Nervesystemet (N)

  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved isolerte sensoriske symptomer, såfremt arbeidskravene er slik at pasienten kan følge de medisinske råd om tilpassing/avlastning.
  • Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning, pasienten bør unngå aktiviteter som forsterker symptomer.
  • Ved motoriske utfall bør sykmelding vurderes for å redusere risiko for varige skader.
  • 2 ukers sykmelding er vanlig etter operasjon, men pasienten må avlaste etter kirurgens anbefaling.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Teksten beskriver symptomer ved antatt mekanisk påvirkning av medianus-nerven i håndledd-nivå.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Symptomer kan variere i varighet og intensitet med lange, symptomfrie perioder.
    • Tilstanden kan være selvbegrensende.
    • Ved tilbakevendende og økende plager bør nevrofysiologisk utredning gjennomføres, for å verifisere diagnosen.
  • Variasjon i forløp. Man skiller mellom:
    • Ikke operert carpal tunnel syndrom med kun sensoriske symptomer
    • Ikke operert carpal tunnel syndrom med motoriske utfall
    • carpal tunnel syndrom, postoperativt

Råd om belastning/ avlastning

  • Unngå aktiviteter som provoserer symptomer.
  • Håndleddsstøtte om natten kan være nyttig.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved isolerte sensoriske symptomer, såfremt arbeidskravene er slik at pasienten kan følge de medisinske råd om tilpassing/avlastning.
  • Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning, pasienten bør unngå aktiviteter som forsterker symptomer.
  • Ved motoriske utfall bør sykmelding vurderes for å redusere risiko for varige skader.
  • 2 ukers sykmelding er vanlig etter operasjon, men pasienten må avlaste etter kirurgens anbefaling.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

  • recommendationId: 11830
  • sectionId: 2483
  • sortOrder: 17
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-10-16T14:36:53.123
  • updatedDate: 2016-08-04T13:22:15.113
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er ikke nødvendig ved god anfallskontroll og hvor tilstanden og arbeidskravene er forenlige, eventuelt etter tilpasning av oppgaver, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Kortvarig sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig etter anfall
  • Inntil 2 ukers sykmelding er vanligvis nødvendig under epilepsiutredning.
  • Sykmelding inntil bedring av tilstand og funksjon ved alvorlige og kompliserte forløp eksempelvis hyppige anfall eller kognitiv svikt pga medisinbivirkninger samt ved medikamentinnstillinger.
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten omhandler første gangs krampeanfall og diagnostiserte epilepsitilstander
  • Krampeanfall har ofte ukjent årsak. Andre vanlige årsaker er medfødte hjerneskader, cerebrovaskulære tilstander, hodeskader.
  • Epilepsi omfatter et vidt spekter av anfallsformer som skyldes cerebrale funksjonsforstyrrelser. Inndeles i generaliserte og fokale former, med eller uten bevissthetsforstyrrelse.

Råd om belastning/ avlastning

  • Anfallsutløsende faktorer kan være uregelmessig livsførsel, søvnmangel, alkoholinntak.
  • Pasienter med dårlig anfallskontroll bør ikke være i situasjoner der eventuelle anfall kan føre til risiko for skade.
  • Ved god anfallskontroll er det vanligvis ikke behov for spesiell tilpassing på arbeidsplassen.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er ikke nødvendig ved god anfallskontroll og hvor tilstanden og arbeidskravene er forenlige, eventuelt etter tilpasning av oppgaver.
  • Kortvarig sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig etter anfall
  • Inntil 2 ukers sykmelding er vanligvis nødvendig under epilepsiutredning.
  • Sykmelding inntil bedring av tilstand og funksjon ved alvorlige og kompliserte forløp eksempelvis hyppige anfall eller kognitiv svikt pga medisinbivirkninger samt ved medikamentinnstillinger.
  • Epilepsi/epileptiske anfall /krampeanfall av ukjent årsak kan medføre tap av nødvendige sertifikater/godkjenninger (yrkessjåfører, togførere og flygere). Arbeidsrettede tiltak er nødvendig, omplassering eller omskolering til annet arbeid.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 12852
  • sectionId: 2483
  • sortOrder: 12
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-03T14:19:50.247
  • updatedDate: 2016-08-04T13:15:15.023
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er ofte ikke nødvendig. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.
  • Inntil 2 ukers sykmelding kan være nødvendig i akuttfasen. Avhengig av type arbeid kan lengre sykmelding være aktuelt.
  • Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning, særlig ved uttalte øyeplager og ved store smerter
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Alle tilstander vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen gjelder perifer facialisparese (Bells parese), affeksjon av 7. hjernenerve.
  • Symptomer er vanligvis unilaterale med svakhet av muskler i øvre og nedre ansiktshalvdel med problemer med å lukke øyet.
  • Smertefull perifer facialisparese gir mistanke om zoster oticus (Ramsey Hunt Syndrom).
  • Recidiverende perifer facialisparese og/eller bilaterale perifere facialispareser kan skyldes Borrelia-infeksjon.
  • Akutt, ukomplisert facialisparese går vanligvis spontant tilbake ila 3-4 uker.
  • Det er stor variasjon i forløp.
  • Symptomene kan bedres etter lengre tid, men i noen tilfeller kan nerven være varig skadet (ex. ved komplett lammelse/paralyse).

Råd om belastning/ avlastning

  • Bells parese kan gi risiko for corneaskade. Beskytt øyet med briller, kunstig tårevæske evt tildekking.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er ofte ikke nødvendig. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.
  • Inntil 2 ukers sykmelding kan være nødvendig i akuttfasen. Avhengig av type arbeid kan lengre sykmelding være aktuelt.
  • Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning, særlig ved uttalte øyeplager og ved store smerter
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 17.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 12978
  • sectionId: 2483
  • sortOrder: 15
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T14:35:02.967
  • updatedDate: 2016-08-04T13:17:13.573
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vurderes individuelt etter symptomers alvorlighet og varighet, og muligheter på arbeid
  • Sykmelding er nødvendig etter operasjon i nervesystemet og vurderes individuelt etter kirurgens anbefaling
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Godartede svulster i nervesystemet kan være lokalisert både intra- og ekstrakranielt. Symptomer og alvorlighetsgrad av symptomer avhenger av lokalisasjon. Godartede svulster kan være symptomfrie eller gi alvorlige symptomer som eksempelvis epilepsi , synkope, synsforsttyrrelse, lammelser, smerter, kognitive eller emosjonelle forstyrrelser. Noen svulster behandles med operasjon, eventuelle konsekvenser av operasjonen er avhengig av størrelse og lokalisasjon.

Arbeid / sykmelding.

