Blod, bloddannende organer og immunsystemet (B)

  • Å være HIV smittet påvirker ikke i seg selv arbeidsevnen. Eventuell smitterisiko (via blod) er teoretisk mulig, men utgjør vanligvis ingen begrensning.
  • Sykemelding i 1 uke eller mer kan være nødvendig:
    • Ved feber og nedsatt allmenntilstand
    • Ved behov for avklaring av grad av immundefekt
    • Ved betydelig psykisk reaksjon på diagnosen
  • 1- 2 ukers sykmelding kan være aktuelt ved oppstart av antiviral behandling.
  • Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning.
  • Sykmelding etter individuell vurdering ved kompliserende infeksjon eller annen sykdom sekundært til immundefekt
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.


Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Beskriver ikke kompliserende infeksjon eller annen sykdom sekundært til immundefekt
  • Omfatter primærinfeksjon og nyoppdaget HIV-infeksjon oppdaget ved testing.
  • Å være HIV smittet påvirker ikke i seg selv arbeidsevnen. Eventuell smitterisiko (via blod) er teoretisk mulig, men utgjør vanligvis ingen begrensning.
  • Primærinfeksjon gir eventuelt feber, faryngitt og lymfeknutesvulst samt nedsatt allmenntilstand som kan vare i flere uker. De fleste pasienter er imidlertid uten symptomer og oppdages ved testing eller ved symptomer på immunsvikt.
  • Ved oppstart av antiviral behandling kan arbeidsevnen i noen tilfelle være nedsatt i 1-2 uker
  • Infeksjonen er sterkt stigmatiserende og pasientene har ved diagnose ofte stort behov for veiledning og vurdering av immunforsvaret, og de kan ha behov for sykemelding i en kort periode på grunn av eventuell psykisk reaksjon, redusert allmenntilstanden og/eller under utredningen og oppstart av behandling.

Råd om belastning/ avlastning

Avlastning kan være nødvendig pga:

  • Feber og nedsatt allmenntilstand
  • Ved behov for avklaring av grad av immundefekt
  • Psykiske reaksjoner

Mange med HIV-infeksjon ønsker ikke at det gis informasjon videre til arbeidsgiver som kan virke stigmatiserende

Det er nødvendig med grundig veiledning til pasienten om sykdommen, inkludert informasjon om smittefare, forebygging av smitte og mulighet for kontakt med et ressurssenter.

Arbeid / sykmelding

  • Å være HIV smittet påvirker ikke i seg selv arbeidsevnen. Eventuell smitterisiko (via blod) er teoretisk mulig, men utgjør vanligvis ingen begrensning.
  • Sykemelding i 1 uke eller mer kan være nødvendig:
    • Ved feber og nedsatt allmenntilstand
    • Ved behov for avklaring av grad av immundefekt
    • Ved betydelig psykisk reaksjon på diagnosen
  • 1- 2 ukers sykmelding kan være aktuelt ved oppstart av antiviral behandling.
  • Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning.
  • Sykmelding etter individuell vurdering ved kompliserende infeksjon eller annen sykdom sekundært til immundefekt
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato 23.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 12944
  • sectionId: 9905
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T13:15:33.233
  • updatedDate: 2016-10-31T11:22:16.617
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er sjelden nødvendig. Hos gravide vil jernmangelanemi ved enkelte anledninger kunne bidra til behov for sykmelding
  • Ved hemoglobinnivå over 11 g/100ml vil anemien i seg selv vanligvis ikke være grunn for sykmelding, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig spesielt ved fysisk belastende yrker.
  • Gradert sykmelding bør benyttes for å tilpasse belastning.
  • Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter at hemoglobin er over 11 g/100ml eller 6 uker revurder tilstand og situasjon.


Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten dreier seg om voksne pasienter med uspesifisert jernmangelanemi
  • Jernmangelanemi er en vanlig tilstand der hemoglobinnivået er redusert under 13g/100ml (menn) og 12g/100ml (kvinner) og under 11g/100ml (gravide WHO)
  • Graden av symptomer avgjøres av hvor lavt hemoglobinnivået er og (i større grad) hvor raskt anemien har utviklet seg. Med jerntilskudd blir de fleste bedre i løpet av 4-6 uker. Transfusjon er nesten aldri nødvendig
  • Ved langvarig jernmangelanemi uten bedring av jerntilskudd bør andre og underliggende årsaker til anemien vurderes
  • Det må tas hensyn til individuelle variasjoner i tilstanden ved samme diagnose.

