Svangerskap, fødsel og familieplanlegging (W)

  • Sykmelding er som regel ikke nødvendig.
  • Kynnere en del av et normalt svangerskap og er ikke farlig, men en må vurdere det totale symptombildet.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Basert på konsensus

Medisinske forhold

  • Også kalt for Braxton Hicks kontraksjoner. Dette er en normaltilstand og det er ikke holdepunkter for at dette fører til for tidlig fødsel. Tilstanden må skilles fra premature rier.
  • Kynnere er uregelmessige, kortvarige sammentrekninger i livmor uten blødning og oppleves som regel ikke direkte som smertefulle.
  • Kan starte tidlig i svangerskapet, spesielt hos flergangs gravide.
  • Plagene kan øke med svangerskapslengde og intensiveres ofte ved fysisk og psykisk stress, mens symptomene ofte avtar ved ro. Funksjonen kan være nedsatt på grunn av ubehag og engstelse for komplikasjoner i svangerskapet, men tilstanden er ufarlig. Kynnere kan være et symptom på UVI og infeksjoner i underlivet. Ved forløp der tiltakene ikke hjelper eller der det er forverring av symptomer bør pasienten undersøkes av gynekolog.

Råd om belastning/ avlastning

  • En kan leve normalt. Hvis funksjonen føles påvirket kan kvinnen tilpasse belastningen selv om dette ikke har prognostisk betydning for svangerskapet. Ved økende plager bør pasienten vurderes på nytt med henblikk på andre diagnoser som eksempelvis premature rier.

Arbeid / sykmelding

  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Sykmelding er som regel ikke nødvendig.
  • Kynnere en del av et normalt svangerskap og er ikke farlig, men en må vurdere det totale symptombildet.

Versjon

Dato: 10.11.15 Versjon 1.0

  • recommendationId: 11822
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-10-16T12:56:17.21
  • updatedDate: 2016-08-04T13:37:11.26
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis funksjonen er god nok og/eller arbeidet kan tilrettelegges, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Kort gradert sykmelding kan være nødvendig ved moderat påvirkning, avhengig av belastning i jobbsituasjon.
  • Som første tiltak i forhold til sykmelding er avventende sykmelding et alternativ.
  • Behovet for sykmelding vil variere sterkt og vurderes individuelt og løpende. Ved sterkt nedsatt funksjon vil noen ha behov for sykmelding til fødselspermisjon.
  • Reisetilskudd kan vurderes for å minske belastning.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Smerter fra bekkenet (iliosakralleddene og/eller symfysen) som oppstår under svangerskap eller rett etter fødsel, og hvor ingen annen årsak til smerter kan påvises. Bekkenleddsmerter kommer som en følge av normale fysiologiske prosesser under svangerskap og oppleves av ca. halvparten av alle gravide. For noen vil det føre til betydelige smerter og nedsatt funksjon. De fleste blir symptomfrie i løpet av 2-3 måneder etter fødsel. Under 10 % rapporterer problemer lenge etter fødsel.

Råd om belastning/ avlastning

  • Variert og tilpasset fysisk aktivitet er positivt. Mange gravide vil være redde for aktivitet, fordi de forventer å bli verre. Derfor er det viktig å utfordre eventuelle unngåelsesstrategier og ønske om passivitet. Mestringsmekanismer må støttes. Det kan dreie seg om egenkontroll, mulighet for pauser o.l.
  • Hjelpemidler kan vurderes og få betydning for funksjonsnivået.
  • Medfører tilstanden gangvansker godtgjøres utgifter til fysikalsk behandling.
  • Behovet for avlastning er avhengig av styrken av smertene.

Arbeid / sykmelding.

  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis funksjonen er god nok og/eller arbeidet kan tilrettelegges.
  • Kort gradert sykmelding kan være nødvendig ved moderat påvirkning, avhengig av belastning i jobbsituasjon.
  • Som første tiltak i forhold til sykmelding er avventende sykmelding et alternativ.
  • Behovet for sykmelding vil variere sterkt og vurderes individuelt og løpende. Ved sterkt nedsatt funksjon vil noen ha behov for sykmelding til fødselspermisjon.
  • Reisetilskudd kan vurderes for å minske belastningen.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i fødselshjelp"
  • Juel, N G, "Svangerskapsrelaterte bekkenplager". Tidsskr. Nor. Legeforen. 2010; 130:2107.
  • Stuge, B, "Diagnostikk og behandling av bekkeleddsplager". Tidsskr. Nor. Legeforen. 2010; 130: 2141-5147.
  • Stafne S N et al, "Does regular exercise during pregnancy influence lumbopelvic pain? A randomized controlled trial". Acta Obstetrica et Gynecologica Scandinavia 2012; 91:552-559.
  • recommendationId: 12910
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T11:25:04.027
  • updatedDate: 2016-08-04T13:36:15.817
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Full sykmelding inntil bedring av tilstand og funksjon. Lengden og graden på en sykmelding må deretter vurderes løpende.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • 1 % av kvinner med svangerskapskvalme har mer alvorlig forløp av vedvarende kvalme, brekninger og oppkast som krever medisinsk behandling. Hyppigst forekommende mellom 4-9 svangerskapsuke. 10 – 20 % har symptomer etter 16 uke.
  • Funksjonen er sterkt nedsatt og innleggelse kan ofte være indisert.
  • «PUQE score» – kan være et godt verktøy til å vurdere tilstanden.
  • Se egen tekst for svangerskapskvalme (W05)

