Muskel- og skjelettsystemet (L)

  • Sykmelding er vanligvis ikke hensiktsmessig, men alle tilstander må vurderes individuelt. Variert fysisk aktivitet og mestringsopplevelser gjennom arbeidsplasstilknytning anbefales understøttet så langt det er mulig. For å oppnå dette kan det være nødvendig å tilpasse arbeidet. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Kortvarig sykmelding eller egenmelding inntil 1-2 uker kan være en nødvendig tilpasning til perioder med smerter og nedsatt funksjon. Velg gradert sykmelding – og sett et mål for når sykmeldingen skal avsluttes.
  • Sykmelding – alltid en plan mot et mål. Der hvor det er mulig, rask opptrapping av sykmelding mot vanlig aktivitet. Vurder sykmeldingslengden nøye mot negative konsekvenser av fortsatt sykefravær. Full sykmelding bør være kortvarig. Sett et mål.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening, men grader i henhold til en plan hvor målet er tydelig. I noen tilfeller vil målet være en varig reduksjon av arbeid.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 4 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp. Vurder henvisning til tverrfaglig arbeidsrettet rehabiliteringsprogram.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver etablert langvarig, ikke-malign, smerte i bevegelsesapparatet, inklusive fibromyalgi.
  • Smertepasienter er ingen enhetlig gruppe. Smerteintensitet, funksjonspåvirkning og optimal behandlingsstrategi varierer.
  • Mange har nedsatt muskelstyrke/koordinasjon, lav utholdenhet, redusert kognitiv evne og emosjonell instabilitet.
  • Engstelse for anstrengelse kan føre til inaktivitet og derved økte smerter. Noen pasienter kan ha vanskeligheter med å finne balansen mellom aktivitet og hvile.
  • Diagnosen er en utelukkelsesdiagnose og tradisjonell medisinsk utredning bør være gjennomført.
  • Tilstanden er ofte langvarig, men med variable symptomer.
  • Tilstanden gir sjelden behov for redusert fysisk aktivitet.
  • Søvnbesvær og/eller depresjon, uro, stressopplevelse og kognitiv påvirkning foreligger ofte.
  • Man kan ikke alltid forvente smertelindring, eller fullt gjenvunnet funksjon, men et aktivitetsnivå som kan muliggjøre arbeid er å forvente.
  • Behandlingen rettes mot smerteanalyse, smertebehandling og smertemestring.

Råd om belastning/ avlastning

  • Vanlig aktivitet anbefales.
  • Rehabiliteringsplan utarbeides, for å gjenvinne funksjon, både fysisk og psykisk, og raskere tilbakeføring til vanlige aktiviteter og arbeid
  • Mange trenger økt bevisstgjøring av sammenhenger mellom tanker, følelser og kroppslige reaksjoner og bedre balanse mellom aktivitet og hvile.
  • Full smertelindring er ofte ikke å forvente, men allsidig aktivitet/belastning er viktig for å opprettholde muskelkraft og funksjon.
  • Det er ikke farlig å belaste utover smertegrensen. Opptrapping av belastning bør skje i takt med symptomtrykket.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er vanligvis ikke hensiktsmessig, men alle tilstander må vurderes individuelt. Variert fysisk aktivitet og mestringsopplevelser gjennom arbeidsplasstilknytning anbefales understøttet så langt det er mulig. For å oppnå dette kan det være nødvendig å tilpasse arbeidet. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Kortvarig sykmelding eller egenmelding inntil 1-2 uker kan være en nødvendig tilpasning til perioder med smerter og nedsatt funksjon. Velg gradert sykmelding – og sett et mål for når sykmeldingen skal avsluttes.
  • Sykmelding – alltid en plan mot et mål. Der hvor det er mulig, rask opptrapping av sykmelding mot vanlig aktivitet. Vurder sykmeldingslengden nøye mot negative konsekvenser av fortsatt sykefravær. Full sykmelding bør være kortvarig. Sett et mål.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening, men grader i henhold til en plan hvor målet er tydelig. I noen tilfeller vil målet være en varig reduksjon av arbeid.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
    Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
    forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Mannerkorpi K1, Gard G. Hinders for continued work among persons with fibromyalgia. BMC Musculoskelet Disord. 2012 doi: 10.1186/1471-2474-13-96.
  • Wigers SH. Fibromyalgia outcome: the predictive values of symptom duration, physical activity, disability pension and critical life events - a 4.5 years prospective study. J Psychosom Res 1996; 41: 235-43.
  • recommendationId: 13598
  • sectionId: 10398
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:48:05.867
  • updatedDate: 2016-08-04T11:12:21.453
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykemelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling. Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
  • Vurder gradert sykmelding etter utskriving og god allmenntilstand.
  • Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Beskriver ikke følgetilstander etter poliomyelitt eller Reiters sykdom. Beskriver ikke infeksiøs tenosynovitt.
  • Beskriver osteomyelitt.
  • Forventet sykdomsvarighet opptil 6 uker med variasjon i sykdomsforløp avhengig av respons på antibiotikabehandling. Det foreligger ofte feber med redusert allmenntilstand og redusert bevegelighet i affiserte kroppsdel.
  • Tilstanden krever sykehusinnleggelse og opptil 6 ukers antibiotikabehandling. Ved økende symptomer etter utskrivelse fra sykehus eller etter seponering av antibiotika, bør tilstanden revurderes.
  • Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet (særlig hvis tid til behandling blir for lang): kronisk osteomyelitt, spredning av infeksjonen, abscessdannelser med kompresjon av medulla.