  • Sykmelding vurderes individuelt etter symptomers alvorlighet og varighet, og muligheter på arbeid
  • Sykmelding er nødvendig etter operasjon i nervesystemet og vurderes individuelt etter kirurgens anbefaling.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 12979
  • sectionId: 2483
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T14:41:40.16
  • updatedDate: 2016-04-14T12:27:30.047
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Det er vanligvis ikke behov for sykmelding ved tensjonshodepine av kort varighet, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Det kan være behov for en kort sykmelding på ca 1-2 uker ved medikamentseponering ved medikamentsoverforbrukshodepine.
  • Kortere sykmelding, eventuelt egenmelding for restitusjon kan være nødvendig.
  • Gradert sykmelding kan være aktuelt når kronisk tensjonshodepine påvirker kognitiv funksjon.
  • Gradert sykmelding anbefales der hvor behandling (eksempelvis fysioterapi, kiropraktikk eller manuell terapi) krever sykmelding. Sykmelding på behandlingsdager er også et alternativ der hvor det ikke er mer enn en behandlingsdag i uken og hvor behandlingen krever det
  • Permanent tilrettelegging med fleksibilitet i arbeidsforhold kan være nødvendig, eksempelvis med mulighet for hjemmekontor ved kronisk tilbakevendende behandlingsrefraktær hodepine. Dette er viktig for å forebygge gjentatte sykmeldingsepisoder

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Tensjonshodepine ("tension type headache") er den mest vanlige hodepinen i befolkningen, men ikke i en pasientpopulasjon.
  • Det er ikke entydig sammenheng mellom muskelspenninger og episodisk tensjonshodepine.
  • Tensjonshodepine kan være en del av et generelt smertesyndrom.
  • Personer med sporadisk tensjonshodepine oppsøker sjelden lege, men kan av og til bruke smertelindrende medisiner mot hodepine feil og for ofte, og kan derfor utvikle medikamentoverforbrukshodepine (MOH).
  • Enkel intervensjon kan redusere MOH og bedre slik hodepine.
  • Tensjonshodepine forekommer ofte sammen med andre hodepiner, spesielt migrene.
  • NB! Ved hodepine mer enn 15 dager pr måned over tid, skal hodepinen klassifiseres som kronisk migrene dersom hodepinen har migrenekarakteristika mer enn 8 dager pr måned!

Råd om belastning/ avlastning

  • Pasienter med tensjonstypehodepine bør avpasse aktivitet til hodepine.
  • Frisk luft, fysisk aktivitet og regelmessig livsførsel, samt begrenset bruk av smertestillende medikasjon anbefales.
  • Kronisk tensjonshodepine er ofte assosiert med andre smertetilstander, og aktivitet og behandling må fokusere på generell livsmestring, fysisk aktivitet og kognitiv terapi.
  • Kroniske hodepiner, uansett årsak vil kunne påvirke kognitiv funksjon og dermed arbeidsevne, og det kan være behov for restitusjon i perioder.

Arbeid / sykmelding

  • Det er vanligvis ikke behov for sykmelding ved tensjonshodepine av kort varighet, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Det kan være behov for en kort sykmelding på ca 1-2 uker ved medikamentseponering ved medikamentsoverforbrukshodepine.
  • Kortere sykmelding, eventuelt egenmelding for restitusjon kan det være nødvendig.
  • Gradert sykmelding kan være aktuelt når kronisk tensjonshodepine påvirker kognitiv funksjon.
  • Gradert sykmelding anbefales der hvor behandling (eksempelvis fysioterapi, kiropraktikk eller manuell terapi) krever sykmelding. Sykmelding på behandlingsdager er også et alternativ der hvor det ikke er mer enn en behandlingsdag i uken og hvor behandlingen krever det.
  • Permanent tilrettelegging med fleksibilitet i arbeidsforhold kan være nødvendig, eksempelvis med mulighet for hjemmekontor ved kronisk tilbakevendende behandlingsrefraktær hodepine. Dette er viktig for å forebygge gjentatte sykmeldingsepisoder.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • International Classification of Headache Disorders, version beta3, 2013; Konsensus
  • recommendationId: 12998
  • sectionId: 2483
  • sortOrder: 19
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-24T09:10:28.187
  • updatedDate: 2016-08-04T13:24:01.483
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved mild hodepine, men alle tilstander må behandles individuelt.
  • Fleksible løsninger for arbeidsaktivitet er en viktig tilrettelegging for å unngå sykefravær.
  • Sykmelding er ofte nødvendig med individuell vurdering av lengde
    • ved kraftig, vedvarende hodepine som begrenser kognitiv funksjon,
    • ved kraftige hodesmerter der man responderer dårlig på behandling
    • ved behov for restitusjon når arbeidsevnen er nedsatt
  • Ved spesifikk diagnose, se egne beslutningsstøttetekster (N89 Migrene, N95 Tensjonshodepine, N90 Clusterhodepine)


Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Hodepine er en symptomdiagnose, og såfremt mulig bør hodepinen diagnostiseres og behandles i henhold til spesifikke hodepinediagnoser f. eks.
  • Dette gjelder også kroniske hodepiner.
  • De fleste hodepiner er primære hodepiner, dvs sykdommer i seg selv uten underliggende årsak.
  • Akutt, nyoppstått hodepine kan skyldes alvorlige intrakranielle forhold og bør raskt utredes/innlegges.
  • Langvarig, mild hodepine kan skyldes overforbruk av medisiner.
  • Sekundære hodepiner (for eksempel etter skader, infeksjoner, intrakraniell kirurgi mv.) kan gi betydelig funksjonssvikt og krever spesifikk behandling. Kognitiv funksjon er ofte mer påvirket ved hodepiner enn ved andre smertesyndromer.
  • Anfallsvis opptredende hodepine er ofte migrene (Det er dokumentert at de fleste (>90%) som oppsøker lege pga anfallsvis opptredende hodepine, har migrene, selv om verken pasient eller lege tror at det er tilfelle)

Råd om belastning/ avlastning

  • Avhengig av intensitet kan hodepine begrense aktivitet og funksjon.
  • Trening og jevn fysisk aktivitet kan sannsynligvis forebygge noen hodepineformer (tensjonshodepine).
  • Pågående hodepine kan forverres ved fysisk aktivitet ved noen hodepinetyper som eksempelvis migrene.
  • Regelmessig livsførsel, god søvnhygiene kan redusere hodepineplager.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved mild hodepine, men alle tilstander må behandles individuelt.
  • Fleksible løsninger for arbeidsaktivitet er en viktig tilrettelegging for å unngå sykefravær.
  • Sykmelding er ofte nødvendig med individuell vurdering av lengde
    • ved kraftig, vedvarende hodepine som begrenser kognitiv funksjon,
    • ved kraftige hodesmerter der man responderer dårlig på behandling
    • ved behov for restitusjon når arbeidsevnen er nedsatt
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • Tepper et al (2004), "Headache"
  • recommendationId: 13145
  • sectionId: 2483
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-01-25T09:18:15.013
  • updatedDate: 2017-05-10T12:24:21.933
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved moderate plager, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding kan være nødvendig for restitusjon i perioder med plager som fører til betydelig søvnmangel.
  • I sjeldne, alvorlige tilfeller kan tilstanden progrediere og redusere funksjonsnivå og arbeidsevne i betydelig grad.


Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Restless legs (RLS) karakteriseres av episoder med plagsom, uimotståelig trang til å bevege bena. Opptrer i hvile, oftest om kvelden og natten. I tillegg oppleves ofte ubehagelig kribling, kiling, kramper eller verk i legger. Symptomer forsvinner ved bevegelse og forverres ved inaktivitet og hvile. Uttalte plager kan redusere søvnkvalitet.

Råd om belastning/ avlastning

  • Man kan være i vanlig variert fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet anbefales, men ikke like før sengetid. Dårlig søvn kan kreve tilpasning av aktivitet neste dag.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved moderate plager, men alle tilstander må vurderes individuelt .
  • Sykmelding kan være nødvendig for restitusjon i perioder med plager som fører til betydelig søvnmangel.
  • I sjeldne, alvorlige tilfeller kan tilstanden progrediere og redusere funksjonsnivå og arbeidsevne i betydelig grad.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato:11.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13146
  • sectionId: 2483
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-01-25T09:21:40.617
  • updatedDate: 2016-08-04T13:02:30.647
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved stabil MS med moderate nevrologiske utfall. MS er en kronisk sykdom og tilrettelegging på arbeidsplassen bør vurderes tidlig. Skifte av arbeid kan være nødvendig.
  • Sykmelding er vanligvis nødvendig 1 til 2 uker eller mer under pågående atakker og tilhørende behandling.
  • Vurder gradert sykmelding ved eksempelvis bivirkninger som tretthet ved oppstart av sykdomsmodifiserende behandling, eller fatiguetilstander knyttet til sykdom eller behandling.
  • Sykmelding på behandlingsdager kan benyttes for å gjennomføre selvadministrert behandling og infusjonsbehandling på sykehus (forutsatt at det ikke dreier seg om mer enn en dag i uken).
  • Alvorlig, progredierende MS kan være uforenlig med arbeid.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver pasienter med diagnostisert MS. MS er en autoimmun, demyeliniserende sykdom i sentralnervesystemet. Sykdommen kan deles inn i to hovedgrupper:
    • Atakkvis MS
    • Progressiv MS
  • Det er stor variasjon i symptomer og nevrologiske utfall ved atakkvis MS.
  • Ved progressiv MS er det gradvis økende nevrologiske utfall og funksjonssvikt,
  • MS kan gi symptomer og utfall fra hele sentralnervesystemet
  • Sensoriske, inkludert smerte
  • Motoriske
  • Assosierte symptomer, inkludert fatigue, kognitive og psykiske plager.
  • Fatigue (se Fatigue A04) kan i mange tilfeller gi større reduksjon i funksjonsnivå og arbeidsevne enn konkrete nevrologiske utfall.
  • Hos mange MS pasienter er smerter en viktig faktor som reduserer funksjonsnivå
  • MS er en kronisk, progredierende sykdom uten kurativ behandling. Det er stor variasjon i hvor raskt sykdommen progredierer.

Råd om belastning/ avlastning

  • Fysisk aktivitet anses viktig for å vedlikeholde funksjonsnivået. Medisinsk treningsterapi anbefales.
  • Fatigue ved MS kan gi betydelig redusert funksjon, som krever tilpasning.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved stabil MS med moderate nevrologiske utfall. MS er en kronisk sykdom og tilrettelegging på arbeidsplassen bør vurderes tidlig. Skifte av arbeid kan være nødvendig.
  • Sykmelding er vanligvis nødvendig 1 til 2 uker eller mer under pågående atakker og tilhørende behandling.
  • Vurder gradert sykmelding ved eksempelvis bivirkninger som tretthet ved oppstart av sykdomsmodifiserende behandling, eller fatiguetilstander knyttet til sykdom eller behandling.
  • Sykmelding på behandlingsdager kan benyttes for å gjennomføre selvadministrert behandling og infusjonsbehandling på sykehus (forutsatt at det ikke dreier seg om mer enn en dag i uken).
  • Alvorlig, progredierende MS kan være uforenlig med arbeid.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13147
  • sectionId: 2483
  • sortOrder: 10
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-01-25T09:29:35.383
  • updatedDate: 2017-05-12T08:29:19.493
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • De fleste pasienter med parkinsonisme vil som følge av sykdomsutviklingen trenge tilrettelegging i arbeidssituasjonen med gradvis reduksjon i arbeidsoppgaver.
  • Gradert og/eller full sykmelding benyttes etter individuell vurdering av tilstand og forløp.
  • Sykmelding på behandlingsdager og sykmelding under rehabiliteringsopphold kan være aktuelt for mange.
  • Mange blir varig arbeidsuføre før pensjonsalder og går sykmeldt frem til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Parkinsonisme
    • Er en felles betegnelse på Parkinsons sykdom og en rekke andre ulike sykdomstilstander i hjernen med parkinsonistiske symptomer.
    • Parkinsonisme kjennetegnes av minst to av hovedsymptomene:
      • Tremor (skjelving)
      • Rigiditet (stivhet med "tannhjulspreg")
      • Akinesi (redusert evne til å sette igang bevegelser/langsomme bevegelser)
      • Postural instabilitet (balanseforstyrrelser og falltendens)
  • Andre symptomer kan være : svekket kognitiv funksjon/demens utvikling, angst/ depresjon, apati, søvnforstyrrelse, autonome funksjonsforstyrrelser som obstipasjon, sterke hyppigvannlatningstrang og ortostatisk hypotensjon.
  • Parkinsons sykdom og parkinsonisme er kronisk progredierende tilstander og rammer i hovedsak personer over 50 år.
  • Det er stor variasjon i styrken av symptomer.
  • Debut av sykdommen kan være uspesifikke symptomer som søvnproblematikk, obstipasjon og slitenhet.
  • Gradvis utvikling av funksjonsproblemer med langsomme bevegelser og klossethet er typisk.
  • Ofte diffuse symptomer som skjelving, klossete fingerbevegelser, stivhet i kroppen eller dårlig balanse. Kan oppleves som uvanlig rask aldring.
  • Ingen remisjonsfase.
  • Behandling er spesialist oppgave. Den består av
    • Sykdomsmodulerende behandling med usikker klinisk effekt.
    • Symptomatiske behandling med mange ulike medikamenter, kognitiv terapi, fysioterapi, og kirurgi kan være aktuelt dersom manglende effekt av medikamentell behandling.
    • Behandling kan dempe symptomene og bremse progresjonen, men den gir sjelden full kontroll.
    • Under skifte eller innstilling av behandling kan funksjonen påvirkes av bivirkninger
  • Sykdommen varer livet ut, men prognosen er heterogen. Etter 10 år er de fleste døde, har utviklet demens eller postural instabilitet, men 25% har det fortsatt bra med bevart mobilitet og kognisjon.
  • Mange pasienter blir etter hvert invalidiserte tross moderne behandling.