Råd om belastning/ avlastning

  • Fysisk aktivitet anbefales, men fysisk yteevne vil ofte være begrenset i varierende grad
  • Jernmangelanemi oppstår ikke akutt
  • Mange med kronisk jernmangelanemi og lavgradige symptomer vil få bedre fysisk yteevne med behandling
  • Bedring i fysisk yteevne kommer gradvis med behandling
  • Det er individuelle forskjeller i hva som er medisinsk mulig eller tilrådelig aktivitet ved alle diagnoser. Rådene her er generelle.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er sjelden nødvendig. Hos gravide vil jernmangelanemi ved enkelte anledninger kunne bidra til behov for sykmelding
  • Ved hemoglobinnivå over 11 g/100ml vil anemien i seg selv vanligvis ikke være grunn for sykmelding, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig spesielt ved fysisk belastende yrker.
  • Gradert sykmelding bør benyttes for å tilpasse belastning.
  • Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter at hemoglobin er over 11 g/100ml eller 6 uker revurder tilstand og situasjon. Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

  • recommendationId: 13311
  • sectionId: 9905
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-02-16T12:38:49.207
  • updatedDate: 2016-10-31T11:22:16.617
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er sjelden nødvendig.
  • Ved hemoglobinnivå over 11 g/100ml vil anemien i seg selv vanligvis ikke være grunn for sykmelding, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig spesielt ved fysisk belastende yrker.
  • Gradert sykmelding bør benyttes for å tilpasse belastning.
  • Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter at hemoglobin er over 11 g/100ml eller 6 uker revurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten dreier seg om voksne pasienter med B12-/folinsyremangelanemi
  • Anemi ved B12/Folinsyre-vitamin mangel er en vanlig tilstand der hemoglobinnivået er redusert under 13g/100ml (menn) og 12g/100ml (kvinner) og under 11g/100ml (gravide WHO)
  • Graden av symptomer avgjøres av hvor lavt hemoglobinnivået er og (i større grad) hvor raskt anemien har utviklet seg. Med tilskudd blir de fleste bedre i løpet av 4-6 uker. Transfusjon er nesten aldri nødvendig
  • Ved langvarig anemi uten bedring av tilskudd bør andre og underliggende årsaker til anemien vurderes
  • Det må tas hensyn til individuelle variasjoner i tilstanden ved samme diagnose.

Råd om belastning/ avlastning

  • Fysisk aktivitet anbefales, men fysisk yteevne vil ofte være begrenset i varierende grad
  • Anemi på grunn av mangel på B12/folinsyre oppstår ikke akutt
  • Mange med anemi på grunn av lav B12/folinsyre vil få bedre fysisk yteevne med behandling
  • Bedring i fysisk yteevne kommer gradvis med behandling i løpet av 4-6 uker
  • Det er individuelle forskjeller i hva som er medisinsk mulig eller tilrådelig aktivitet ved alle diagnoser. Rådene her er generelle.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er sjelden nødvendig.
  • Ved hemoglobinnivå over 11 g/100ml vil anemien i seg selv vanligvis ikke være grunn for sykmelding, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig spesielt ved fysisk belastende yrker.
  • Gradert sykmelding bør benyttes for å tilpasse belastning.
  • Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter at hemoglobin er over 11 g/100ml eller 6 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

  • recommendationId: 13312
  • sectionId: 9905
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-02-16T12:44:41.587
  • updatedDate: 2016-10-31T11:22:24.917
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er sjelden nødvendig.
  • Ved hemoglobinnivå over 11 g/100ml vil anemien i seg selv vanligvis ikke være grunn for sykmelding, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig spesielt ved fysisk belastende yrker.
  • Gradert sykmelding bør benyttes for å tilpasse belastning.
  • Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter at hemoglobin er over 11 g/100ml eller 6 uker revurder tilstand og situasjon.


Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten dreier seg om voksne pasienter med anemi der mangel på jern, vitamin B12 og folinsyre er utelukket
  • Anemi er en vanlig tilstand der hemoglobinnivået er redusert under 13g/100ml (menn) og 12g/100ml (kvinner) og under 11g/100ml (gravide WHO)
  • Graden av symptomer avgjøres av hvor lavt hemoglobinnivået er og i større grad hvor raskt anemien har oppstått. Anemi er et sykdomstegn og ytterligere diagnostikk bør avdekke underliggende årsak. Transfusjon er sjelden nødvendig
  • Langvarig anemi til tross for korrigert underliggende årsak bør vurderes henvist til spesialist
  • Det må tas hensyn til individuelle variasjoner i tilstanden ved samme diagnose.