Råd om belastning/ avlastning

  • Det er som regel nødvendig med hvile og minimal belastning i flere uker.

Arbeid / sykmelding

  • Sykemelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling. Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
  • Vurder gradert sykmelding etter utskriving og god allmenntilstand.
  • Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13607
  • sectionId: 10398
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:15:09.407
  • updatedDate: 2016-08-04T11:12:21.53
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykemelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling. Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
  • Vurder gradert sykmelding etter utskriving og god allmenntilstand.
  • Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Beskriver ikke følgetilstander etter poliomyelitt eller Reiters sykdom. Beskriver ikke infeksiøs tenosynovitt.
  • Beskriver pyogen artritt (purulent artritt).
  • Forventet sykdomsvarighet opptil 6 uker med variasjon i sykdomsforløp avhengig av respons på antibiotikabehandling. Det foreligger ofte feber med redusert allmenntilstand og redusert bevegelighet i affiserte kroppsdel.
  • Tilstanden krever sykehusinnleggelse og opptil 6 ukers antibiotikabehandling. Ved økende symptomer etter utskrivelse fra sykehus eller etter seponering av antibiotika, bør tilstanden revurderes.
  • Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet (særlig hvis tid til behandling blir for lang): kronisk osteomyelitt, spredning av infeksjonen, abscessdannelser med kompresjon av medulla.

Råd om belastning/ avlastning

  • Det er som regel nødvendig med hvile og minimal belastning i flere uker.

Arbeid / sykmelding

  • Sykemelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling. Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
  • Vurder gradert sykmelding etter utskriving og god allmenntilstand.
  • Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13608
  • sectionId: 10398
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:17:43.997
  • updatedDate: 2016-08-04T11:12:21.607
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unngås pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene eventuelt etter tilrettelegging og lettere for ikke-dominant arm.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 4 uker og noen ganger lengre ved fysisk krevende arbeid (tungt repetitivt manuelt arbeid) hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen omhandler tenosynovitt/seneskjedebetennelse i tommel (de Quervain)
  • Teksten omtaler ikke andre tenosynovitter i håndleddet
  • Debuterer ofte akutt etter uvant eller langvarig repetitiv belastning.
  • Ved akutt tenosynovitt er forløpet vanligvis preget av lokale smerter ved aktivitet med en varighet på 1-2 uker, avhengig av behandlingsmessige tiltak. Tommel i ro, NSAIDs og steroid injeksjon fører ofte til rask tilheling.
  • de Quervain kan noen ganger bli mer langvarig, f.eks. i forbindelse med graviditet og går da ofte tilbake når ammingen avsluttes.
  • Hvis provoserende aktivitet gjenopptas for tidlig i tilhelingsfasen kan tilstanden residivere.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutt smerte: Reduser eller avlast fra aktiviteter som forsterker smerten. Oftest vil dette være repetitiv eller tung belastning av hånd.
  • Elastisk håndleddstøtte anbefales ved belastning
  • Ved langvarige tilstander anbefales det allsidig aktivitet og trening, ergonomisk tilrettelegging og om mulig fravær av aktiviteter som øker smertene.
  • Opptrapping av belastning bør skje i takt med avtagende symptomer.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene eventuelt etter tilrettelegging og lettere for ikke-dominant arm.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter
  • Sykmelding inntil 4 uker og noen ganger lengre ved fysisk krevende arbeid (tungt repetitivt manuelt arbeid) hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • Work Loss Data Institute (2013), "Forearm, wrist and hand (acute & cronic)". www.Guideline.gov.
  • Hand pain other than carpal tunnel (CTS): The role of occupational factors. Best Practice and Research: Clinical Rheumatology 2011;25 (1) pp: 31-42
  • Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/english
  • recommendationId: 13617
  • sectionId: 10398
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:57:11.62
  • updatedDate: 2016-10-31T10:33:36.013
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
  • Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
  • Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
  • Mange pasienter med denne typen kreft vil bli friske. Det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
  • I sjeldne tilfeller hvor det er dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Symptomer ved sarkom er avhengig av type, lokalisasjon og stadium. Ved avansert sykdom er det betydelig påvirket allmenntilstand.
  • Sarkomer er en sjelden og heterogen gruppe kreftsykdommer i blant annet muskler, fettvev, bindevev, blodkar og nerveskjeder
  • Sarkomer deles tradisjonelt inn i bensarkom og bløtdelssarkom, hvor de siste er hyppigst.
  • Sarkomene har forskjellig malignitetsgrad
  • Behandlingen er spesialisert og sentralisert.
  • Behandlingen er først og fremst kirurgi, delvis med svært omfattende inngrep, men også cellegift og strålebehandling. En sjelden undergruppe av sarkomer (gastrointestinal stromal tumor, GIST) behandles ofte med målrettet behandling (tyrosin kinase hemmere) over flere år.
  • Prognosen er relativt god – se Legehåndboken.
  • Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, strålebehandling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen. Etter behandling kan funksjonsutfall være omfattende og kreve langvarig rehabilitering. Målrettet behandling med tyrosin kinase hemmer kan tolereres forholdsvis godt av flere pasienter.
  • Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
  • Sykdommens forløp vil variere, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
  • Operasjoner ved sarkom er gjerne omfattende. Når det fjernes store mengder vev, vil dette påvirke funksjon. Eksempler er omfattende operasjoner på ekstremiteter, inklusive amputasjoner. Forskjellige typer rekonstruksjon og tilpasning av proteser og andre hjelpemidler kan kan bli nødvendig