Råd om belastning/ avlastning

  • Pasienter med parkinsonisme anbefales regelmessig trening med medisinsk treningsterapi for å vedlikeholde funksjonsnivå, og intensive rehabiliteringsopphold kan være verdifulle. Pasienten må derfor sikres tid og rammebetingelser for å kunne trene.
  • Pasienten må kunne tilpasse sin aktivitet til motorisk evne og balanse. Aktivitet bør tilpasses slik at pasienten kan oppleve mestring i størst mulig grad.
  • Ikke-motoriske symptomer kan være fremtredende (f.eks. fatigue, konsentrasjonsproblemer) og kan redusere funksjonsevne (og arbeidsevnen) i større grad enn motoriske symptomer.

Arbeid / sykmelding

  • De fleste pasienter med parkinsonisme vil som følge av sykdomsutviklingen trenge tilrettelegging i arbeidssituasjonen med gradvis reduksjon i arbeidsoppgaver.
  • Gradert og/eller full sykmelding benyttes etter individuell vurdering av tilstand og forløp.
  • Sykmelding på behandlingsdager og sykmelding under rehabiliteringsopphold kan være aktuelt for mange.
  • Mange blir varig arbeidsuføre før pensjonsalder og går sykmeldt frem til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13148
  • sectionId: 2483
  • sortOrder: 11
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-01-25T09:34:31.123
  • updatedDate: 2016-08-04T13:14:16.057
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Kort egenmelding eller sykmelding er aktuelt ved akutte anfall. Ved akutte anfall hvor egenmeldinger er brukt opp, anbefales avtale om telefonisk kontakt på anfallsdagen, og senere oppfølging med utskriving av sykmelding.
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig mellom anfall, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Det kan være behov for kort sykmelding ved hyppige anfall der det er behov for restitusjon og forebygging av kronifisering.
  • Migreneanfall er uforutsigbare, og tilrettelegging med fleksibel arbeidstid, hjemmekontorløsning og oppgavebasert arbeid kan bedre mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Turnusarbeid kan være ugunstig.
  • Ved hyppige anfall og/eller høyt fravær kan pasient eller arbeidsgiver søke om fritak for arbeidsgiveransvar ved kronisk sykdom
  • Kronisk migrene gir betydelig redusert funksjonsnivå, med stor grad av uforutsigbarhet når det gjelder arbeidsdeltagelse.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Migrene er en kronisk , nevrologisk anfallslidelse. Sykdommen karakteriseres av anfallsvis hodepine ledsaget av lyd- og lysskyhet, evt kvalme og /eller oppkast. Varighet av anfall hos voksne er fra 4 timer til 3 døgn.
  • I tillegg til smerter er pasienten også kognitivt påvirket under anfall.
  • De fleste har migrene uten aura. Ca 20 % har migrene med aura (synsforstyrrelser, føleforstyrrelser og taleforstyrrelser) før eller under hodepine, eventuelt uten hodepine.
  • Episodisk migrene er migrene og hodepine < 15 dager pr måned.
  • Kronisk migrene er definert som minst tre måneder med >15 dager pr måned med hodepine av mer enn 4 timers varighet, og minst 8 av disse dagene skal hodepine ha migrenepreg.
  • Statistisk er det stor forskjell i funksjonsnivå og sykelighet mellom episodisk og kronisk migrene.

Råd om belastning/ avlastning

  • Mange migrenepasienter er sengeliggende under anfall. Akutte anfall må behandles medikamentelt med tid til restitusjon i etterkant.
  • Regelmessig livsførsel, god søvnhygiene og fysisk aktivitet kan forebygge anfall og bedre funksjonsnivå og livskvalitet.
  • Migreneutløsende faktorer som stress, døgnrytmeforskyvning og sterke sensoriske stimuli bør unngås.

Arbeid / sykmelding

  • Kort egenmelding eller sykmelding er aktuelt ved akutte anfall. Ved akutte anfall hvor egenmeldinger er brukt opp, anbefales avtale om telefonisk kontakt på anfallsdagen, og senere oppfølging med utskriving av sykmelding.
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig mellom anfall, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Det kan være behov for kort sykmelding ved hyppige anfall der det er behov for restitusjon og forebygging av kronifisering.
  • Migreneanfall er uforutsigbare, og tilrettelegging med fleksibel arbeidstid, hjemmekontorløsning og oppgavebasert arbeid kan bedre mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Turnusarbeid kan være ugunstig.
  • Ved hyppige anfall og/eller høyt fravær kan pasient eller arbeidsgiver søke om fritak for arbeidsgiveransvar ved kronisk sykdom
  • Kronisk migrene gir betydelig redusert funksjonsnivå, med stor grad av uforutsigbarhet når det gjelder arbeidsdeltagelse.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • International Classification of Headache Disorders, version beta 3, 2013; Konsensus
  • recommendationId: 13149
  • sectionId: 2483
  • sortOrder: 13
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-01-25T09:40:02.907
  • updatedDate: 2016-08-04T13:16:06.86
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Egenmelding eller full sykmelding under anfall
  • Sykmelding kan være nødvendig gjennom en periode av anfall. Under perioder med hyppige klasehodepineanfall er mulighet for å fungere i fullt arbeid begrenset. Tilrettelegging med fleksibel arbeidstid og/eller hjemmekontorløsning kan redusere behov for sykmelding.
  • Sykdommen er uavhengig av type arbeid og arbeidsbelastning, men arbeidsbelastning har betydning for mestring av sykdommen.
  • Kronisk klasehodepine kan redusere funksjonsevne slik at varig arbeidsuførhet ikke kan unngås.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Cluster hodepine (klasehodepine, Hortons hodepine) er en anfallshodepine karakterisert av intense, ensidige hodepineanfall lokalisert i tinning/rundt øyet med varighet fra ca 15 min til 2-3 timer. Smerten er så kraftig at pasienten ikke klarer å være i ro. Hodepinen ledsages av miose, tåreflod og/eller nesetetthet.
  • Klasehodepine kommer i perioder (clusters, klaser) på uker til et par måneder med 1-2 opptil 8 anfall per døgn. Anfallsfrie perioder kan vare i måneder til år.
  • Ved kronisk klasehodepine er anfallsfrie perioder kortere enn en måned pr år.
  • Smerteintensiteten ved klasehodepine er en av de sterkeste smertene mennesket kan oppleve ("selvmordshodepine").

