Følgende grupper defineres som risikogrupper for lungekreft:

  • Personer over 40 a?r som er eller har vært røykere, eller har vært utsatt for passiv røyking. Desto mer man har røkt desto større er risikoen
  • Personer utsatt for eksponering av radongass over tid, spesielt i kombinasjon med røyking
  • Personer som i yrkessammenheng har vært utsatt for asbest, metaller som for eksempel arsenikk, krom og nikkel, ioniserende stra?ling og/eller polysykliske aromatiske hydrokarboner

  • recommendationId: 424
  • sectionId: 57
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:10:39.837
  • updatedDate: 2014-12-15T23:10:39.837
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

Ingen symptomer peker entydig mot lungekreft. Alle symptomene hos lungekreftpasienter kan ogsa? forekomme ved andre sykdommer. Lungekreft mistenkes og bør utredes om ett eller flere av punktene nedenfor er til stede:

  • Hemoptyse (blodig oppspytt)
  • Et eller flere av følgende uforklarlige og vedvarende (over 3 uker) symptomer eller funn:
    • hoste
    • bryst-/skuldersmerter
    • dyspne
    • thorax-funn
    • heshet
    • finger-clubbing
    • vena cava superior-syndrom
    • tilbakevendende luftveisinfeksjoner

Filterfunksjon

Røntgen thorax front og side bør tas i løpet av en virkedag na?r en pasient har symptomer som gir mistanke om lungekreft. Alternativt kan fastlege henvise direkte til CT thorax.

  • recommendationId: 425
  • sectionId: 57
  • sortOrder: 1
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:13:46.433
  • updatedDate: 2014-12-15T23:13:46.433
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

Hvis røntgen thorax eller CT thorax gir mistanke om lungekreft, skal pasienten henvises Pakkeforløp for lungekreft. Dette gjelder ogsa? na?r bilder er tatt pa? annen indikasjon enn symptomer fra lunge/luftveier. Ved fortsatt klinisk mistanke om lungekreft som endret eller uforklarlig dyspnoe og hemoptyse av mer enn en ukes varighet til tross for normale eller uspesifikke funn ved røntgen thorax ma? pasienten enten henvises lungelege for snarlig utredning eller det ma? tas CT thorax-øvre abdomen.

Ogsa? funn av kreftceller forenlig med lungekreft
i vevsprøve tatt i utredning av annen mistenkt sykdom skal lede til henvisning til Pakkeforløp for lungekreft.

Pasienter bør uten a? vente pa? svar pa? røntgen thorax henvises Pakkeforløp for lungekreft ved:

  • Persisterende hemoptyse hos røykere/eks-røykere over 40 a?r
  • Tegn pa? obstruksjon av vena cava superior. Øyeblikkelig hjelp-henvisning bør vurderes
  • recommendationId: 426
  • sectionId: 57
  • sortOrder: 2
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:14:48.643
  • updatedDate: 2014-12-15T23:14:48.643
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

En forutsetning for raskt pakkeforløp er at henvisning fra fastlege eller annen henvisende instans inneholder opplysninger om begrunnet mistanke om lungekreft.

Henvisningen må også inneholde andre relevante opplysninger, som f.eks. bruk av blodfortynnende medikamenter og vesentlig komorbiditet.

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for lungekreft» og sendes elektronisk (klart a? foretrekke) eller telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av henvisning pa? papir (faks eller post).

Henvisningen sendes lokalsykehuset eller nærmeste sykehus med lungemedisinsk kompetanse.

  • recommendationId: 427
  • sectionId: 57
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:15:05.427
  • updatedDate: 2016-08-01T11:43:37.183
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Beslutningen tas av den legen som har sett pasienten og bestilt røntgenundersøkelsen(e).

Avhengig av lokale rutiner kan ogsa? røntgenleger som beskriver suspekte bilder ta beslutningen og ta direkte kontakt med lungemedisiner eller pasientkoordinator pa? lungemedisinsk avdeling. I slike tilfeller ma? ogsa? henvisende lege gis beskjed snarest.

  • recommendationId: 428
  • sectionId: 57
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:15:52.007
  • updatedDate: 2016-08-01T11:43:52.947
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp for lungekreft informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om lungekreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer
  • recommendationId: 429
  • sectionId: 57
  • sortOrder: 5
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:16:26.86
  • updatedDate: 2014-12-15T23:16:26.86
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

Fastlege, avtalespesialist, røntgeninstitutt eller annen lege i primær- eller spesialisthelsetjenesten kan henvise pasienter til Pakkeforløp for lungekreft

i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen skal alltid fa? kopi av henvisningen. Alle henvisninger skal sendes til offentlig sykehus i spesialisthelsetjenesten.