Råd om belastning/ avlastning

  • Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
  • Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
  • Ved fjerning av muskler og støttevev kan dette få betydninger for funksjon hvor muligheten for belastning endres.
  • Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
  • Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
  • Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
  • Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
  • Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
  • Mange pasienter med denne typen kreft vil bli friske. Det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
  • I sjeldne tilfeller hvor det er dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen.
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 14305
  • sectionId: 10398
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-10-31T10:28:52.43
  • updatedDate: 2018-02-08T15:33:41.897
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • sectionId: 10398
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T07:42:36.22
  • updatedDate: 2016-04-07T08:07:52.943
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver uspesifikke smerter i nakke eventuelt med smerteutbredelse til hode og skulderbue.
  • Teksten utelukker tegn på alvorlig patologi (røde flagg), hodepine, smerte i ansikt, myelopati og radikulopati.
  • Akutte nakkesmerter/akutt tortikollis har oftest kort varighet ( 1-2 uker).
  • Ved langvarige forløp er forbigående episoder med forverring nokså vanlig.
  • Det anbefales generell aktivitet og avdramatisering.
  • Ved manglende bedring etter 4 – 6 uker kan bildediagnostikk vurderes.
  • Ved nakkesmerter over 6 uker-revurder tilstanden,
    -med særlig vekt på psykososiale forhold i arbeid og privatliv (gule flagg)
    -vurder henvisning til tverrfaglig diagnostikk og behandling.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutte nakkesmerter kan intensiteten tilsi behov for tilpasning eller avlasting i opptil 2 uker.
  • Stillesittende arbeid, for eksempel bruk av PC, arbeid med armene over skulderhøyde og spesielle nakkestillinger kan forverre plagene. Det oppfordres til variert aktivitet/arbeidsstilling og bruk av mikropauser.
  • Stressreduserende tiltak kan være aktuelt.
  • Generell treningsaktivitet med vekt på styrke- og kondisjon kan bedre funksjon og smerter og forebygge tilbakefall.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis med armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • Work Loss Data Institute, "Neck and upper back (acute & chronic)". www.Guideline.gov
  • Caroll et al. Spine (2008), "Course and Prognostic Factors for Neck Pain in Workers".
  • Gross et al. Cochrane (2015), "Exercise for mechanical neck disorders".
  • Nels redaksjon, Norsk Elektronisk Legehåndbok. http://legehandboka.no/
  • recommendationId: 13599
  • sectionId: 10399
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:53:38.48
  • updatedDate: 2016-04-13T13:30:06.897
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver nakkesmerter med uspesifikk utbredning i en eller begge armer
  • Teksten utelukker tegn på alvorlig patologi (røde flagg), myelopati og radikulopati.
  • Akutte smerter har oftest kort varighet ( 1-2 uker).
  • Ved langvarige forløp er forbigående episoder med forverring nokså vanlig.
  • Det anbefales generell aktivitet og avdramatisering.
  • Ved manglende bedring etter 4 – 6 uker kan bildediagnostikk vurderes.
  • Ved nakkesmerter over 6 uker-revurder tilstanden,
    -med særlig vekt på psykososiale forhold i arbeid og privatliv (gule flagg)
    -vurder henvisning til tverrfaglig diagnostikk og behandling.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutte nakke-armsmerter kan intensiteten tilsi behov for tilpasning eller avlasting i opptil 2 uker.
  • Stillesittende arbeid, feks ved PC, arbeid med armene over skulderhøyde og spesielle nakkestillinger kan forverre plagene. Det oppfordres til variert aktivitet/arbeidsstilling og bruk av mikropauser.
  • Stressreduserende tiltak kan være aktuelt.
  • Generell treningsaktivitet med vekt på styrke- og kondisjon kan bedre funksjon og smerter og forebygge tilbakefall.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis med armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Work Loss Data Institute (2013), "Neck and upper back (acute & chronic)". www.Guideline.gov
  • Caroll et al. Spine (2008), "Course and Prognostic Factors for Neck Pain in Workers".
  • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no
  • Gross et al. Cochrane (2015) "Exercise for mechanical neck disorders"
  • recommendationId: 13600
  • sectionId: 10399
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:55:42.067
  • updatedDate: 2016-04-13T13:30:06.84
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver uspesifikke smerter i nakke eventuelt med smerteutbredelse til hode og skulderbue.
  • Teksten utelukker tegn på alvorlig patologi (røde flagg), hodepine, smerte i ansikt, myelopati og radikulopati.
  • Akutte nakkesmerter/akutt tortikollis har oftest kort varighet ( 1-2 uker).
  • Ved langvarige forløp er forbigående episoder med forverring nokså vanlig.
  • Det anbefales generell aktivitet og avdramatisering.
  • Ved manglende bedring etter 4 – 6 uker kan bildediagnostikk vurderes.
  • Ved nakkesmerter over 6 uker-revurder tilstanden,
    -med særlig vekt på psykososiale forhold i arbeid og privatliv (gule flagg)
    -vurder henvisning til tverrfaglig diagnostikk og behandling.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutte nakkesmerter kan intensiteten tilsi behov for tilpasning eller avlasting i opptil 2 uker.
  • Stillesittende arbeid, for eksempel bruk av PC, arbeid med armene over skulderhøyde og spesielle nakkestillinger kan forverre plagene. Det oppfordres til variert aktivitet/arbeidsstilling og bruk av mikropauser.
  • Stressreduserende tiltak kan være aktuelt.
  • Generell treningsaktivitet med vekt på styrke- og kondisjon kan bedre funksjon og smerter og forebygge tilbakefall.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis med armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Work Loss Data Institute (2013), "Neck and upper back (acute & chronic)". www.Guideline.gov.
  • Caroll et al. Spine (2008), "Course and Prognostic Factors for Neck Pain in Workers".
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • Gross et al. Cochrane (2015), "Exercise for mechanical neck disorders".
  • recommendationId: 13609
  • sectionId: 10399
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:20:26.053
  • updatedDate: 2016-04-13T13:16:27.113
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver uspesifikke smerter i nakke eventuelt med smerteutbredelse til hode og skulderbue.
  • Teksten utelukker tegn på alvorlig patologi (røde flagg), hodepine, smerte i ansikt, myelopati og radikulopati.
  • Akutte nakkesmerter/akutt tortikollis har oftest kort varighet ( 1-2 uker).
  • Ved langvarige forløp er forbigående episoder med forverring nokså vanlig.
  • Det anbefales generell aktivitet og avdramatisering.
  • Ved manglende bedring etter 4 – 6 uker kan bildediagnostikk vurderes.
  • Ved nakkesmerter over 6 uker-revurder tilstanden,
    -med særlig vekt på psykososiale forhold i arbeid og privatliv (gule flagg)
    -vurder henvisning til tverrfaglig diagnostikk og behandling.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutte nakkesmerter kan intensiteten tilsi behov for tilpasning eller avlasting i opptil 2 uker.
  • Stillesittende arbeid, for eksempel bruk av PC, arbeid med armene over skulderhøyde og spesielle nakkestillinger kan forverre plagene. Det oppfordres til variert aktivitet/arbeidsstilling og bruk av mikropauser.
  • Stressreduserende tiltak kan være aktuelt.
  • Generell treningsaktivitet med vekt på styrke- og kondisjon kan bedre funksjon og smerter og forebygge tilbakefall.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis med armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