Råd om belastning/ avlastning

  • Sykdommen er oftest uavhengig av ytre faktorer, men røyking og alkohol kan hos noen trigge anfall.
  • I anfallsperioder er det behov for restitusjon og hvile.

Arbeid / sykmelding

  • Egenmelding eller full sykmelding under anfall
  • Sykmelding kan være nødvendig gjennom en periode av anfall. Under perioder med hyppige klasehodepineanfall er mulighet for å fungere i fullt arbeid begrenset. Tilrettelegging med fleksibel arbeidstid og/eller hjemmekontorløsning kan redusere behov for sykmelding.
  • Sykdommen er uavhengig av type arbeid og arbeidsbelastning, men arbeidsbelastning har betydning for mestring av sykdommen.
  • Kronisk klasehodepine kan redusere funksjonsevne slik at varig arbeidsuførhet ikke kan unngås.
  • Ved hyppige anfall og/eller høyt fravær kan pasient eller arbeidsgiver søke om fritak for arbeidsgiveransvar ved kronisk sykdom
  • Kronisk migrene gir betydelig redusert funksjonsnivå, med stor grad av uforutsigbarhet når det gjelder arbeidsdeltagelse.

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • International Classification of Headache Disorders, version beta 3, 2013; Konsensus
  • recommendationId: 13150
  • sectionId: 2483
  • sortOrder: 14
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-01-25T09:43:00.17
  • updatedDate: 2016-08-04T13:16:43.877
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved symptomfrie perioder og lavgradig smerte, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Gradert sykmelding er et godt alternativ ved lavgradige smerter fordi aktivitet i noen grad kan redusere smerteopplevelsen.
  • Sykmelding så lenge det er nødvendig ved akutte forverringer med sterke smerter.
  • Etter kirurgisk behandling for trigeminusnevralgi sykmeldes pasienten etter nevrokirurgens anbefaling og utvikling i smertebilde.
  • Varige trygdeytelser kan bli aktuelt ved alvorlig, behandlingsresistent trigeminusnevralgi med funksjonssvikt


Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Symptomer kan variere i varighet og intensitet og ha lange, symptomfrie perioder.
  • Teksten dekker:
    • idiopatisk trigeminus nevralgi
    • trigeminus nevropati som skyldes f.eks infeksjon (zoster, herpes) evt nevrovaskulær kontakt
  • Tilstanden kan ha forskjellig presentasjon:
    • Intense nevropatiske smerter i korte attakker, lokalisert til en eller flere trigeminusgrener
    • Invalidiserende smerter kan bl.a. forhindre inntak av mat. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig i akuttfase.
    • Persisterende smerter med / uten akutte attakker.
  • Behandlingen kan få betydning for funksjon
    • Nevrokirurgisk behandling kan i noen tilfeller redusere smerter, men midlertidig nedsette den i forbindelse med inngrepet.
    • Smertene i seg selv og målrettet medikamentell smertebehandling kan føre til redusert funksjon både kognitivt og fysisk.
  • Tilstanden kan ha et variert forløp
    • Forløpet er variabelt, fra perioder med tallrike daglige anfall til at det kan gå år mellom anfall
    • Vedvarende smerter kan, avhengig av grad og intensitet, gi varig funksjonsnedsettelse.

    Råd om belastning/ avlastning

    • Trigeminusnevralgi kan gi generell funksjonssvikt.
    • Pasienten må kunne ta hensyn til smerter og funksjonssvikt ved å ta pauser i aktivitet og hvile når nødvendig.

    Arbeid / sykmelding

    • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved symptomfrie perioder og lavgradig smerte.
    • Gradert sykmelding er et godt alternativ ved lavgradige smerter fordi aktivitet i noen grad kan redusere smerteopplevelsen.
    • Sykmelding så lenge det er nødvendig ved akutte forverringer med sterke smerter.
    • Etter kirurgisk behandling for trigeminusnevralgi sykmeldes pasienten etter nevrokirurgens anbefaling og utvikling i smertebilde.
    • Varige trygdeytelser kan bli aktuelt ved alvorlig, behandlingsresistent trigeminusnevralgi med funksjonssvikt
    • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
    • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

    Versjon

    Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

    Referanser

    • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
    • International Classification of Headache Disorders, version beta 3, 2013; Konsensus
    • recommendationId: 13151
    • sectionId: 2483
    • sortOrder: 16
    • strength: null
    • publishedStage: 2
    • createdDate: 2016-01-25T09:46:12.317
    • updatedDate: 2016-08-04T13:19:30.877
    • createdBy: bjarne.hegge
    • updatedBy: bjarne.hegge
    • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved lettere nevropatier, men alle tilstander må vurderes individuelt.
    • Langsiktig tilrettelegging i arbeidssituasjonen kan være nødvendig ved progredierende tilstander.
    • Sykmelding kan være nødvendig ved progredierende tilstander, dersom tilrettelegging ikke er mulig .
    • Sterke nevropatiske smerter kan påvirke funksjonsnivå i betydelig grad og kan føre til varig hel eller delvis arbeidsuførhet.

    Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

    Medisinske forhold

    • Perifere nevropatier inkluderer alle generelle sykdomstilstander i motoriske, sensoriske og autonome nerver.
    • Disponerende faktorer:
    • Alkoholisme, Diabetes mellitus, B12- mangel, thyreoideasykdom, metabolske syndrom, infeksjoner, traumer, inflammasjon, toksiner, kreft.
    • Sensoriske utfall : Dominerende polynevropati utvikler seg langsomt, inkluderer parestesier, nummenhet, putefølelse under føttene og noen ganger smerter, brennende følelse og hyperalgesi
    • Motorisk polynevropati: Noen kan ha rask debut med økende lammelser, ustøhet, muskelsvakhet og dårlig kontroll over bevegelser (klossethet).
    • Autonome perifere nevropatifunksjoner: f eks postural hypotensjon som fører til svimmelhet osv.
    • Generelt er symptomene kontinuerlig tilstede.
    • Utviklingen av polynevropati er vanligvis langsom forverring, avhengig av behandling av eventuell grunnlidelse.

    Råd om belastning/ avlastning

    • Ta hensyn til eventuelle problemer med balanse og, førlighet
    • Smertebehandling, fysisk aktiviteter, fysioterapi for å bevare funksjon.
    • Behandling av grunnlidelser.