Råd om belastning/ avlastning

  • Dette er en alvorlig tilstand som krever avlastning og ikke sjeldent sykehusbehandling.
  • Den gravid bør være oppmerksom på hva som provoserer kvalme og begrense disse påvirkningene (f.eks lukter).
  • Viktig å sette av tid til hyppige måltider.

Arbeid / sykmelding

  • Full sykmelding inntil bedring av tilstand og funksjon. Lengden og graden på en sykmelding må deretter vurderes løpende
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i fødselshjelp"
  • recommendationId: 12911
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T11:27:04.153
  • updatedDate: 2017-05-18T15:01:23.523
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis arbeidskravene er slik at pasienten kan følge de medisinske råd om tilpassing/avlastning, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • 1- 4 uker med gradert sykmelding som førstevalg kan bli nødvendig hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses.
  • Som første tiltak i forhold til sykmelding er avventende sykmelding et alternativ.
  • Ved behov for lengre sykmelding enn 8 uker bør en revurdere situasjonen.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Dette dreier seg om kvalme i tidlig svangerskap som regel første trimester. Oppleves av 90% av gravide med varierende funksjonsnedsettelse. Tilstanden ledsages ofte av tretthet. Tilstanden er ufarlig, men ca 1 % har mer alvorlig forløp (hyperemesis gravidarum)
  • «PUQE» (Pregnancy-Unique Quantification of Emesis and Nausea) - er et godt verktøy for å vurdere tilstanden fortløpende.

Råd om belastning/ avlastning

  • Den gravid bør være oppmerksom på hva som provoserer kvalme og begrense disse påvirkningene (f.eks lukter).
  • Viktig å sette av tid til hyppige måltider.
  • Den gravide kan trygges på at dette ikke er en farlig tilstand for fosteret.
  • Det kan være nødvendig å begrense aktiviteten på de tidspunkter av døgnet hvor kvalmen er på sitt verste.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis arbeidskravene er slik at pasienten kan følge de medisinske råd om tilpassing/avlastning, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • 1- 4 uker med gradert sykmelding kan bli nødvendig vis arbeidskravene ikke kan tilpasses.
  • Som første tiltak i forhold til sykmelding er avventende sykmelding et alternativ.
  • Ved behov for lengre sykmelding enn 8 uker bør en revurdere situasjonen (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i fødselshjelp"
  • recommendationId: 12912
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T11:30:39.373
  • updatedDate: 2017-05-12T08:49:00.047
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • Full sykmelding så lenge det er nødvendig ved alvorlige og kompliserte forløp. Lengden og graden på en sykmelding må vurderes fortløpende og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
  • Sykmelding er ikke nødvendig ved normal svangerskapsutvikling og god funksjon – ved denne tilstanden forutsetter dette spesialistvurdering. Tett oppfølging er som regel hensiktsmessig.
  • Sykmelding inntil fødselspermisjonen kan være nødvendig ved kompliserte forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Krever diagnostikk i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Kan være helt ufarlig som lettblødende cervix eller cervixpolypp. En blødning kan også skyldes tilstander som vil ha en betydning for videre oppfølging og behandling i svangerskapet, eksempelvis forliggende placenta, løsning av placenta eller tegningsblødninger. Sjeldnere tilstander er cervicitt, vaginalinfeksjon eller livmorhalskreft.
  • Sykehistorien, fysisk undersøkelse, ultralyd for å fastsette placentas lokalisasjon og en kort observasjonsperiode vil vanligvis være nok til å skille mindre fra alvorlige tilfeller av vaginal blødning sent i svangerskapet.

Råd om belastning/ avlastning

  • Dersom det er normal utvikling av svangerskapet og kvinnen er i god allmenntilstand vil det som regel være hensiktsmessig å fortsette med fysisk aktivitet.
  • Aktivitetsnivå besluttes i samråd med spesialisthelsetjenesten.