03.03.2016

Referanser

  • Work Loss Data Institute (2013), "Neck and upper back (acute & chronic)". www.Guideline.gov.
  • Caroll et al. Spine (2008), "Course and Prognostic Factors for Neck Pain in Workers".
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • Gross et al. Cochrane (2015), "Exercise for mechanical neck disorders".
  • recommendationId: 13610
  • sectionId: 10399
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:22:21.97
  • updatedDate: 2016-04-13T13:17:39.61
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten omhandler nakkesmerter med radikulær utstråling i en eller begge overekstremiteter, forårsaket av skiveprolaps eller degenerative forandringer som gir trykk mot eller irritasjon av en eller flere nerverøtter.
  • Teksten omhandler ikke nakkesmerter med ikke-radikulær utstråling (uspesifikk cervikobrachialgi), cervikal sentral spinalstenose med myelopati eller plexus affeksjon.
  • Symptomer kan komme akutt eller mer gradvis
  • Typiske symptomer er radikulær smerteutstråling ledsaget av parestesi / dysestesi, nummenhet og eventuelt pareser og refleksbortfall svarende til nerverotens innervasjon. Affeksjon av nerverøttene C6 og C7 er vanligst. Graden og arten av nevrologiske utfall vil variere.
  • Forløp er variabelt. Hos flertallet er prognosen god, med spontanbedring innen få måneder, men forsinket tilheling eller recidiv er ikke uvanlig.
  • MR anbefales ved 4-6 uker ved uteblitt bedring eller progredierende symptomer og utfall, men tidligere ved røde flagg.
  • Henvisning til nevrokirurg eller annen relevant spesialist kan vurderes etter 6-12 uker, men tidligere ved akutte eller økende pareser. De aller fleste klarer seg uten kirurgisk behandling.

Råd om belastning/ avlastning

  • Generell aktivitet anbefales.
  • Aktivitet som fører til tydelig forverring av nerverotsmerten eller øvrige symptomer bør unngås.
  • Stiv halskrage kan være aktuelt i den første perioden, avhengig av symptomer.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Work Loss Data Institute (2013), "Neck and upper back (acute & chronic)". www.Guideline.gov.
  • Caroll et al. Spine (2008), "Course and Prognostic Factors for Neck Pain in Workers".
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • BMJ Best Practice, "Cervical spondylotic radiculopathy".
  • Carette,., et al (2005), "Cervical Radiculopathy". N Engl J Med; 353:392-399
  • Anbefalinger for primærhelsetjenesten, "Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser". Utgitt: 21.01.2014 IS-1899
  • recommendationId: 13611
  • sectionId: 10399
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:24:24.593
  • updatedDate: 2016-08-04T11:23:31.287
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses eksempelvis armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten omhandler nakkesmerter med radikulær utstråling i en eller begge overekstremiteter, forårsaket av skiveprolaps eller degenerative forandringer som gir trykk mot eller irritasjon av en eller flere nerverøtter.
  • Teksten omhandler ikke nakkesmerter med ikke-radikulær utstråling (uspesifikk cervikobrachialgi), cervikal sentral spinalstenose med myelopati eller plexus affeksjon.
  • Symptomer kan komme akutt eller mer gradvis
  • Typiske symptomer er radikulær smerteutstråling ledsaget av parestesi / dysestesi, nummenhet og eventuelt pareser og refleksbortfall svarende til nerverotens innervasjon. Affeksjon av nerverøttene C6 og C7 er vanligst. Graden og arten av nevrologiske utfall vil variere.
  • Forløp er variabelt. Hos flertallet er prognosen god, med spontanbedring innen få måneder, men forsinket tilheling eller recidiv er ikke uvanlig.
  • MR anbefales ved 4-6 uker ved uteblitt bedring eller progredierende symptomer og utfall, men tidligere ved røde flagg.
  • Henvisning til nevrokirurg eller annen relevant spesialist kan vurderes etter 6-12 uker, men tidligere ved akutte eller økende pareser. De aller fleste klarer seg uten kirurgisk behandling.