    Arbeid / sykmelding

    • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved lettere nevropatier
    • Langsiktig tilrettelegging i arbeidssituasjonen kan være nødvendig ved progredierende tilstander.
    • Sykmelding kan være nødvendig ved progredierende tilstander, dersom tilrettelegging ikke er mulig.
    • Sterke nevropatiske smerter kan påvirke funksjonsnivå i betydelig grad og kan føre til varig hel eller delvis arbeidsuførhet.
    • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
    • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

    Versjon

    Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

    Referanser

    • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
    • recommendationId: 13152
    • sectionId: 2483
    • sortOrder: 18
    • strength: null
    • publishedStage: 2
    • createdDate: 2016-01-25T09:50:28.927
    • updatedDate: 2016-08-04T13:23:13.483
    • createdBy: bjarne.hegge
    • updatedBy: bjarne.hegge
    • Sykmelding vurderes individuelt etter symptomers alvorlighet og varighet, og muligheter på arbeid
    • Sykmelding er nødvendig etter operasjon i nervesystemet og vurderes individuelt etter kirurgens anbefaling.
    • Alle tilstander må vurderes individuelt.

    Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

    Medisinske forhold

    • Teksten handler om svulster som ikke er spesifisert.
    • Svulster i nervesystemet kan være lokalisert både intra- og ekstrakranielt.
    • Symptomer og alvorlighetsgrad av symptomer avhenger av lokalisasjon.
    • Svulster kan være symptomfrie eller gi alvorlige symptomer som eksempelvis epilepsi , synkope, synsforsttyrrelse, lammelser, smerter, kognitive eller emosjonelle forstyrrelser.
    • Noen svulster behandles med operasjon, eventuelle konsekvenser av operasjonen er avhengig av størrelse og lokalisasjon.
    • Prognose er avhengig av nærmere klassifisering og eventuell behandling.

    Arbeid / sykmelding.

    • Sykmelding vurderes individuelt etter symptomers alvorlighet og varighet, og muligheter på arbeid
    • Sykmelding er nødvendig etter operasjon i nervesystemet og vurderes individuelt etter kirurgens anbefaling.
    • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
    • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

    Versjon

    Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

    Referanser

    • recommendationId: 13271
    • sectionId: 2483
    • sortOrder: 7
    • strength: null
    • publishedStage: 2
    • createdDate: 2016-02-11T09:50:17.727
    • updatedDate: 2016-08-04T13:04:40.787
    • createdBy: bjarne.hegge
    • updatedBy: bjarne.hegge
    • Egenmelding eller sykmelding i minst 2 dager anbefales ved hjernerystelser og hodeskader fordi man bør man avstå fra kognitiv og fysisk aktiviteter i minimum 24-48 timer etter skade. Alle tilstander må vurderes individuelt.
    • Sykmeldingsvarighet utover dette avhenger av pasientens symptomer.
    • Gradert sykmelding kan være aktuelt for å tilpasse en gradvis tilbakevending til arbeid.
    • Langvarig sykmelding kan være nødvendig ved alvorlig post-commotiosyndrom



    Medisinske forhold

    • Teksten beskriver minimal og lett hodeskade etter traume. Hjernerystelse faller inn under disse. Det presiseres at forbigående forvirring etter traume mot hode under idrett (også uten bevissthetstap) defineres som hodeskade/hjernerystelse.
    • Vanligvis går akutte symptomer tilbake innen 24-48 timer. Post-commotio symptomer som hodepine, svimmelhet, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, irritabilitet, depresjon, går vanligvis gradvis over de følgende 12 uker. Inntil 30% av pasientene kan ha symptomer også etter dette.
    • Det er stor variasjon i styrke og varighet av symptomene basert på alvorlighet av traume og egenskaper hos pasienten slik som alder og andre sykdommer.

    Råd om belastning/ avlastning

    • Lett hodeskade(Hjernerystelse)
      • Avstå fra fysisk og kognitive aktiviteter 24-48 timer
      • Avstå og begrense fysiske og kognitive aktiviteter så lenge man har symptomer. For de fleste går symptomene over innen 2 uker.
      • Gradvis gjenoppstart av studier og arbeid etter dette anbefales.
      • 15-30% av pasientene kan ha vedvarende plager opp til 3 måneder eller lenger
    • Lett hodeskade (hjernerystelse) under idrett
      • Ved idrett defineres hodeskade som forbigående forvirring eller bevissthetstap.
      • Man skal da umiddelbart opphøre idretten.
      • Man skal ikke gjenoppta idretten før symptomer er borte, vanligvis 7-10 dager for voksne, 3-4 uker for barn.
      • Gjentatte hodetraumer bør unngås.

    Arbeid / sykmelding

    • Egenmelding eller sykmelding i minst 2 dager anbefales ved hjernerystelser og hodeskader fordi man bør man avstå fra kognitiv og fysisk aktiviteter i minimum 24-48 timer etter skade.
    • Sykmeldingsvarighet utover dette avhenger av pasientens symptomer.
    • Gradert sykmelding kan være aktuelt for å tilpasse en gradvis tilbakevending til arbeid.
    • Langvarig sykmelding kan være nødvendig ved alvorlig post-commotiosyndrom
    • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
    • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

    Versjon

    Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

    Referanser


    • recommendationId: 13272
    • sectionId: 2483
    • sortOrder: 8
    • strength: null
    • publishedStage: 2
    • createdDate: 2016-02-11T09:59:05.883
    • updatedDate: 2016-08-04T13:06:02.413
    • createdBy: bjarne.hegge
    • updatedBy: bjarne.hegge
    • Sykmelding må vurderes individuelt fordi hodeskader varierer fra minimal hodeskade til alvorlige skader med intensiv behandling og operasjon på sykehus.
    • Egenmelding eller sykmelding i minst 2 dager anbefales ved hjernerystelser og lette hodeskader fordi man bør man avstå fra kognitiv og fysisk aktiviteter i minimum 24-48 timer etter skade. Alle tilstander må vurderes individuelt.
    • Sykmeldingsvarighet utover dette avhenger av pasientens skadeomfang, utfall, behandling og symptomer.
    • Gradert sykmelding kan være aktuelt for å tilpasse en gradvis tilbakevending til arbeid.
    • Langvarig sykmelding, arbeidsrettede tiltak og eventuelt varig uførhet kan bli en konsekvens av alvorlige hodeskader

    Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

    Medisinske forhold

    • Teksten beskriver alle hodeskader, men vær oppmerksom på at det foreligger en beslutningsstøtte for Hjernerystelse N79 som inkluderer minimal og lett hodeskade etter traume.
    • Hodeskader er en uspesifikk diagnose som inkluderer alt fra brudd på hjerneskallen til knusninger og intracerebrale blødninger.