  • recommendationId: 430
  • sectionId: 57
  • sortOrder: 6
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:16:46.91
  • updatedDate: 2014-12-15T23:16:46.91
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

Kode for start av Pakkeforløp for lungekreft skal registreres på dato når:

  1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
  2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
  3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for lungekreft.

Det skal registreres:

KodeKodebeskrivelse
A26AStart pakkeforløp – henvisning mottatt
  • recommendationId: 431
  • sectionId: 57
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:17:36.733
  • updatedDate: 2016-07-22T11:31:44.383
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild
ForløpsbeskrivelseForløpstid
Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling7 kalenderdager
  • recommendationId: 480
  • sectionId: 57
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-18T12:07:47.547
  • updatedDate: 2015-04-30T14:18:39.06
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild
  • sectionId: 57
  • guidelineId: 9
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-09-25T12:16:30.327
  • updatedDate: 2016-08-01T11:43:56.867
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild
  • sortOrder: 1

Først skal utredningen avklare om pasienten har en malign sykdom eller ikke.

Det bør tidlig avgjøres om tilstanden mest sannsynlig er begrenset eller utbredt, og vurderes om behandlingen skal ha kurativ eller palliativ ma?lsetning. Ved åpenbar palliativ tilstand bør undersøkelsene begrenses. Ved potensiell kurativ tilstand ma? utredningen være tilstrekkelig omfattende for å avklare histologisk diagnose, utbredelse, helsetilstand og forutsetninger og muligheter for videre behandling.

Utredningsforløpet kan innebære gjentagelse av inkonklusive undersøkelser, eller nye undersøkelser pa? bakgrunn av resultat fra andre rutinemessige undersøkelser som ny biopsi av uventede PET-funn.

Utredningsprosessen i detaljer

Det videre utredningsforløp kan skjematisk inndeles i to hovedkategorier:

  • Sentralt beliggende svulster:
    • Bronkoskopi med biopsering/na?le- og/eller børstecytologi
    • Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS) med transbronkial na?leaspirasjon (TBNA) og/eller endoskopisk ultralydundersøkelse (EUS) fra øsofagus med finna?lsaspirasjon (FNA)
    • Eventuelt mediastinoskopi med biopsi avtumor
  • Perifert beliggende lungesvulster/pleuravæske/fjernmetastaser:
    • Bildeveiledet na?lebiopsi og/eller aspirasjonscytologi (CT/UL-veiledet)
    • Pleurapunksjon med cytologi

Ytterligere supplerende undersøkelser

  • Vurdering av spredning til lymfeknuter i mediastinum omfatter en rekke alternative og eventuelt supplerende undersøkelser:
    • Endobronkial ultralydundersøkelse med transbronkial na?leaspirasjon og/eller endoskopisk ultralydundersøkelse fra øsofagus med finna?lsaspirasjon
    • Mediastinoskopi
  • Vurdering av eventuelle metastaser til binyre, lever, hjerne og andre organ:
    • Transkutan na?lebiopsi av leverlesjon
    • Flerfase CT, eventuelt MR av binyre
    • MR/scintigrafi/biopsi av beinlesjon
    • MR, eventuelt CT av hjerne
  • Pasienter som vurderes for kurativ behandling, klinisk stadium I-III:
    • Utvidet lungefunksjonsundersøkelse, gangtest, kardiopulmonal belastningstest, eventuelt kardiologisk vurdering
    • PET-CT

Enhver solitær potensiell metastatisk lesjon som kan fa? terapeutisk konsekvens anbefales avklart med cytologisk/histologisk metode, subsidiært med annen bildediagnostikk for a? styrke eller redusere mistanken om metastase.

Noen pasienter har uavklarte røntgenfunn av typen knute og/eller subsolid knute. Disse krever som oftest en vente-og-se-tilnærming som beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram for lungekreft. Hvis slike pasienter er inkludert i Pakkeforløp for lungekreft, kan de tas ut av pakkeforløpet med koding av Pakkeforløp slutt. Man kan sa? pa? et senere tidspunkt ta pasienten inn i et nytt Pakkeforløp for lungekreft hvis knuten har vist tegn til malignitet pa? oppfølgende CT-bilder.

Histologisk og/eller cytologisk diagnose har stor betydning for behandlingsvalg og danner grunnlag for individualisert behandling. Det er derfor av stor viktighet a? tilstrebe endelig histologisk diagnose hos alle før behandlingsbeslutning.