Råd om belastning/ avlastning

  • Generell aktivitet anbefales.
  • Aktivitet som fører til tydelig forverring av nerverotsmerten eller øvrige symptomer bør unngås.
  • Stiv halskrage kan være aktuelt i den første perioden, avhengig av symptomer.

Arbeid / sykmelding

  • Alle tilstander må vurderes individuelt. Husk også at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Sykmelding er ofte ikke nødvendig hvis:
    • arbeidskravene er forenelig med aktivitet
    • arbeidet kan tilpasses smertetilstand
  • Sykmelding kan være nødvendig i opptil 6 uker
    • ved sterke smerter eller funksjonsbegrensende nevrologiske utfall
    • i arbeid som fører til tydelig forverring av nerverotsymptomene
  • Avventende evt. gradert sykmelding kan benyttes.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker vurder om:
    • diagnosen er riktig og om det er behov for henvisning til spesialist.
    • det foreligger kompliserende forhold i privatliv eller på arbeidsplass
    • relevante arbeidsmessige tiltak er gjort
    • det er negative konsekvenser av fortsatt sykefravær
  • Det anbefales tidlig og tett samarbeid med NAV, arbeidsgiver og bedriftshelsetjeneste

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Work Loss Data Institute (2013), "Neck and upper back (acute & chronic)". www.Guideline.gov.
  • Caroll et al. Spine (2008), "Course and Prognostic Factors for Neck Pain in Workers".
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • BMJ Best Practice, "Cervical spondylotic radiculopathy".
  • Carette,., et al (2005), "Cervical Radiculopathy". N Engl J Med; 353:392-399
  • Anbefalinger for primærhelsetjenesten, "Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser". Utgitt: 21.01.2014 IS-1899
  • recommendationId: 13612
  • sectionId: 10399
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:26:34.057
  • updatedDate: 2016-08-04T11:20:11.577
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Inntil 3 dager egenmelding eller sykmelding ved sterke smerter og godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding få dager til 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses, eksempelvis armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 4 uker revurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver akutte nakkesmerter, ofte med stivhet og skjevstilling, men uten alvorlige patologiske forandringer eller tegn til rotaffeksjon.
  • Akutt tortikollis, er hyppigst hos unge voksne og barn. Tilstanden oppstår uten spesiell foranledning, men er noen ganger sekundært til forkjært sovestilling, strekk eller traume og/ eller cervical skiveprotrusjon.
  • Prognosen er god, tilstanden går vanligvis spontant tilbake i løpet av 7-10 dager

Råd om belastning/ avlastning

  • Smertenes intensitet kan tilsi behov for tilpasning eller avlastning i få dager, av og til inntil 2 uker.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Inntil 3 dager egenmelding eller sykmelding ved sterke smerter og godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding få dager til 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller ved arbeidskrav som ikke kan tilpasses, eksempelvis armene over skulderhøyde og/eller ved provoserende nakkestillinger
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 4 uker revurder tilstand og situasjon ((diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Work Loss Data Institute (2013), "Neck and upper back (acute & chronic)". www.Guideline.gov.
  • Caroll et al. Spine (2008), "Course and Prognostic Factors for Neck Pain in Workers".
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • recommendationId: 13621
  • sectionId: 10399
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:10:52.983
  • updatedDate: 2016-04-20T11:51:09.163
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • sectionId: 10399
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:16:35.1
  • updatedDate: 2018-05-31T12:02:18.047
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 1
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene.
    Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor
    belastning av korsryggen i arbeid som fører til tydelig forverring av rotsymptomene
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 8 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste
    og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen gjelder korsryggsmerter med utstrålende symptomer til ett eller flere dermatom. Ofte forårsaket av skiveprolaps.
  • Anbefalingen dekker ikke thorakale radikulopatier, spinalstenose, spondylolistese, recess stenose, fasettlidelse med radikulopati"
  • Typiske symptomer er utstråling i underekstremiteten. Hyppigst er affeksjon av nerverøttene L5 og S1 med smerter, nummenhet og /eller parestesier i lår, legg og fot. Graden av nevrologiske utfall som pareser, sensibilitets utfall, svekkede reflekser vil variere individuelt.
  • Bildediagnostikk anbefales ikke initialt ved nerverotsaffeksjon uten røde flagg.
  • Generelt er prognosen god med en gradvis bedring i løpet av få uker og spontan tilheling i løpet av måneder. Forløpet kan variere fra person til person.
  • Kirurgi anbefales ved cauda equina (øyeblikkelig hjelp)/progredierende nevrologiske utfall og
  • ved utilfredsstillende bedring av nerverotsmerter etter 6-12 uker, evt. før ved intolerable smerter.
  • Kirurgisk behandling av isjias er smertebehandling for selve nerverotsmerten ned i underekstremitetene, og bør vurderes fortrinnsvis før 6-8 måneder.