    Råd om belastning/ avlastning

    Lett hodeskade(Hjernerystelse)

    • Avstå fra fysisk og kognitive aktiviteter 24-48 timer
    • Avstå og begrense fysiske og kognitive aktiviteter så lenge man har symptomer. For de fleste går symptomene over innen 2 uker.
    • Gradvis gjenoppstart av studier og arbeid etter dette anbefales.
    • 15-30% av pasientene kan ha vedvarende plager opp til 3 måneder eller lenger

    Alvorlig hodeskade

    • Pasienten må ta hensyn til utfall som eksempelvis lammelser, språkvansker, synforstyrrelser og kognitive forstyrrelser. Emosjonell labilitet og følelsesmessige reaksjoner eller psykisk sykdom som angst eller depresjon kan kreve endringer i belastning.
    • Det må tas hensyn til hodepine
    • Etter en alvorlig hodeskade vil det ofte foregå rehabilitering og trening som det må tas hensyn til.
    • Etter en hodeskade er det viktig å ta hensyn til pasientens subjektive og opplevde evne til arbeid, spesielt fatigue.
    • Aktivitet og sosial stimulering er gunstig for pasientens livskvalitet og mestringsopplevelser er viktige.

    Arbeid / sykmelding

    • Sykmelding må vurderes individuelt fordi hodeskader varierer fra minimal hodeskade til alvorlige skader med intensiv behandling og operasjon på sykehus.
    • Egenmelding eller sykmelding i minst 2 dager anbefales ved hjernerystelser og lette hodeskader fordi man bør man avstå fra kognitiv og fysisk aktiviteter i minimum 24-48 timer etter skade. Alle tilstander må vurderes individuelt.
    • Sykmeldingsvarighet utover dette avhenger av sykehusopphold, pasientens skadeomfang, utfall, behandling og symptomer.
    • Gradert sykmelding kan være aktuelt for å tilpasse en gradvis tilbakevending til arbeid.
    • Langvarig sykmelding, arbeidsrettede tiltak og eventuelt varig uførhet kan bli en konsekvens av alvorlige hodeskader

    Versjon

    Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

    Referanser

    • recommendationId: 13273
    • sectionId: 2483
    • sortOrder: 9
    • strength: null
    • publishedStage: 2
    • createdDate: 2016-02-11T10:19:15.09
    • updatedDate: 2016-08-04T13:06:43.763
    • createdBy: bjarne.hegge
    • updatedBy: bjarne.hegge
    • Sykmelding i flere uker eller måneder vil ofte være nødvendig.
    • Sykmelding er som regel nødvendig i rekonvalesensfase, sykmeldingslengde er avhengig av funksjonsnivå og symptomer.
    • Gradert sykmelding kan være aktuelt dersom det er mulighet for tilrettelegging for å tilpasse belastning. Viktig med langsom tilbakeføring til arbeid.
    • Ved sykmeldingsbehov over 8 uker revurder tilstand og situasjon
    • En del pasienter får varig nedsatt funksjon og behov for varige løsninger som endret arbeid eller uføretrygd.
    • Alle tilstander må vurderes individuelt

    Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

    Medisinske forhold

    • Beskriver ikke myelitt, meningisme, viral eller bakteriell meningitt. Beskriver ikke encefalitt relatert til systemsykdom, encefalitt med komplikasjoner, TBE (tick-borne encephalitis) eller post-infeksiøs encefalitt.
    • Beskriver sannsynlig primær viral encefalitt uten sekvele.
    • Ca 2 av 3 overlever uten sekveler og en tidligere studie viste at ca 1 av 4 ikke kom tilbake til jobb etter 3 år. 87% er i behov av reinnleggelse første 1-2 år etter primær encefalitt.
    • De vanligste sekvelene er hodepine, konsentrasjonsvansker, atferdsproblemer, talevansker og amnesi.

    Råd om belastning/ avlastning

    • Det vil være nødvendig med hvile og minimal belastning i en lengre periode (uker til måneder).
    • Ved rehabilitering legges vekt på aktivisering med mestringsopplevelser som mål.
    • Symptomer bør styre aktivitetsnivå. Ved økning av aktivitet må dette skje gradvis. Unngå aktiviteter som provoserer symptomer.
    • Det er ikke behov for særskilte smitteverntiltak i etterkant av en viral encefalitt.

    Arbeid / sykmelding

    • Sykmelding i flere uker eller måneder vil ofte være nødvendig.
    • Sykmelding er som regel nødvendig i rekonvalesensfase, sykmeldingslengde er avhengig av funksjonsnivå og symptomer.
    • Gradert sykmelding kan være aktuelt dersom det er mulighet for tilrettelegging for å tilpasse belastning. Viktig med langsom tilbakeføring til arbeid.
    • Ved sykmeldingsbehov over 8 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
    • Alle tilstander må vurderes individuelt.
    • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
    • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

    Versjon

    Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

    Referanser

    • recommendationId: 13337
    • sectionId: 2483
    • sortOrder: 3
    • strength: null
    • publishedStage: 2
    • createdDate: 2016-02-23T10:12:54.003
    • updatedDate: 2016-04-14T12:27:29.767
    • createdBy: bjarne.hegge
    • updatedBy: bjarne.hegge
    • Sykmelding i akutt fase er absolutt nødvendig (pasienten ligger på sykehus i akuttfasen).
    • Videre sykmelding er nødvendig i rekonvalesensfase, sykmeldingslengde er avhengig av funksjonsnivå og symptomer.
    • Sykmelding vil ofte være nødvendig i 10-20 dager, men alle tilstander må vurderes individuelt.
    • Ved sykmeldingsbehov etter 20 dager revurder tilstand og situasjon


    Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

    Medisinske forhold

    • Beskriver ikke encefalitt, myelitt, meningisme eller viral meningitt. Beskriver ikke meningitt relatert til systemsykdom, meningitt sekundært til nevrokirurgi, meningitt med komplikasjoner eller tuberkuløs, kronisk eller residiverende meningitt.
    • Beskriver biokjemisk og/eller mikrobiologisk bekreftet bakteriell meningitt uten komplikasjoner.
    • Forventet sykdomsvarighet er 5-20 dager. Prognosen vil bl.a være avhengig av mikrobe, pasientens alder og eventuelle tilleggssykdommer.
    • Oftest vil store deler av behandlingen foregå innlagt i sykehus og i spesialisthelsetjenesten.
    • Hodepine – kan bli en følge av tilstanden.
    • Komplikasjoner som kan oppstå inkluderer bl.a: redusert kognitiv funksjon, kramper, økt intrakranielt trykk, hørselstap, cerebrovaskulære komplikasjoner og fokale nevrologiske utfall. Selv om det klart vanligste er at eventuelle komplikasjoner oppstår tidlig i forløpet (de første 2-3 dagene) er det viktig å være klar over at de også kan inntreffe og oppdages sent. Audiometri og nevrologisk vurdering vil ofte være indisert.

    Råd om belastning/ avlastning

    • Det vil nesten alltid være nødvendig med hvile og minimal belastning i en periode på 10-20 dager.
    • Viktig å ikke forsere bedring. Ta hensyn til symptomer og allmenntilstand.
    • Symptomer bør styre aktivitetsnivå. Ved aktivisering må dette skje gradvis. Unngå aktiviteter som provoserer symptomer.
    • Det er ingen smitterisiko få døgn etter oppstart av behandling.