Patologi i utredningsforløpet

Morfologisk svar pa?:

  • Biopsier merket som cito: 4 kalenderdager
  • Cytologi merket som cito: 2 kalenderdager
  • Tilleggsundersøkelser som EGFR og ALK vil ta lengre tid, men bør være avklart innen 8 kalenderdager etter at morfologisk svar foreligger
  • recommendationId: 432
  • sectionId: 58
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:29:43.72
  • updatedDate: 2016-07-22T11:55:24.187
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Under utredning av lungekreft kan det tilkomme komplikasjoner. De fleste komplikasjonene er sjeldne og/eller ikke alvorlige.

Noen komplikasjoner:

  • Allergisk reaksjon pa? kontrastmiddel ved CT/ MR-undersøkelser
  • Pneumothorax under lungebiopsier, blødninger fra luftveier etter biopsi-taking
  • Respirasjonsproblemer etter bronkoskopi
  • Infeksjoner etter bronkoskopi
  • Forverrelse av hjertesykdom ved bronkoskopi
  • recommendationId: 433
  • sectionId: 58
  • sortOrder: 1
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:30:38.727
  • updatedDate: 2014-12-15T23:30:38.727
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

Funn av kreft ved biopsi er basis for diagnostikk. Endelig diagnose og stadieinndeling fastsettes etter at svar fra alle adekvate radiologiske undersøkelser samt histologiske/cytologiske prøvesvar foreligger. Fastsettelse av diagnose og behandlingsbeslutning skal gjøres i MDT-møte.

  • recommendationId: 434
  • sectionId: 58
  • sortOrder: 2
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:31:01.88
  • updatedDate: 2014-12-15T23:31:01.88
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

Informasjon og veiledning om røykeslutt skal gis alle pasienter som fa?r pa?vist lungekreft og røyker. Dette er viktig for a? redusere behandlingskomplikasjoner og risiko for nye svulster. Ogsa? pasienter som ikke fa?r pa?vist lungekreft bør gis informasjon og veiledning om røykeslutt for forebygging av fremtidig røykerelaterte lungesykdommer.


  • recommendationId: 435
  • sectionId: 58
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:31:40.397
  • updatedDate: 2016-08-01T11:46:01.57
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Ved første samtale hos lungespesialist orienteres pasienten og eventuelt pa?rørende om det videre ut- redningsforløp. Lungemedisiner vil, etter avsluttet utredning og etter beslutning i MDT-møte, informere pasienten og eventuelt pa?rørende om sykdomssitua- sjonen. Det skal gis informasjon om krefttype,

a?rsak, utbredelse og, hvis pasienten ønsker det, prognose. Videre gis informasjon om anbefalt behandling, slik at pasienten sammen med sine pa?rørende kan ta beslutning og gi informert samt- ykke til videre behandling. Hvis mulig bør pasienten ogsa? fa? utlevert skriftlig informasjon om planlagt behandling. Pasienten informeres ogsa? om hvor vedkommende kan ta kontakt ved eventuelle spørsma?l etter informasjonssamtalen.

  • recommendationId: 436
  • sectionId: 58
  • sortOrder: 4
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:32:02.747
  • updatedDate: 2014-12-15T23:32:02.747
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

Beslutning om anbefalt behandling tas primært i et tverrfaglig møte/MDT-møte, men kan unntaksvis tas uten et slikt tverrfaglig møte. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

  • recommendationId: 437
  • sectionId: 58
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:32:26.67
  • updatedDate: 2017-02-28T12:32:10.717
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: Kajafjell

Anbefalt behandling besluttes i fellesskap ved tverrfaglig møte/MDT-møte. Endelig beslutning om behandling tas av lege i samra?d med pasienten.

  • recommendationId: 438
  • sectionId: 58
  • sortOrder: 6
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:32:47.563
  • updatedDate: 2014-12-15T23:32:47.563
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

Utredning start

Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for galleveiskreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være:

a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) eller

b) oppmøte hos avtalespesialist

Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer.

Det skal registreres:

KodeKodebeskrivelse
A26SUtredning start – første fremmøte


Overføring til helseforetak/sykehus

Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes:

KodeKodebeskrivelse
A26OOverført til et annet helseforetak/sykehus

Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. Koden skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus.