Råd om belastning/ avlastning

  • Generell aktivitet anbefales. Aktivitet som fører til tydelig forverring av smerten bør unngås.
  • Sengeleie/hvile kan være nødvendig i perioder som smertelindring. Det anbefales å variere mellom hvile og aktivitet.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene.
    Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor
    belastning av korsryggen i arbeid som fører til tydelig forverring av rotsymptomene
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 8 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13584
  • sectionId: 10400
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T09:13:10.923
  • updatedDate: 2016-04-13T13:26:18.753
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 4-6 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver uspesifikke smerter korsrygg eventuelt med utbredning i nates og lår.
  • Teksten utelukker korsryggsmerter med tegn på alvorlig patologi (røde flagg), coccygodynia, radikulopati, svangerskapsrelaterte bekkensmerter og spondylartritt.
  • Teksten beskriver akutte (under 6 uker) subakutte (6-12 uker) og langvarige (over 12 uker) korsryggsmerter.
  • Akutte korsryggsmerter går oftest over etter 1-2 uker, men kan ofte residivere.
  • Det anbefales generell aktivitet, avdramatisering og eventuelt tiltak som smertestillende og manipulasjonsbehandling.
  • Bildediagnostikk anbefales ikke ved akutte eller subakutte korsryggsmerter uten røde flagg.
  • Ved manglende bedring etter 4–6 uker anbefales veiledet trening
  • Ved langvarige korsryggsmerter (over 12 uker) revurderes diagnosen. Vurder også psykososiale forhold (gule flagg) og henvisning til tverrfaglig oppfølging.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutte korsryggsmerter kan intensiteten tilsi behov for tilpasning eller avlasting i opptil 2 uker.
  • Det oppfordres til variert aktivitet.
  • Statisk belastning, som eksempelvis langvarig stillesitting, kan forverre smertene.
  • Risiko for residiv er generelt stor og sekundærforebyggende trening/tiltak bør tilrettelegges og pasienten bør følges opp.
  • Full smertelindring er ofte ikke å forvente, men allsidig aktivitet/belastning er viktig for å opprettholde muskelkraft og funksjon.
  • Det er ikke farlig å belaste utover smertegrensen. Gradvis opptrapping av belastning anbefales.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 4-6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Lærum, Even (2002), "Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon", Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI).http://www.formi.no/images/uploads/pdf/Formi_nett....
  • Primærhelsetjenesten (2014), "Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser", Helsedirektoratet. IS: 1899
  • Work Loss Data Institute (2013), "Low back - lumbar & thoracic (acute & chronic)", www.Guideline.gov
  • recommendationId: 13596
  • sectionId: 10400
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:41:14.25
  • updatedDate: 2016-04-13T13:28:41.713
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 4-6 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver uspesifikke smerter korsrygg eventuelt med utbredning i nates og lår.
  • Teksten utelukker korsryggsmerter med tegn på alvorlig patologi (røde flagg), coccygodynia, radikulopati, svangerskapsrelaterte bekkensmerter og spondylartritt.
  • Teksten beskriver akutte (under 6 uker) subakutte (6-12 uker) og langvarige (over 12 uker) korsryggsmerter.
  • Akutte korsryggsmerter går oftest over etter 1-2 uker, men kan ofte residivere.
  • Det anbefales generell aktivitet, avdramatisering og eventuelt tiltak som smertestillende og manipulasjonsbehandling.
  • Bildediagnostikk anbefales ikke ved akutte eller subakutte korsryggsmerter uten røde flagg.
  • Ved manglede bedring etter 4 – 6 uker anbefales veiledet trening
  • Ved langvarige korsryggsmerter (over 12 uker) revurderes diagnosen. Vurder også psykososiale forhold (gule flagg) og henvisning til tverrfaglig oppfølging.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutte korsryggsmerter kan intensiteten tilsi behov for tilpasning eller avlasting i opptil 2 uker.
  • Det oppfordres til variert aktivitet.
  • Statisk belastning, som eksempelvis langvarig stillesitting, kan forverre smertene.
  • Risiko for residiv er generelt stor og sekundærforebyggende trening/tiltak bør tilrettelegges og pasienten bør følges opp.
  • Full smertelindring er ofte ikke å forvente, men allsidig aktivitet/belastning er viktig for å opprettholde muskelkraft og funksjon.
  • Det er ikke farlig å belaste utover smertegrensen. Gradvis opptrapping av belastning anbefales.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 4-6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Work Loss Data Institute (2013), "Low back - lumbar & thoracic (acute & chronic)", www.Guideline.gov
  • Lærum, Even (2002), "Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon", Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI). http://www.formi.no/images/uploads/pdf/Formi_nett....
  • Primærhelsetjenesten (2014), "Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser", Helsedirektoratet. IS: 1899
  • recommendationId: 13601
  • sectionId: 10400
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:57:47.59
  • updatedDate: 2016-04-13T13:28:42.387
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 4-6 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus og forskning (se referanseliste)