Arbeid / sykmelding

  • Full sykmelding så lenge det er nødvendig ved alvorlige og kompliserte forløp. Lengden og graden på en sykmelding må vurderes fortløpende og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
  • Sykmelding er ikke nødvendig ved normal svangerskapsutvikling og god funksjon – ved denne tilstanden forutsetter dette spesialistvurdering. Tett oppfølging er som regel hensiktsmessig.
  • Sykmelding inntil fødselspermisjonen kan være nødvendig ved kompliserte forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i fødselshjelp"
  • recommendationId: 12914
  • sectionId: 2484
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T11:50:02.213
  • updatedDate: 2016-08-04T13:33:14.24
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Det finnes ikke holdepunkter for at sykmelding bedrer prognosen for svangerskapet ved smertefrie småblødninger uten sikker årsak.
  • Blødning kan føre til emosjonelle reaksjoner. Situasjonen må derfor vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Denne teksten handler om blødninger i første trimester uten sikker årsak. Det finnes egne tekster om abort og ektopisk svangerskap (linke).
  • 20-40% av alle graviditeter har smertefri vaginal blødning i første trimester. Mange ganger finner man ingen sikker årsak til blødningen.
  • Årsaker til blødning kan vare: spontan abort, ektopisk graviditet, polypp, patologi i cervix, uterus eller vagina.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ingen holdepunkter for at det trengs spesielle råd om belastning/avlastning ved smertefrie og små vaginale blødninger.
  • Normal aktivitet kan anbefales.

Arbeid / sykmelding

  • Det finnes ikke holdepunkter for at sykmelding bedrer prognosen for svangerskapet ved smertefrie småblødninger uten sikker årsak.
  • Blødning kan føre til emosjonelle reaksjoner. Situasjonen må derfor vurderes individuelt
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

  • recommendationId: 12915
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T11:52:50.077
  • updatedDate: 2016-08-04T13:34:11.117
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er som regel ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Kynnere en del av et normalt svangerskap og er ikke farlig, men en må vurdere det totale symptombildet.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Også kalt for Braxton Hicks kontraksjoner. Dette er en normaltilstand og det er ikke holdepunkter for at dette fører til for tidlig fødsel. Tilstanden må skilles fra premature rier.
  • Kynnere er uregelmessige, kortvarige sammentrekninger i livmor uten blødning og oppleves som regel ikke direkte som smertefulle.
  • Kan starte tidlig i svangerskapet, spesielt hos flergangs gravide.
  • Plagene kan øke med svangerskapslengde og intensiveres ofte ved fysisk og psykisk stress, mens symptomene ofte avtar ved ro. Funksjonen kan være nedsatt på grunn av ubehag og engstelse for komplikasjoner i svangerskapet, men tilstanden er ufarlig. Kynnere kan være et symptom på UVI og infeksjoner i underlivet. Ved forløp der tiltakene ikke hjelper eller der det er forverring av symptomer bør pasienten undersøkes av gynekolog.

Råd om belastning/ avlastning

  • En kan leve normalt. Hvis funksjonen føles påvirket kan kvinnen tilpasse belastningen selv om dette ikke har prognostisk betydning for svangerskapet.
  • Ved økende plager bør pasienten vurderes på nytt med henblikk på andre diagnoser som eksempelvis premature rier.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er som regel ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Kynnere en del av et normalt svangerskap og er ikke farlig, men en må vurdere det totale symptombildet.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 10.11.15 Versjon 1.0

  • recommendationId: 12920
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T12:04:14.837
  • updatedDate: 2016-08-04T13:37:53.757
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Tett oppfølging hos spesialisthelsetjenesten - risikosvangerskap.
  • Full sykmelding inntil bedring eller fødselspermisjon ved tegn på sykdomsutvikling. Sykmelding bestemmes i samråd med spesialisthelsetjenesten.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Preeklampsi det samme som svangerskapshypertenjon med tillegg av proteinuri. Kliniske symptomer kan være epigastriesmerter, kraftig hodepine, uvelhet, cerebrale symptomer, raskt økende ødemer og lungeødem.
  • Andre alvorlige komplikasjoner som krever akutt innleggelse:
  • HELLP syndrom: hemolyse, eleveted liver enzymes, low platelets
  • Eklampsi er generelle kramper under svangerskapet med tillegg av preeklampsi/hypertensjon.

Råd om belastning/ avlastning

  • Det er nødvendig med full avlastning ved tegn på sykdomsutvikling.