Klinisk beslutning

Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller det er påvist kreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder:

KodeKodebeskrivelse
A26CKKlinisk beslutning – Pa?vist lungekreft og behandling besluttet
A26CMKlinisk beslutning – Påvist eller mistanke om annen kreftsykdom
A26CAKlinisk beslutning – Pa?vist eller mistanke om annen sykdom enn kreft
A26CIKlinisk beslutning – Ikke pa?vist sykdom

Registrering skjer fortrinnsvis når endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

  • recommendationId: 439
  • sectionId: 58
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:35:30.067
  • updatedDate: 2017-02-28T09:54:08.337
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: Kajafjell
ForløpsbeskrivelseForløpstid
Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) 21 kalenderdager
  • recommendationId: 440
  • sectionId: 58
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:36:15.223
  • updatedDate: 2015-06-08T15:59:07.95
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 58
  • guidelineId: 9
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-09-25T12:16:56.667
  • updatedDate: 2016-08-01T11:46:05.063
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild
  • sortOrder: 2

Generelt om lungekreft

Det diagnostiseres a?rlig rundt 2900 nye lungekreft- tilfeller. I 2012 fikk henholdsvis 1600 menn og 1300 kvinner diagnosen. 85-90 prosent av alle som fa?r lungekreft er eller har vært dagligrøykere, men ogsa? av-og-til-røykere og aldri-røykere kan rammes. Lungekreft er vanligst i aldersgruppen 50-80 a?r med en topp rundt 65 a?r.

Prognosen er ikke god. Fem a?rs relativ overlevelse er 19 prosent for kvinner og 13 prosent for menn. Moderne behandling har gitt noe bedre prognose enn tidligere.

Nasjonalt handlingsprogram

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft utgis av Helsedirektoratet.

Forløpskoordinering

Koordinering av pasientforløpet skal sikre effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelse- tjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasient og involverte instanser. Lungelege vil være den som formelt starter Pakkeforløp for lungekreft, og har en sentral rolle i koordinering mot andre spesialister etter behov.

Det tverrfaglige/multidisiplinære team (MDT)

Alle sykehus som behandler lungekreft skal ha regelmessige tverrfaglige beslutningsmøter. Pa? møter hvor lungekirurgi vurderes bør lungemedi- siner, thoraxkirurg, onkolog, radiolog, patolog, nukleærmedisiner samt forløpskoordinator delta.

Møtene sikrer kvalitetskontroll av utredning og kirurgisk behandling samt planlegging av videre etterbehandling.

Informasjon og dialog med pasienten

Ma?let er at pasient og pa?rørende opplever god informasjon, involvering, medvirkning og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand til a? medvirke, involveres pa?rørende eller utpekt verge.

Kommunikasjon med pasient og pa?rørende skal i alle sammenhenger baseres pa? respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje pa? en hensynsfull ma?te og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som for eksempel alder, sosiale situasjon, spra?k, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pa?rørende.

I den utstrekning pasienten ønsker det skal pa?- rørende involveres gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme pa? at pa?rørende ogsa? kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til.

Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pa?rørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Tolketjeneste benyttes ved behov.

Sykehusene skal, i samarbeid med aktuelle pasientforeninger, legge til rette for samtaler med godkjente likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pa?rørende ønsker dette.

Flytskjema

  • sectionId: 1332
  • guidelineId: 9
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:04:47.763
  • updatedDate: 2016-09-06T10:04:24.46
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Lungekreft behandles med kirurgi, stra?lebehandling eller kjemoterapi, enten alene eller i ulike kombinasjoner. Sykdomsutbredelse, vevstype samt pasientens allmenntilstand og eventuell annen samtidig sykdom avgjør valg av behandling. Det skilles mellom ikke-sma?cellet og sma?cellet lunge- kreft. Rundt 20 prosent av pasientene har sa? lite utbredt sykdom at potensielt kurativ kirurgi er mulig. Dette er sjelden aktuelt ved sma?cellet vevstype.

Stadium I er liten lungetumor, <5 cm, uten spredning til lymfeknuter.
Ved stadium II er primærsvulsten større og/eller det er spredning til lymfeknuter nær primærsvulst. Ved stadium III er det enten spredning til lymfeknuter

i brystskilleveggen eller svulsten har vokst inn i omkringliggende strukturer. Ved stadium IV er fjernmetastaser pa?vist.

  • recommendationId: 441
  • sectionId: 1333
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:39:07.82
  • updatedDate: 2016-08-01T11:47:01.917
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Stadium I/II

Pasienten tilbys kirurgi dersom det er teknisk og medisinsk mulig. Etter operasjonen vil pasienter under 70 a?r og i stadium II ha nytte av kjemoterapi. Ved mulighet for gjenværende kreftvev, anbefales stra?lebehandling postoperativt. Samtidig hjerte- sykdom eller annen lungesykdom kan føre til at pasienten ikke vil ta?le operasjon. Da er kurativ stra?lebehandling aktuelt.