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver korsryggsmerter med ikke-radikulær utbredning i ett eller begge ben (referred pain).
  • Teksten utelukker radikulopati.
  • Akutte smerter har oftest kort varighet ( 1-2 uker).
  • Ved langvarige forløp er forbigående episoder med forverring nokså vanlig.
  • Det anbefales generell aktivitet og avdramatisering.
  • Ved manglende bedring etter 4 – 6 uker kan bildediagnostikk vurderes.
  • Ved rygg- og bensmerter over 6 uker:
  • revurder tilstanden, med særlig vekt på psykososiale forhold i arbeid og privatliv (gule flagg)
  • vurder henvisning til tverrfaglig diagnostikk og behandling.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutte rygg- og bensmerter kan intensiteten tilsi behov for tilpasning eller avlasting i opptil 2 uker.
  • Statisk, stillesittende arbeid, tunge løft og ubekvemme kroppstillinger kan forverre plagene.
  • Det oppfordres til variert aktivitet/ arbeidsstilling og bruk av hyppige pauser.
  • Generell treningsaktivitet med vekt på styrke- og kondisjon kan bedre funksjon og smerter og forebygge tilbakefall.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 4-6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • Work Loss Data Institute (2013), "Low back - lumbar & thoracic (acute & chronic)", www.Guideline.gov
  • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • Lærum, Even (2002), "Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon", Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI).http://www.formi.no/images/uploads/pdf/Formi_nett....
  • Primærhelsetjenesten (2014), "Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser", Helsedirektoratet. IS: 1899
  • recommendationId: 13602
  • sectionId: 10400
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:59:34.567
  • updatedDate: 2016-04-13T13:28:17.803
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykemelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling. Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
  • Vurder gradert sykmelding etter utskriving og god allmenntilstand.
  • Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Beskriver ikke følgetilstander etter poliomyelitt eller Reiters sykdom. Beskriver ikke infeksiøs tenosynovitt.
  • Beskriver infeksjon i mellomvirvelskive
  • Forventet sykdomsvarighet opptil 6 uker med variasjon i sykdomsforløp avhengig av respons på antibiotikabehandling. Det foreligger ofte feber med redusert allmenntilstand og redusert bevegelighet i affiserte kroppsdel.
  • Tilstanden krever sykehusinnleggelse og opptil 6 ukers antibiotikabehandling. Ved økende symptomer etter utskrivelse fra sykehus eller etter seponering av antibiotika, bør tilstanden revurderes.
  • Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet (særlig hvis tid til behandling blir for lang): kronisk osteomyelitt, spredning av infeksjonen, abscessdannelser med kompresjon av medulla.

Råd om belastning/ avlastning

  • Det er som regel nødvendig med hvile og minimal belastning i flere uker.

Arbeid / sykmelding

  • Sykemelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling. Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
  • Vurder gradert sykmelding etter utskriving og god allmenntilstand.
  • Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13606
  • sectionId: 10400
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:12:33.797
  • updatedDate: 2016-04-13T13:28:41.803
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • 2-4 ukers sykmelding er vanligvis nødvendig etter operasjon, uansett type arbeid eller tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved arbeid som krever stillesitting, eller ved stor
    belastning av korsryggen.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 8 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen gjelder opererte lumbale skiveprolaps uten instrumentering.
  • Noen pasienter kan behøve krykker noen dager under rehabilitering.
  • Smerter vil normalt avta etter få dager.
  • Ved smerter og dårlig funksjon etter 2 uker anbefales ny undersøkelse med evt. supplerende MR-skanning.
  • Pasienter med lang preoperativ sykehistorie kan trenge lenger rehabilitering og bør informeres om realistisk prognose.
  • Komplikasjoner:
    • Infeksjon
    • Forlenget rehabilitering
    • Tidlig residiv

Råd om belastning/ avlastning

Tilpasning ved immobilisering

  • Pasienten skal ikke immobiliseres, men noen få pasienter vil ha behov for 2-3 dagers sengeleie som smertelindring.
  • Tidlig bevegelsestrening er viktig.
  • Det bør unngås tunge løft de første 6 uker etter operasjonen.

Viktig for prognose

  • Tidligere skiveprolaps øker risikoen for nye utstrålende ryggsmerter. Pasientens egeninnsats er viktig for et godt resultat.
  • Mange pasienter utvikler uhensiktsmessige bevegelsesmønstre på grunn av langvarig og intens smerte.
  • Tidlig adressering av frykt-unngåelsesatferd er viktig for god prognose.

Hva skal avlastes?

  • Det er normalt ingen spesifikke begrensninger for bevegelser eller løft, men dette kan variere iht operatørens erfaring.
  • Normalt ønskes ikke spesifikk trening før etter stingene fjernes etter 14 dager.

Styring av belastning

  • Styring av belastning skjer i samråd med fysikalsk behandler og er progredierende med hensyn til symptomrespons.

Tidsaspekt

  • Etter to uker påbegynnes trening hos fysikalsk behandler.

Egenaktivitet

  • Egenaktivitet i tråd med råd fra fysikalsk behandler er viktig. Det anbefales regelmessig og langvarig trening.

Arbeid / sykmelding

  • 2-4 ukers sykmelding er vanligvis nødvendig etter operasjon, uansett type arbeid eller tilrettelegging.
  • Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved arbeid som krever stillesitting, eller ved stor
    belastning av korsryggen.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 8 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13635
  • sectionId: 10400
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-08T07:41:50.94
  • updatedDate: 2016-08-04T11:39:38.03
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • sectionId: 10400
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:20:34.343
  • updatedDate: 2016-04-07T08:20:49.8
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 2
  • Full sykmelding er vanligvis nødvendig i 2 uker uavhengig av arbeidets art. Unntaksvis kortere, eksempelvis ved hjemmekontor. Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding 2-4 uker avhengig av arbeidskrav og tilretteleggingsmuligheter. Arbeidsoppgavene må tilrettelegges slik at belastningen på bruddstedet ikke blir for stor.
  • Sykmelding 8-10 uker kan være nødvendig ved fysisk krevende arbeid over skulderhøyde og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Anbefalingene omhandler både konservativt og operativt behandlede pasienter med clavikulafraktur.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Alle pasienter behandles med collar´n´cuff første 2 uker (evt. stabilisering til thorax på natten)
    • Etter 2 uker tillates pendeløvelser. Det er viktig med kontrakturprofylakse i albuen/hånd under hele perioden.
    • Etter 6 uker tillates normalt fulle bevegelsesutslag i skulderen.
    • Idrettsutøvere tillates kontaktsport etter 12 uker.
  • Variasjon i forløp
    • Det er uvanlig med sterke smerter utover 1 uke.
  • Komplikasjoner
    • Postoperativ infeksjon
    • Pseudoartrose
    • Manglende tilheling ved konservativt regime

Råd om belastning/ avlastning

  • Det igangsettes tidlig pendeløvelser og kontrakturprofylakse (albue og hånd).
  • Fra 4-6 uker påbegynnes progressiv øvelsesbelastning, avhengig av behandling.
  • Tidlig og overdreven aktivitet (risiko for re-traume) øker risikoen for pseudoartrose/manglende tilheling.
  • Det benyttes vanligvis collar´n´cuff første 2 uker. Deretter begynnes pendeløvelser og øvelsesbelastning fra 2-6 uker. Fra 6 uker tillates progredierende øvelsesbelastning.
  • Pasienten må ansvarliggjøres og gjennomføre egentrening i henhold til rådgivning fra fysikalsk behandler.