    Arbeid / sykmelding

    • Sykmelding i akutt fase er absolutt nødvendig.
    • Videre sykmelding er nødvendig i rekonvalesensfase, sykmeldingslengde er avhengig av funksjonsnivå og symptomer.
    • Sykmelding vil ofte være nødvendig i 10-20 dager, men alle tilstander må vurderes individuelt.
    • Ved sykmeldingsbehov etter 20 dager revurder tilstand og situasjon
    • Alle tilstander må vurderes individuelt.

    Versjon

    Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

    Referanser


    • recommendationId: 13338
    • sectionId: 2483
    • sortOrder: 4
    • strength: null
    • publishedStage: 2
    • createdDate: 2016-02-23T10:25:35.117
    • updatedDate: 2016-04-14T12:27:29.803
    • createdBy: bjarne.hegge
    • updatedBy: bjarne.hegge
    • Sykmelding på 3-8 uker vil ofte være nødvendig ved:
      • Feber
      • Nedsatt allmenntilstand
      • Nevrologiske symptomer/komplikasjoner
    • Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
    • Ved fortsatt behov for sykmelding etter 8 uker vurder tilstand og situasjon.
    • Alle tilstander må vurderes individuelt

    Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

    Medisinske forhold

    • Beskriver ikke meningitt eller encefalitt.
    • Beskriver kun klinisk overveiende sannsynlig bakteriell hjerneabscess. Er vanligvis en komplikasjon til annen infeksjon med septisk spredning (otitt, sinusitt, tannrotsinfeksjon og infeksjoner i abdomen)
    • Forventet sykdomsvarighet 2-6 uker,
    • Avhengig av alder, allmenntilstand og eventuelle andre tilleggssykdommer. Feber og nedsatt allmenntilstand varer vanligvis i 3-10 dager
    • Ved manglende bedring/økende symptomer etter 1-2 uker bør tilstanden revurderes.
    • Hodepine kan bli en følge av tilstanden.
    • Følgende kan komplisere og forlenge forløpet: Økt intrakranielt trykk, epileptiske anfall, samtidig sepsis og redusert overgang av antibiotika til infeksjonsfokus.

    Råd om belastning/ avlastning

    • Dette er en alvorlig tilstand hvor pasienten må ta hensyn til symptomer, behandling og funksjon.
    • Opptrapping i takt med bedring. Individuelle råd.

    Arbeid / sykmelding

    • Sykmelding på 3-8 uker vil ofte være nødvendig ved:
      • Feber
      • Nedsatt allmenntilstand
      • Nevrologiske symptomer/komplikasjoner
    • Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
    • Ved fortsatt behov for sykmelding etter 8 uker vurder tilstand og situasjon.
    • Alle tilstander må vurderes individuelt.

    Versjon

    Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

    Referanser

    • Helsedirektoratet (2014), "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus".
    • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
    • recommendationId: 13339
    • sectionId: 2483
    • sortOrder: 5
    • strength: null
    • publishedStage: 2
    • createdDate: 2016-02-23T10:55:44.45
    • updatedDate: 2016-04-14T12:27:29.75
    • createdBy: bjarne.hegge
    • updatedBy: bjarne.hegge
    • Sykmelding er ofte ikke nødvendig. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.
    • Sykmelding bør være kortest mulig og fortrinnsvis gradert. Aktivitet og arbeidstilknytning er å foretrekke.
    • Sykmelding er aktuelt ved akutt rotatorisk vertigo. Annen svimmelhet kan også redusere arbeidsevne i stor grad, særlig ved ledsagende og uttalt kvalme. Lengden må vurderes individuelt.
    • Sykmelding kan være nødvendig i påvente av diagnostisk avklaring og eventuelle terapeutiske tiltak.
    • Langvarig sykmelding av ukarakteristisk og uavklart svimmelhet bør unngås.
    • Alle tilstander må vurderes individuelt

    Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

    Medisinske forhold

    • Svimmelhet er en samlebetegnelse for symptomer som rotasjonsfølelse i eller utenfor hodet, eller gyngefølelse. Forveksles ofte med ustøhet.
    • Svimmelhet er et vanlig symptom, og hyppighet øker med alderen.
    • Det er mange årsaker til svimmelhet, og en del av disse kan behandles.
    • Før man iverksetter tiltak er det viktig å undersøke og utrede mulige utløsende faktorer.
    • Svimmelhet utløst av hodebevegelser eller posisjonsendringer kan skyldes posisjonell vertigo, ev. akutt labyrintitt, tumor i den cerebellopontine vinkel, eller for eksempel perilymfatisk fistel (dehiscence).
    • Svimmelhet ved angst kan skyldes psykiatrisk eller psykisk tilstand.
    • Stressutløst svimmelhet kan skyldes migrene, evt ha psykisk årsak.
    • Svimmelhet uten sikre utløsende faktorer kan gi mistanke om akutt vestibulær nevronitt, cerebrovaskulære og cardiovaskulære tilstander, Ménières sykdom, migrene, multippel sklerose.

    Råd om belastning/ avlastning

    • Svimmelhet forverres vanligvis ikke ved å unngå alle situasjoner som utløser den.
    • Før man iverksetter tiltak er det viktig å utrede for å finne mulige utløsende årsaker, og raskt iverksette eventuell relevant behandling.

    Arbeid / sykmelding

    • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.
    • Sykmelding bør være kortest mulig og fortrinnsvis gradert. Aktivitet og arbeidstilknytning er å foretrekke.
    • Sykmelding er aktuelt ved akutt rotatorisk vertigo. Annen svimmelhet kan også redusere arbeidsevne i stor grad, særlig ved ledsagende og uttalt kvalme. Lengden må vurderes individuelt.
    • Sykmelding kan være nødvendig i påvente av diagnostisk avklaring og eventuelle terapeutiske tiltak.
    • Langvarig sykmelding av ukarakteristisk og uavklart svimmelhet bør unngås.
    • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
    • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

    Versjon

    Dato: 17.03.2016 Versjon 1.0

    Referanser

    • recommendationId: 13647
    • sectionId: 2483
    • sortOrder: 2
    • strength: null
    • publishedStage: 2
    • createdDate: 2016-04-11T13:59:03.763
    • updatedDate: 2016-04-14T12:27:29.833
    • createdBy: bjarne.hegge
    • updatedBy: bjarne.hegge
    • sectionId: 2483
    • guidelineId: 1043
    • publishedStage: 2
    • createdDate: 2015-02-05T11:39:00.36
    • updatedDate: 2016-04-06T14:49:38.11
    • createdBy: toranders
    • updatedBy: bjarne.hegge
    • parentSectionId: 1398
    • sortOrder: 10