Stadium III

Ved lokalavansert sykdom er kirurgi som regel ikke et alternativ grunnet innvekst i mediastinale strukturer og/eller kirurgisk utilgjengelige lymfe- knutemetastaser i mediastinum. Ved gode prognostiske faktorer skal det gis kurativ stra?le- behandling, vanligvis i kombinasjon med kjemoterapi. I spesielle tilfeller kan kjemoterapi og stra?lebehandling gis for a? forsøke a? gjøre svulsten operabel. Ved da?rlige prognostiske faktorer tilbys pasienten palliativ behandling, i form av stra?lebehandling eller kjemoterapi.

Stadium IV

Ved metastatisk sykdom skal pasienten tilbys palliativ behandling med stra?lebehandling eller kjemoterapi. Ved spesifikke mutasjoner er tablettbasert ma?lrettet behandling aktuelt. Ved sterkt redusert allmenntilstand bør kun lindrende behandling tilbys. Hjernemetastaser ved ikke-sma?cellet lungekreft skal stra?lebehandles.

  • recommendationId: 442
  • sectionId: 1333
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:39:46.88
  • updatedDate: 2016-08-01T11:47:28.813
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Begrenset sykdom, SCLC-LD

Behandles med kjemoterapi kombinert med stra?lebehandling. Ved sma? svulster skal kirurgi vurderes. Hjernemetastaser ved sma?cellet lungekreft forekommer hyppig, og kan forebygges med stra?lebehandling mot hjernen.

Utbredt sykdom, SCLC-ED

Vanligvis gis palliativ kjemoterapi. Ved symptom- givende metastaser kan stra?lebehandling gis. Ogsa? ved utbredt sykdom kan det være aktuelt med fore- byggende stra?lebehandling mot hjernen. Erkjente hjernemetastaser ved sma?cellet lungekreft vil ofte respondere pa? kjemoterapi.

  • recommendationId: 443
  • sectionId: 1333
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:40:25.703
  • updatedDate: 2016-08-01T11:47:46.4
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

De vanligste akutte tilstandene som krever onkologisk behandling er:

  • Kompresjon av luftveiene
  • Vena cava superior syndrom
  • Truende tverrsnittlesjoner

Behandling med høydose steroider skal igangsettes raskt, og tumorreduktiv stra?lebehandling startes innen ett døgn etter symptomstart. Ved tidligere ubehandlet intrathorakal sykdom med sma?cellet histologi startes kjemoterapi, ellers skal stra?lebehandling igangsettes som øyeblikkelig hjelp.

  • recommendationId: 444
  • sectionId: 1333
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:41:30.14
  • updatedDate: 2016-08-01T11:48:08.06
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Pasienter med lungekreft vil ofte ha symptomer fra luftveiene, enten fora?rsaket av svulsten, infeksjoner eller underliggende lungesykdom. Disse plagene vil ofte bli mer fremtredende i livets sluttfase.

Det foreligger ofte primært vekttap, og ernærings- stimulerende tiltak skal vurderes og tilbys gjennom hele pasientforløpet.

Kombineres optimal bruk av analgetika med stra?lebehandling og kjemoterapi, eventuelt også invasive analgetiske metoder, kan man i dag nesten alltid oppna? tilfredsstillende smertelindring.

Kvalme og oppkast kan forekomme ba?de ved langtkommet lungekreft og etter tumorrettet behandling. Dette kan behandles med moderne antiemetika.

A?ndenød er vanlig i alle faser av lungekreft. Behandling vil kunne besta? av:

  • Ekstern stra?lebehandling
  • Kjemoterapi
  • Steroider
  • Endobronkial stra?le-, laser- og/eller stentbehandling
  • Tapping av pleuravæske
  • Transfusjon
  • Beroligende medikamenter
  • Smertestillende medikamenter
Pa?rørendes behov for informasjon skal ogsa? imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.
  • recommendationId: 445
  • sectionId: 1333
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:42:22.29
  • updatedDate: 2016-08-01T11:49:01.24
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Etter kirurgi

Kirurgiske komplikasjoner kan være blødning under operasjon, luftlekkasje eller bronkopleural fistel postoperativt eller infeksjoner senere i forløpet. De vanligste kroniske komplikasjoner er redusert lungefunksjon og smerter. Graden av lungefunksjonstap er avhengig av hvilket inngrep som er gjort.

Opptil 55 prosent kan oppleve kroniske post-thora- kotomismerter inntil 18-24 ma?neder etter reseksjonen. Graden av tidlig postoperativ smerte kan predikere risikoen for kronisk smerte.

Etter stra?lebehandling

Kan ramme lunger, hud, spiserør, ryggmarg eller muskulatur. Mer sjeldent er skader pa? hjertesekk og hjerte. Skadene kan være akutte og kroniske. Akutte bivirkninger er ofte forbiga?ende og inntrer som oftest 4-12 uker etter oppstart stra?lebehandling. Disse behandles med steroider.