Arbeid / sykmelding

  • Tett oppfølging hos spesialisthelsetjenesten - risikosvangerskap.
  • Full sykmelding inntil bedring eller forløsning ved tegn på sykdomsutvikling. Sykmelding bestemmes i samråd med spesialisthelsetjenesten.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i fødselshjelp"
  • Dansk Selskab for Obstetrik og Gynækologi (DSOG). www.gynobsguideline.dk
  • recommendationId: 12924
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 9
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T12:14:33.397
  • updatedDate: 2016-10-31T10:20:53.117
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis pasienten ønsker å arbeide.
  • 1-3 dagers sykmelding eller egenmelding er ofte nødvendig etter aborten, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Emosjonelle reaksjoner kan forlenge sykmeldingsbehovet. Førstevalg bør være gradert sykmelding
  • Ved behov for sykmelding lenger enn 1 uke, revurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Deles i selvbestemt abort t.o.m. uke 12 og nemdbehandling f.o.m uke 13. Provoserte aborter deles inn i medisinske og kirurgiske.
  • Medikamentell abort kan i utgangspunktet tilbys til alle som ønsker svangerskapsavbrudd, mens kirurgisk abort utføres frem til uke 12.
  • Ved medikamentell abort gis det medisin dag 1 på sykehuset, mens medisiner på dag 3 kan tas hjemme frem til ca uke 9. Aborten skjer på dag 3, vanligvis i løpet av 3- 6 timer, kjennetegnes av takvise magesmerter/rier og kraftig blødning. Vanlig forløp kjennetegnes av avtagende blødning i 1-4 uker.
  • Ved kirurgisk abort utføres det vanligvis en vakumaspirasjon fra uterus som dagkirurgisk inngrep. Det er vanlig å ha mindre blødninger i noen dager etter inngrepet.
  • Ved provosert abort etter uke 12 legges kvinnen inn og standard metode er medikamentell.
  • Komplikasjoner er infeksjon, vedvarende blødning og smerter samt psykiske reaksjoner.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved selvbestemt medikamentell abort: Dag 1-3, vanlig aktivitet. På abortdagen skal kvinnen avlastes.
  • Kirurgisk abort: Som regel kun nødvendig med avlasting på abortdagen.
  • Pasienten tilpasser aktivitet til symptomene. Ingen spesielle krav til avlastning ved ukompliserte forløp, men det er store forskjeller i psykiske reaksjoner.
  • Nemdbehandlet abort vurderes individuelt.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis pasienten ønsker å arbeide.
  • 1-3 dagers sykmelding eller egenmelding er ofte nødvendig etter aborten, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Emosjonelle reaksjoner kan forlenge sykmeldingsbehovet. Førstevalg bør være gradert sykmelding
  • Ved behov for sykmelding lenger enn 1 uke, revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass) og eventuelle negative konsekvenser av fortsatt sykefravær.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i generell gynekologi 2009"
  • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • recommendationId: 12926
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 11
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T12:18:06.423
  • updatedDate: 2016-10-31T10:20:53.223
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er ikke nødvendig ved normal svangerskapsutvikling og god funksjon, men tett oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten om oppfølging og sykmeldingsbehov.
  • Full sykmelding så lenge det er nødvendig ved alvorlige og kompliserte forløp. Lengden og graden på en sykmelding må vurderes fortløpende og i samråd med spesialisthelsetjenesten.
  • Sykmelding inntil fødselspermisjonen kan være nødvendig ved kompliserte forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Krever oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Omfatter flere tilstander.
  • Rusmisbruk -Kjente maternelle sykdommer/tilstander –Diabetes -Overvekt -Tidligere preterm fødsel -Tidligere dødfødsel og intrauterin fosterdød –Svangerskapsforgiftning, eklampsi -Intrahepatisk svangerskapskolestase, -Placnta previa, Tvilling- flersvangerskap.

Råd om belastning/ avlastning

  • Viktig med individuell vurdering og oppfølging som preges av kontinuitet og samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
  • Dersom det er normal utvikling av svangerskapet og kvinnen er i god allmenntilstand vil det som regel være hensiktsmessig å fortsette med fysisk aktivitet.
  • Tilstander med symptomer som blødninger, smerter, forkortning av cervix < 25mm, forverring av kvinnens opprinnelige tilstand eller ustabil tilstand krever avlastning fra en del fysisk aktivitet.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er ikke nødvendig ved normal svangerskapsutvikling og god funksjon, men tett oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten om oppfølging og sykmeldingsbehov.
  • Full sykmelding så lenge det er nødvendig ved alvorlige og kompliserte forløp. Lengden og graden på en sykmelding må vurderes fortløpende og i samråd med spesialisthelsetjenesten.
  • Sykmelding inntil fødselspermisjonen kan være nødvendig ved kompliserte forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i generell gynekologi 2009"
  • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • Griebel CP, Halvorsen J, Golemon TB, Day AA. Management of spontaneous abortion. Am Fam Physician 2005; 72: 1243-50. AFP
  • Everett C. Incidence and outcome of bleeding before the 20th week of pregnancy: prospective study from general practice. BMJ 1997; 315: 32-4. BMJ
  • The American College of Obstetricians and Gynecologists.Practice bulletin no. 150: Early pregnancy loss. Obstet Gynecol 2015 May; 125:1258. PMID: 25932865 PubMed
  • recommendationId: 12927
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 12
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T12:19:15.84
  • updatedDate: 2016-10-31T10:20:55.693
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis pasienten ønsker å arbeide.
  • 1-3 dagers sykmelding eller egenmelding er ofte nødvendig etter aborten, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Emosjonelle reaksjoner kan forlenge sykmeldingsbehovet. Førstevalg bør være gradert sykmelding
  • Ved behov for sykmelding lenger enn 1 uke, revurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • WHOs grense for fødselsstatistikk er 22 fullgåtte uker eller fødselsvekt 500 gram. I praksis er en abort at avsluttet svangerskap før denne grensen. Man skiller mellom tidlig- og senabort, før og etter uke 12.
  • 4 av 5 spontanaborter skjer i første trimester.
  • Følgene av en abort blir som regel større jo lengre svangerskapet har kommet. Ved senabort er det mere vanlig med større blødninger, smerter og psykisk belasting, samt lengre oppfølging.
  • Ved inkomplett abort (inkludert missed abortion) er det et dødt foster/svangerskapsrester igjen i uterinhulen som enten skal tømmes spontant eller ved hjelp av medisinsk/kirurgisk tiltak.
  • Funksjonen kan være nedsatt på grunn av blødning, smerter og eventuelle psykiske reaksjoner.
  • Komplikasjoner er eksempelvis infeksjoner, blødning, smerter og psykiske følgereaksjoner.