Råd om belastning/ avlastning

  • Fysisk aktivitet anbefales, men fysisk yteevne vil være begrenset i varierende grad
  • Anemi på grunn av akutt årsak gir ofte mer symptomer og større begrensninger.
  • Anemi på grunn av kroniske årsaker innebærer kronisk redusert fysisk yteevne. Det er sjelden sykmeldingsgrunn. Vil kunne være yrkesvalgsbegrensende
  • Bedring i fysisk yteevne avhenger av aktuell behandling
  • Det er individuelle forskjeller i hva som er medisinsk mulig eller tilrådelig aktivitet ved alle diagnoser. Rådene her er generelle

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er sjelden nødvendig.
  • Ved hemoglobinnivå over 11 g/100ml vil anemien i seg selv vanligvis ikke være grunn for sykmelding, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig spesielt ved fysisk belastende yrker.
  • Gradert sykmelding bør benyttes for å tilpasse belastning.
  • Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter at hemoglobin er over 11 g/100ml eller 6 uker revurder tilstand og situasjon. Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

  • recommendationId: 13313
  • sectionId: 9905
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-02-16T12:50:53.903
  • updatedDate: 2016-10-31T11:22:16.63
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved sykdom uten allmennsymptomer, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sykdom med allmennsymptomer som feber og nedsatt allmenntilstand.
  • Sykmelding lengre enn 2 uker kan bli nødvendig avhengig av lokalisering, mulig etiologi og behandlingstiltak.
  • Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Beskriver ikke lymfangitt eller akutt/kronisk ikke-spesifikk lymfadenitt i mesenteriet.
  • Beskriver akutt lymfadenitt hvor man finner en eller flere ømme/forstørrede lymfekjertler lokalisert i samme anatomiske område, med mindre enn 6 ukers varighet og med ukjent infeksjonsårsak.
  • Utredning og behandling vil foregå i spesialisthelsetjenesten.
  • Forventet sykdomsvarighet og symptomatologi avhenger av lokalisering og underliggende etiologi.
  • Det vil ofte foreligge feber og påvirket allmenntilstand. Smerter kan forekomme.

Råd om belastning/ avlastning

  • Det kan være nødvendig med hvile og avlastning ved smerter og feber.
  • Inntil eventuell etiologi er avklart, kan smittevernhensyn komme i betraktning.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved sykdom uten allmennsymptomer, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sykdom med allmennsymptomer som feber og nedsatt allmenntilstand.
  • Sykmelding lengre enn 2 uker kan bli nødvendig avhengig av lokalisering, mulig etiologi og behandlingstiltak.
  • Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling og komorbiditet

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13330
  • sectionId: 9905
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-02-23T08:36:13.9
  • updatedDate: 2016-04-20T11:06:34.17
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
  • Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
  • De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid. Det kan derfor være positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
  • Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Det finnes forskjellige lymfomtyper (se eksempelvis Legehåndboken). Her omtales alle under ett.
  • Symptomer ved lymfom er avhengig av utbredelse og type, og kan spenne mellom lite/ingen til betydelig påvirket allmenntilstand.
  • Selve behandlingen, eksempelvis stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
  • Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander påvirker funksjonen.
  • Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
  • Pasienter i lymfomgruppen er under behandling svært infeksjons- og blødningsutsatt pga. pancytopeni. Derfor må fordelene med arbeidsplasskontakt eksempelvis ved gradert sykmelding avveies i forhold til risiko for infeksjon

Råd om belastning/ avlastning

  • Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
  • Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
  • Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
  • Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
  • I denne gruppen pasienter vil det finnes noen som etter behandling er kreftfri, men som har et redusert immunsystem med økt tilbøyelighet for infeksjoner. Det kan være nødvendig å ta hensyn til dette.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
  • Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
  • Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
  • De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
  • Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato 31.10.2016 Versjon 1.0

  • recommendationId: 14308
  • sectionId: 9905
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-10-31T11:13:03.12
  • updatedDate: 2018-02-08T15:30:05.017
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
  • Ved cellegiftbehandling eller strålebehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
  • De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid. Det kan derfor være positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
  • Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Leukemier deles inn i akutte og kroniske, lymfatiske og myelogene.
  • Her omtales alle leukemityper under ett.
  • Leukemier har forskjellig presentasjon og utvikling alt etter type.
  • Symptomer ved leukemi er avhengig av type og alvorlighetsgrad, og kan spenne mellom lite/ingen til betydelig påvirket allmenntilstand.
  • Selve behandlingen, eksempelvis transplantasjon av beinmarg, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
  • Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
  • Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
  • Pasienter med leukemi under behandling er svært infeksjons- og blødningsutsatt pga. pancytopeni. Derfor må fordelene med arbeidsplasskontakt eksempelvis ved gradert sykmelding avveies i forhold til risiko for infeksjon

Råd om belastning/ avlastning

  • Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
  • Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
  • Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
  • Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
  • I denne gruppen pasienter vil det finnes noen som etter behandling er kreftfri, men som har et redusert immunsystem med økt tilbøyelighet for infeksjoner. Det kan være nødvendig å ta hensyn til dette.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
  • Ved cellegiftbehandling eller strålebehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
  • De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid. Det kan derfor være positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
  • Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato 31.10.2016 Versjon 1.0

  • recommendationId: 14309
  • sectionId: 9905
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-10-31T11:18:34.147
  • updatedDate: 2018-02-08T15:30:19.22
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • sectionId: 9905
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-10-28T09:33:48.703
  • updatedDate: 2016-04-06T14:13:25.333
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 1398
  • sortOrder: 1