Kroniske bivirkninger oppsta?r gjerne etter 3-24 ma?neder hos rundt a?tte prosent av pasientene, og representerer ofte en irreversibel lungeskade.

Etter kjemoterapi

De fleste bivirkninger oppsta?r under pa?ga?ende behandling. Et unntak er perifer nevropati som følge av vinkaalkaloider og taxaner samt oto- og nefrotoksisitet ved cisplatinbehandling. Kjemoterapiregimer som brukes ved lungekreft gir i stor grad bivirkninger som kvalme, oppkast, diare, obstipasjon, lever- og nyrepa?virkning samt benmargsdepresjon, som kan lede til livstruende infeksjoner. De nyere ma?lrettede behandlingsformer gir i mindre grad benmargspa?virkning, men gir typisk hudbesvær og mage-tarmproblematikk.

  • recommendationId: 446
  • sectionId: 1333
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:43:17
  • updatedDate: 2016-08-01T11:49:48.833
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling sa? tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen. Fysisk opptrening, inkludert lungefysioterapi, bør vurderes igangsatt tidlig.

  • recommendationId: 447
  • sectionId: 1333
  • sortOrder: 6
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:43:45.973
  • updatedDate: 2014-12-15T23:43:45.973
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

Na?r alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert i MDT-møter, skal det gjennomføres en samtale med pasienten og eventuelt pa?rørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, og pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes. Pasienten oppfordres til a? ha en pa?rørende/ledsager med til samtalen.

  • recommendationId: 448
  • sectionId: 1333
  • sortOrder: 7
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:44:14.06
  • updatedDate: 2014-12-15T23:44:14.06
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: toranders

Ansvarlig for et kirurgisk behandlingsforløp er thoraxkirurgisk avdeling, mens ansvaret for onkologisk behandlingsforløp er i onkologisk eller lungemedisinsk avdeling.

  • recommendationId: 450
  • sectionId: 1333
  • sortOrder: 9
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:44:46.913
  • updatedDate: 2016-08-01T11:51:18.733
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Na?r beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. Pa? første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder ba?de om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overva?king uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes pa? dato for samtale med pasienten.

Følgende koder skal benyttes:

KodeKodebeskrivelse
A26FKBehandling start – Kirurgisk behandling
A26FMBehandling start – Medikamentell behandling
A26FS Behandling start – Stra?lebehandling
A26FLBehandling start – Symptomlindrende behandling
A26FOBehandling start – Overva?king uten behandling
A26FIBehandling start – Ingen behandling

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

KodeKodebeskrivelse
A26XAvslutning av pakkeforløp

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for lungekreft avbrytes.

  • recommendationId: 451
  • sectionId: 1333
  • sortOrder: 10
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:48:14.357
  • updatedDate: 2017-02-28T09:56:25.63
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: Kajafjell
ForløpsbeskrivelseBehandlingForløpstid
Fra avsluttet utredning til start behandlingKirurgisk behandling 14 kalenderdager
Fra avsluttet utredning til start behandling Medikamentell behandling 7 kalenderdager
Fra avsluttet utredning til start behandling Stra?lebehandling 14 kalenderdager
  • recommendationId: 452
  • sectionId: 1333
  • sortOrder: 11
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:49:48.673
  • updatedDate: 2015-04-30T14:21:13.713
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild
  • sectionId: 1333
  • guidelineId: 9
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:05:32.93
  • updatedDate: 2016-08-01T11:51:32.193
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild
  • sortOrder: 3

Ved planlegging av kontroller etter initial behandling for lungekreft bør det skilles mellom pasienter som fa?r kurativ behandling og pasienter som fa?r palliativ behandling. Det vises til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft for ytterligere informasjon.

Pasienter som har gjennomga?tt kurativ behandling:

Forutsetningen for at man følger pasienter videre med henblikk pa? residiv eller ny tumor er at pasienten er aktuell for ytterligere potensiell kurativ behandling. Postoperativ lungefunksjon, alder og pasientens ønske og funksjonsniva? er viktige elementer som ma? vektlegges na?r videre kontroller planlegges.

Forslag til kontroller etter kurativ behandling for pasienter som kan gjennomga? ny behandling:

En ma?ned etter avsluttet kurativ behandling:

  • Sykehistorie og klinisk undersøkelse
  • Røntgen thorax
  • Eventuelt CT ca 6 uker etter avsluttet thorakal strålebehandling

6, 12, 18 og 24 ma?neder etter avsluttet kurativ behandling:

  • Sykehistorie og klinisk undersøkelse
  • CT thorax/øvre abdomen med intravenøs kontrast

3, 4 og 5 a?r:

  • Sykehistorie og klinisk undersøkelse
  • CT thorax lavdose uten intravenøs kontrast

Kontrollene bør gjennomføres ved lungemedisinsk eller onkologisk avdeling. Pasientene skal informeres om mulige symptomer og oppfordres til a? ta kontakt ved nye symptomer eller forverring.