Råd om belastning/ avlastning

  • Pasienten tilpasser aktivitet til symptomene. Ingen spesielle krav til avlastning ved ukompliserte forløp, men det er store forskjeller i psykiske reaksjoner.
  • Ved senabort er avlastning som regel nødvendig, vurderes individuelt.
  • For alle typer abort gjelder det at psykiske reaksjoner må tas med i vurderingen av belastning.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis pasienten ønsker å arbeide.
  • 1-3 dagers sykmelding eller egenmelding er ofte nødvendig etter aborten, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Emosjonelle reaksjoner kan forlenge sykmeldingsbehovet. Førstevalg bør være gradert sykmelding
  • Ved behov for sykmelding lenger enn 1 uke, revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanse

  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i generell gynekologi 2009"
  • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • Griebel CP, Halvorsen J, Golemon TB, Day AA. Management of spontaneous abortion. Am Fam Physician 2005; 72: 1243-50. AFP
  • Everett C. Incidence and outcome of bleeding before the 20th week of pregnancy: prospective study from general practice. BMJ 1997; 315: 32-4. BMJ
  • The American College of Obstetricians and Gynecologists.Practice bulletin no. 150: Early pregnancy loss. Obstet Gynecol 2015 May; 125:1258. PMID: 25932865 PubMed
  • recommendationId: 12929
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 10
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T12:23:48.637
  • updatedDate: 2016-10-31T10:20:53.177
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig hvis tilstanden og arbeidskravene er forenelige, eventuelt etter tilpasning av oppgaver. Aktivitet og arbeid virker vanligvis positivt på blodsukkerreguleringen, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding i en periode kan være nødvendig ved
    • opplæring,
    • vanskelig regulerbare blodsukker
    • kompliserende tilleggsproblemer som reduserer funksjon eller øker risiko
    • utfordrende arbeidskrav (eksempelvis nattarbeid og uregelmessig arbeidstid) som ikke kan tilpasses.
  • Lengden og graden på en sykmelding må vurderes løpende i lys av at arbeidsnærvær og aktivitet i utgangspunktet er positivt.
  • Gradert sykmelding er et godt alternativ der hvor sykmelding er nødvendig

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten omhandler svangerskapsdiabetes, en type diabetes som oppstår i svangerskapet og vanligvis normaliseres etter fødsel. Type 1 eller 2 diabetes i svangerskapet omtales i egen tekst. «Diabetes i svangerskap». Forekomsten er om lag 1 av 100 svangerskap. Jo tidligere debut, dess større mulighet for klinisk betydning i svangerskapet. Det er et mål å holde blodsukker mellom 4-8 gjennom døgnet. Kvinner med svangerskapsdiabetes kan gå til termin og føde vaginalt. Perorale antidiabetika og Insulin kan være aktuell behandling.

Råd om belastning/ avlastning

  • Variert og normal aktivitet. Fysisk aktivitet er bra for blodsukkeret. Skiftarbeid eller arbeid som vanskeliggjør en regelmessig måltids- og døgnrytme kan forverre blodsukkerreguleringen og skape utfordringer der hvor det behandles med insulin.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig hvis tilstanden og arbeidskravene er forenelige, eventuelt etter tilpasning av oppgaver. Aktivitet og arbeid virker vanligvis positivt på blodsukkerreguleringen, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding i en periode kan være nødvendig ved
    • opplæring
    • vanskelig regulerbare blodsukkekompliserende tilleggsproblemer som reduserer funksjon eller øker risiko
    • utfordrende arbeidskrav (eksempelvis nattarbeid og uregelmessig arbeidstid) som ikke kan tilpasses.
  • Lengden og graden på en sykmelding må vurderes løpende i lys av at arbeidsnærvær og aktivitet i utgangspunktet er positivt.
  • Gradert sykmelding er et godt alternativ der hvor sykmelding er nødvendig
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