Pasienter som mottar palliativ behandling:

Ved kontroll etter palliativ behandling er ma?let god symptomlindring og rask henvisning til sykehus na?r det er pa?krevd. Pasienter som har fa?tt initial palliativ behandling bør følges med henblikk pa? behandlingskomplikasjoner, responsevaluering samt vurdering av fortsatt symptomlindrende behandling. Hvilke undersøkelser som bør gjøres og tidspunkt for kontroller ma? tilpasses den enkelte pasient etter tilstand og stadium. Etter initial kjemoterapi bør det gjøres CT-thorax/øvre abdomen for a? vurdere respons av behandlingen. Videre bør det ogsa? tas CT-thorax/øvre abdomen underveis i behandling med enkelte kjemoterapeutika og behandling med ma?lrettede medikamenter.

Kontrollene kan utføres i spesialisthelsetjenesten, eventuelt i primærhelsetjenesten for pasienter der dette er mer hensiktsmessig. Rutinemessige røntgenundersøkelser og blodprøver hos fastlegen er ikke indisert, med unntak av pasienter under pa?ga?ende kjemoterapi.

  • recommendationId: 453
  • sectionId: 1334
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-16T08:42:06.413
  • updatedDate: 2016-08-01T11:52:31.907
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pa?rørende forberedes pasienten pa? hva han/hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor pasienten kan henvende seg med problemer. Pasient og pa?rørende orienteres om kontrollopplegg, hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres, samt tidsforløp.

Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske og eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppsta? etter kreftbehandling.

Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Ved mistanke om tilbakefall hos pasient som har gjennomga?tt kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges.

Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten pa? dette tidspunkt.

Pasienten skal være informert om behandlingsmuligheter som foreligger ba?de na?r det gjelder onkologisk behandling og tiltak for a? lindre plager.

  • recommendationId: 454
  • sectionId: 1334
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-16T08:43:11.36
  • updatedDate: 2016-07-29T12:11:12.54
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Lungemedisinsk eller onkologisk avdeling har ansvaret for kontrollforløp etter initial kurativ behandling. Ved palliativ behandling kan videre oppfølging eventuelt gjøres i primærhelsetjenesten etter en første kontroll ved onkologisk eller lungemedisinsk avdeling. Spesialisthelsetjenesten bør følge pasienten sa? lenge det fortsatt pa?ga?r tumor- rettet behandling.

  • recommendationId: 455
  • sectionId: 1334
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-16T08:43:32.52
  • updatedDate: 2016-08-01T11:52:55.323
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Mistanke om tilbakefall av sykdom etter tidligere gjennomført kurativ behandling kan oppsta? ba?de ved kontroll pa? sykehus og ved oppfølging/kontakt hos fastlege.

Ved mistanke om tilbakefall henvises pasienten til nytt Pakkeforløp for lungekreft. Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere lungekreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. Sykehuset skal iverksette utredning og behandling etter retningslinjer skissert i de nasjonale handlingsprogram og med de tidsfrister som er beskrevet i det aktuelle Pakkeforløp for kreft.

  • recommendationId: 456
  • sectionId: 1334
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-16T08:44:05.167
  • updatedDate: 2016-07-29T12:09:54.267
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Kirurgi

De vanligste komplikasjoner etter lungereseksjoner er i akutt fase blant annet infeksjoner og behandles etter vanlige retningslinjer. Senere følgetilstander kan være redusert lungefunksjon og kroniske smerter. Her vil optimalisering av eventuelt tidligere kjent lungesykdom være viktig, samt god tidlig smertelindring etter inngrepet.

Videre vil en tidlig rehabilitering etter kirurgi være viktig for noen. Dette kan eventuelt gi en raskere bedring i funksjonsniva?et etter inngrepet.

Stra?lebehandling

Akutt stra?lepneumonitt inntrer typisk 4-12 uker etter oppstart stra?lebehandling, og kan ofte behand- les vellykket med steroider. Sen stra?lepneumonitt
i fibrotisk fase oppsta?r gjerne etter 3-24 ma?neder, og representerer derimot ofte en irreversibel lungeskade.

Kjemoterapi:

De fleste bivirkninger av kjemoterapi inntrer under pa?ga?ende behandling (kvalme, redusert allmenn- tilstand, midlertidig sviktende beinmargsfunksjon), og er forbiga?ende. Noen fa? kan oppleve tap av nervefunksjoner, samt redusert hørsel- og nyrefunksjon.

For ytterligere informasjon vises til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagno- stikk, behandling og oppfølging av lungekreft.

  • recommendationId: 457
  • sectionId: 1334
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-16T08:44:47.167
  • updatedDate: 2016-08-01T11:53:28.94
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild


Tilbud om informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner vurderes individuelt.

Vurdere tilbud om fysisk aktivitet.

  • recommendationId: 14099
  • sectionId: 1334
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-07-22T12:04:53.56
  • updatedDate: 2016-07-22T12:54:44.767
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: borghild

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter.

Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.

  • recommendationId: 14100
  • sectionId: 1334
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-07-22T12:05:33.31
  • updatedDate: 2016-07-22T12:54:36.047
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: borghild
  • sectionId: 1334
  • guidelineId: 9
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:05:48.733
  • updatedDate: 2016-08-01T11:54:00.137
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild
  • sortOrder: 4

Tabellen viser forløpstidene i pakkeforløpet.

Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven §2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester.

ForløpsbeskrivelseForløpstider
Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling7 kalenderdager
Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas)21 kalenderdager
Fra avsluttet utredning til start behandlingKirurgisk behandling14 kalenderdager
Fra avsluttet utredning til start behandlingMedikamentell behandling7 kalenderdager
Fra avsluttet utredning til start behandlingStrålebehandling14 kalenderdager
Fra henvisning mottatt til start behandlingKirurgisk behandling42 kalenderdager
Fra henvisning mottatt til start behandlingMedikamentell behandling35 kalenderdager
Fra henvisning mottatt til start behandlingStrålebehandling42 kalenderdager
  • sectionId: 1335
  • guidelineId: 9
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:05:57.89
  • updatedDate: 2016-07-22T12:06:49.043
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild
  • sortOrder: 5

Kode for start av Pakkeforløp for lungekreft skal registreres på dato når:

  1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
  2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
  3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for lungekreft.

Det skal registreres:

KodeKodebeskrivelse
A26AStart pakkeforløp – henvisning mottatt
  • recommendationId: 458
  • sectionId: 1336
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-16T08:56:15.013
  • updatedDate: 2016-07-22T11:39:23.063
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for lungekreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være:

a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) eller

b) oppmøte hos avtalespesialist

Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer.

Det skal registreres:

KodeKodebeskrivelse
A26SUtredning start - første fremmøte
  • recommendationId: 459
  • sectionId: 1336
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-16T08:57:33.36
  • updatedDate: 2016-07-22T11:37:36.057
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild

Når utredningen er ferdig og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller der det er påvist lungekreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder:

KodeKodebeskrivelse
A26CKKlinisk beslutning – Pa?vist kreft i lunge og behandling besluttet
A26CMKlinisk beslutning – Påvist eller mistanke om annen kreftsykdom
A26CAKlinisk beslutning – Pa?vist eller mistanke om annen sykdom enn kreft
A26CIKlinisk beslutning – Ikke pa?vist sykdom

Registrering skjer fortrinnsvis når endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

  • recommendationId: 461
  • sectionId: 1336
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-16T08:59:28.96
  • updatedDate: 2017-02-28T09:57:14.197
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: Kajafjell

Na?r beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløps- tider. Pa? første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder ba?de om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overva?king uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes pa? dato for samtale med pasienten.

Følgende koder skal benyttes:

A26FKBehandling start – Kirurgisk behandling
A26FMBehandling start – Medikamentell behandling
A26FSBehandling start – Stra?lebehandling
A26FLBehandling start – Symptomlindrende behandling
A26FOBehandling start – Overva?king uten behandling
A26FIBehandling start – Ingen behandling
  • recommendationId: 462
  • sectionId: 1336
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-16T09:02:13.247
  • updatedDate: 2017-06-02T08:02:17.94
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: Kajafjell

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

KodeKodebeskrivelse
A26XAvslutning av pakkeforløp

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for lungekreft avbrytes.

  • recommendationId: 463
  • sectionId: 1336
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-16T09:19:30.507
  • updatedDate: 2017-02-28T10:49:51.94
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: Kajafjell

Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes:

KodeKodebeskrivelse
A26OOverført til et annet helseforetak/sykehus

Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. Koden skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus.

  • recommendationId: 2119
  • sectionId: 1336
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-04-16T08:32:20.487
  • updatedDate: 2016-07-22T12:07:38.217
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: borghild
  • sectionId: 1336
  • guidelineId: 9
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-15T23:06:07.82
  • updatedDate: 2016-07-22T12:11:43.417
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: borghild
  • sortOrder: 6