  • recommendationId: 12930
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 14
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T12:25:11.663
  • updatedDate: 2016-10-31T10:20:55.913
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, hvis arbeidskravene kan tilpasses, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Gradert sykmelding i en periode kan være nødvendig dersom arbeidskravene ikke kan tilpasses.
  • Avventende sykmelding kan benyttes som første tiltak for å få i gang en tilrettelegging
  • Normale svangerskapsplager gir ikke rett til sykmelding, hvor grensen går må vurderes ved skjønn.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Svangerskapet innebærer en øket belastning på en kvinnes kropp og det er kjent at hormonelle forandringer, særlig i første trimester, kan føre til øket tretthet/søvnbehov.
  • Her er det store individuelle variasjoner. De fleste vil være mest trette de første tre månedene, for så å finne tilbake til et akseptabelt energinivå.
  • Senere i svangerskapet vil det ofte dreie seg om søvnvansker direkte knyttet til stor mage, bekkenleddsplager og hyppig vannlating. Hos mange blir totalbelastningen stor i en ellers travel hverdag. Ansvar for andre småbarn kan også hindre hvile. Stadig avbrutt søvn kan føre til uttalt slitenhet på dagtid.
  • Somatiske tilleggsdiagnoser som anemi, hypothyreose og andre tilstander som kan føre til tretthet må utelukkes hvis slitenheten/ trettheten er svært uttalt.

Råd om belastning/ avlastning

  • Kvinnen kan beroliges med at tilstanden er ufarlig og ikke skadelig for fosteret.
  • Det kan bli nødvendig med delvis avlastning over kortere perioder.
  • Kartlegging av familiesituasjon, mulighet for tilrettelegging på jobben og grad av tretthet/ slitenhet vil avgjøre hvor høy avlastningen bør være.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, hvis arbeidskravene kan tilpasses, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Gradert sykmelding i en periode kan være nødvendig dersom arbeidskravene ikke kan tilpasses.
  • Avventende sykmelding kan benyttes som første tiltak for å få i gang en tilrettelegging
  • Normale svangerskapsplager gir ikke rett til sykmelding, hvor grensen går må vurderes ved skjønn.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 10.11.15 Versjon 1.0

  • recommendationId: 12931
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 15
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T12:26:38.837
  • updatedDate: 2016-10-31T10:20:55.787
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Aktivitet tilpasset til den enkelte gravide er vanligvis positivt også ved svangerskap med mer enn ett barn.
  • Gradert sykmelding er et godt virkemiddel for å tilpasse aktivitet. Som første tiltak kan avventende sykmelding benyttes
  • Fra 28 svangerskapsuke er det vanlig å tilby eller anbefale avlastning i form av sykmelding ved tvilling- eller flersvangerskap, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Full sykmelding inntil fødselspermisjonen er vanligvis nødvendig ved unormalt forløp med økt risiko, eller tegn til sykdomsutvikling hos mor eller foster. Skal følges opp av spesialisthelsetjenesten..
  • Ved tvillingsvangerskap skjer forløsning vanligvis senest i uke 38, og fødselspermisjonen starter tre uker før forløsning.
  • Fra 22 svangerskapsuke er tvillingsvangerskap en godkjent sykdomsdiagnose i folketrygdloven. I ICPC kan en benytte W84 og skrive Tvilling (trilling, firling, femling, x-ling)svangerskap som tekst. Før uke 22 må andre sykdomsdiagnoser brukes ved sykmelding.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Graviditet med to fostre som inndeles etter genetikk, en- og toeggede, samt etter morkaketype.
  • Det er viktig å avgjøre hva slags morkakedeling tvillingene har før uke 15, grunnet økt hyppighet av misdannelser og komplikasjoner hos de med felles morkake.
  • Tvillingsvangerskap medfører generelt hyppigere komplikasjoner hos både mor og barn.
  • Hos mor er det økt risiko for spontanabort, hyperemesis gravidarum, svangerskapsforgiftning, hypertensjon, gestasjonell diabetes, gestasjonell cholestase, preterm fødsel, postpartum depresjon.

Råd om belastning/ avlastning

  • Det er positivt med fysisk aktivitet ved normal svangerskapsutvikling.
  • Generelt tilpasses aktiviteten til den enkelte gravides tilstand etter individuell vurdering.
  • Det er ikke vanlig å anbefale sengeleie med mindre tilstanden gjør det nødvendig.

Arbeid / sykmelding.

  • Aktivitet tilpasset til den enkelte gravide er vanligvis positivt også ved svangerskap med mer enn ett barn.
  • Gradert sykmelding er et godt virkemiddel for å tilpasse aktivitet. Som første tiltak kan avventende sykmelding benyttes
  • Fra 28 svangerskapsuke er det vanlig å tilby eller anbefale avlastning i form av sykmelding ved tvilling- eller flersvangerskap.
  • Full sykmelding inntil fødselspermisjonen er vanligvis nødvendig ved unormalt forløp med økt risiko, eller tegn til sykdomsutvikling hos mor eller foster. Skal følges opp av spesialisthelsetjenesten..
  • Ved tvillingsvangerskap skjer forløsning vanligvis senest i uke 38, og fødselspermisjonen starter tre uker før forløsning.
  • Fra 22 svangerskapsuke er tvilling og flersvangerskap en godkjent sykdomsdiagnose i folketrygdloven. I ICPC kan en benytte W84 og skrive Tvilling (trilling, firling, femling, x-ling)svangerskap som tekst. Før uke 22 må andre sykdomsdiagnoser brukes ved sykmelding.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i fødselshjelp"
  • Dansk Selskab for Obstetrik og Gynækologi (DSOG). www.gynobsguideline.dk
  • recommendationId: 12932
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 13
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T12:29:16.183
  • updatedDate: 2016-10-31T10:20:53.287
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • 1-7 dager sykmelding eventuelt egenmelding er tilrådelig.
  • Inntil 2 ukers sykmelding kan være nødvendig hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses og kvinnen er operert eller har et komplisert forløp (anemi, smerter, psykisk reaksjon eller infeksjon).
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Alle tilstander vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen.

Medisinske forhold

  • Gjelder ca 1 -2 % av alle graviditeter, de fleste i egglederne (97%), resten andre steder i buken (eggstokker, bukhulen) og i livmoren (livmorhals, tubehjørne, sectioarr).
  • I akutt fase gir tilstanden smerter og blødning som kan være så stor at den gir anemi.
  • Tilstanden kan behandles på forskjellig måte:
    • Kirurgisk (laparoskopi eventuelt laparotomi)
    • Medisinsk (metotrexat event mifepriston)
    • Avvente spontan regress
  • Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet anemi, urinretensjon, urinveisinfeksjon, hematom, annen infeksjon og blodpropp.

Råd om belastning/ avlastning

  • Viktig med profylaktisk smertelindring og aktiv mobilisering. Aktivitet trappes opp etter pasientens opplevelse av smerte og ubehag.

Arbeid / sykmelding.

  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • 1-7 dager sykmelding eventuelt egenmelding er tilrådelig.
  • Inntil 2 ukers sykmelding kan være nødvendig hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses og kvinnen er operert eller har et komplisert forløp (anemi, smerter, psykisk reaksjon eller infeksjon).
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Versjon

Dato: 11.04.16 Versjon 1.0

  • recommendationId: 14128
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-08-04T10:36:56.553
  • updatedDate: 2016-10-31T10:20:55.693
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
  • Ved cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
  • Nesten alle pasienter med morkakekreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
  • Ved avansert kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Disse krefttypene er sjeldne og skiller seg biologisk og klinisk fra andre kreftformer utgående fra livmoren.
  • Denne krefttypen kalles også trofoblastsykdom
  • Prognosen er god, sykdommen kan nesten alltid helbredes ved cellegift, også ved spredning til andre deler av kroppen.
  • Kreft i morkaka har konsekvenser for fysisk og psykisk helse, og medfører ofte tidkrevende oppfølging og behandling.
  • Graden av sykdom og cellegiftbehandlingen påvirker funksjonsevnen.
  • Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom. Sykdommens forløp kan variere, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

  • Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
  • Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
  • Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
  • Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
  • Store operative inngrep gir behov for avlastning i flere uker etterpå.
  • Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
  • Ved cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
  • Nesten alle pasienter med morkakekreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
  • Ved avansert kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 14302
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-10-31T10:19:28.377
  • updatedDate: 2018-02-08T15:25:48.297
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten

Generelt om sykmelding ved graviditet

To faktorer har vist seg å være viktige for å redusere sykefraværet hos gravide:

  • At den gravide forstår at det er like trygt å være på jobb som hjemme ved de fleste svangerskapsplager og -symptomer.
  • At den gravide får tilrettelagte oppgaver når det er nødvendig.

Sykmelding?

  • Vanlige svangerskapsplager gir ikke rett til sykepenger, men komplikasjoner og symptomer utover vanlige svangerskapsplager kan gi rett til sykmelding. Vurdere om folketrygdens sykdomsvilkår er oppfylt.
  • Når sykmelding er nødvendig er avventende og gradert sykmelding førstevalg, samt at den gravide har rett på å få vurdert tilrettelegging.
  • Det finnes ingen holdepunkter for at sykmelding bedrer prognosen for svangerskapet ved blødning i første trimester, ved kynnere eller kvalme. Diagnosespesifikke anbefalinger: Svangerskap, fødsel og familieplanlegging.
  • Smerter i korsrygg og bekken er de vanligste årsakene til sykmelding hos gravide. Å være i tilpasset aktivitet ved bekkenplager og/eller lave korsryggsmerter øker imidlertid ikke risikoen for at kvinnen får langvarige plager. Diagnosespesifikke anbefalinger: Svangerskap, fødsel og familieplanlegging.
  • Tvillingsvangerskap anses å være sykmeldingsgrunn etter uke 22 dersom det er nødvendig og hensiktsmessig å sykmelde. Tvillinggravide skal ikke automatisk sykmeldes etter uke 22. Arbeidsgiver kan få refundert sykepenger i arbeidsgiverperioden (etter søknad). Kryss av i sykmeldingen for at sykdommen er svangerskapsrelatert. Bruk om mulig en W-kode (ICPC) og O-koder (ICD-10).
  • Den gravide tar ut fødselspermisjon 3 uker før beregnet termin. Det er ikke nødvendig å sykmelde lenger enn dette.
  • Ved fosterskadelig arbeid kan den gravide ha rett på svangerskapspenger. Den gravide sykmeldes ikke.

Tilrettelegging for gravide

Ved å være i arbeid opprettholder den gravide kontakt med arbeidsplassen sin lengst mulig, noe som også kan gjøre det lettere å komme tilbake i jobb etter permisjon. Fortell den gravide allerede ved første svangerskapskontroll at hun bør få vurdert tilrettelegging av arbeidet når det er nødvendig. Arbeidsgivers kjennskap til graviditeten og ventet nedkomst er nødvendig for å tilrettelegge arbeidet optimalt. Den gravide kan selv etterspørre tilrettelegging, men du kan bistå og støtte i prosessen.

  • Er det noen spesielle arbeidsoppgaver hun ikke greier eller burde unngå av forebyggende grunner? Er det noen arbeidsoppgaver hun tror kan bli problematiske senere? Be vedkommende snakke med sin leder så tidlig som mulig, for å være best mulig forberedt. Å ha en plan om tilrettelegging er et godt alternativ til sykmelding – og blir det nødvendig med en gradert sykmelding, er forberedelsene gjort.
  • Snakk om totalbelastning, hvile og trening, om summen av belastninger privat og i arbeid? Hvis partner eller andre pårørende kan avlaste på «hjemmefronten», vil det frigjøre tid til å hvile og trene – og trolig forebygge sykmelding.
  • Er sykmelding nødvendig, vil gradert sykmelding kunne gi mulighet for tilrettelegging av både arbeidstid og -oppgaver om du gir innspill om dette i sykmeldingen.

Fosterskadelig arbeidsmiljø

Gravide arbeidstakere har rett til å bli beskyttet mot forplantningsskader etter forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø som er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Denne forskriften pålegger arbeidsgiver å kartlegge risiko for forplantningsskader ved arbeidsmiljøpåvirkninger i graviditet eller ved amming. Arbeidsgiver skal omplassere så langt det er mulig. Der hvor det er dokumentert forplantningsskadelig (fosterskadelig) arbeidsmiljø og omplassering ikke er mulig, kan den gravide kreve svangerskapspenger. Hun skal ikke sykmeldes.

Lege eller jordmor har ansvaret for å melde fra om fosterskadelige påvirkninger i pasientens arbeid. Se graviditet og arbeidsmiljø (arbeidstilsynet.no).

Er den gravide redd for at hun utsettes for fosterskade, og du etter beste skjønn finner det mulig, fyll ut skjema 474B og be pasienten ta kontakt med sin arbeidsgiver umiddelbart. Skriv hva du vurderer å være mulig fosterskadelig.

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å ha oversikten over hva som er fosterskadelig på egen arbeidsplass. Du kan eventuelt sende et utfylt skjema 474B til arbeidsgiver og reise spørsmålet om mulig fosterskadelig arbeidsmiljø.

Hvis omplassering/tilrettelegging ikke lar seg gjøre, kan det være mulig å få innvilget svangerskapspenger for denne perioden hvis det er en risiko for skade av fosteret.

Den gravides plager (uten samtidig fosterskadelig påvirkning) gir ikke rett til svangerskapspenger, men hun kan få tilrettelegging

Samarbeid med jordmor: Mange steder er svangerskapskontrollen nettopp et samarbeid mellom jordmor og lege. Jordmor har ikke rett til å sykmelde, men kan melde om fosterskadelig arbeid. Lag samarbeidsrutiner med henblikk på spørsmål om sykmelding.

Samarbeid med bedriftshelsetjenesten: Hvis den gravides arbeidsplass er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, kan deres kompetanse brukes i spørsmål om fosterskadelig arbeid eller kompliserte tilretteleggingsspørsmål.

Arbeidsgivers fritak fra å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden

Dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke NAV om at folketrygden refunderer utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Du må angi i sykmeldingen at sykdommen er svangerskapsrelatert. Dette framkommer ikke i arbeidsgivers utskrift.

Du har ellers ingen rolle i arbeidsgivers søknad om fritak for sykepenger. Det kreves ikke legeopplysninger ut over det som er nevnt ovenfor.

  • sectionId: 11031
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-11-28T12:14:42.253
  • updatedDate: 2016-12-07T08:23:47.697
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 2484
  • sectionId: 2484
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-05T11:39:16.68
  • updatedDate: 2016-04-26T09:22:27.947
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 1398
  • sortOrder: 13