Arbeid / sykmelding

  • Full sykmelding er vanligvis nødvendig i 2 uker uavhengig av arbeidets art. Unntaksvis kortere, eksempelvis ved hjemmekontor. Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding 2-4 uker avhengig av arbeidskrav og tilretteleggingsmuligheter. Arbeidsoppgavene må tilrettelegges slik at belastningen på bruddstedet ikke blir for stor.
  • Sykmelding 8-10 uker kan være nødvendig ved fysisk krevende arbeid over skulderhøyde og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13578
  • sectionId: 10401
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:40:25.863
  • updatedDate: 2016-08-04T11:44:09.767
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unntaksvis unngås eller være kortere enn en uke. (Motivert pasienten med tilstand som er forenlig med arbeidskravene).
  • Full sykmelding er vanligvis nødvendig i 1 uke uavhengig av arbeidets art. Etter 1 uke vil mange kunne gjenoppta et godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid over skulderhøyde og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Retningslinjene omhandler postoperativt forløp etter traumatiske AC-ledd dislokasjoner.
    • Teksten omhandler ikke konservativt behandlede skader
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Det er kun Type 3-6 som opereres (Rockwood klassifikasjon).
    • Alle pasienter behandles med collar´n´cuff første 2 uker.
    • Etter 2 uker tillates pendeløvelser. Det er viktig med kontrakturprofylakse i albue/hånd.
    • Pasienten bør følges opp ved fysikalsk behandler.
    • Etter 6 uker tillates normalt fulle bevegelsesutslag i skulderen.
  • Variasjon i forløp
    • De fleste pasientene er smertefrie etter 1-2 uker.
  • Komplikasjoner
    • Infeksjon
    • Bløtdelsossifikasjon (kalsifisering av ligamentene)
    • Artrose

Råd om belastning/ avlastning

  • Tilpasning ved immobilisering.
  • Fra 2-6 uker gjennomføres pendeløvelser.
  • Fra senest 6 uker påbegynnes progressiv øvelsesbelastning.
  • Collar´n´cuff første 2 uker. Pendeløvelser og begynnende øvelsesbelastning 2-6 uker. Fra 6 uker progressiv øvelsesbelastning.
  • Pasienten må ansvarliggjøres og gjennomføre egentrening i henhold til rådgivning fra fysikalsk behandler.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unntaksvis unngås eller være kortere enn en uke. (Motivert pasienten med tilstand som er forenlig med arbeidskravene).
  • Full sykmelding er vanligvis nødvendig i 1 uke uavhengig av arbeidets art. Etter 1 uke vil mange kunne gjenoppta et godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid over skulderhøyde og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon.
  • (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13580
  • sectionId: 10401
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:53:13.64
  • updatedDate: 2016-08-04T11:46:06.4
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen beskriver rotatormansjettsyndrom/sykdom/dysfunksjon som her er en fellesbetegnelse for tendinopati i supraspinatus, infraspinatus, subscapularis og teres.
  • Anbefalingen beskriver ikke akutt bursitt, instabilitet, AC-ledd artropati, adhesiv kapsulitt
  • Ved akutte symptomer eller akutt exacerbasjon er forløpet vanligvis kortvarig, 1-2 uker
  • I noen tilfeller blir tilstanden langvarig, ofte med forverring etter uvant belastning.
  • Vær oppmerksom på muskulære årsaksforhold dersom bedring trekker ut.

Funksjonsbegrensningen gjelder først og fremst gjentatt belastning over skulderhøyde

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutt smerte: reduser eller avlast fra den aktiviteten som fremkaller smerten. Oftest vil dette være belastning over skulderhøyde eller mot ytterstillinger.
  • Ved langvarige tilstander kan full smertelindring være vanskelig å oppnå. Det anbefales allsidig aktivitet og trening, ergonomisk tilrettelegging og reduksjon av aktivitet som øker smertene.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • Hopman K et al. "Clinical practice guidelines for the management of rotator cuff syndrome in the workplace". University of New South Wales 2013.
  • Work Loss Data Institute (2013), Shoulder (acute & chronic)". www.Guideline.gov.
  • Shanaham EM. "Shoulder pain at the workplace". Best Practice & Research Clinical Rheumatology 25 (2011) 59–68.
  • Silverstein BA. "Rotator Cuff Syndrome: Personal, Work-Related Psychosocial and Physical Load Factors". JOEM 2008, 50: 1062-76
  • recommendationId: 13604
  • sectionId: 10401
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:07:05.48
  • updatedDate: 2016-08-04T11:47:30.93
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen beskriver impingement i skulder. Sener i rotatorkuffmusklene kommer i klem, blir irritert og betent når de passerer gjennom subakromialrommet. Dette kan føre til smerte, svakhet og tap av bevegelighet i skulderen
  • Anbefalingen beskriver ikke akutt bursitt, instabilitet, AC-ledd artropati, adhesiv kapsulitt
  • Ved akutte symptomer eller akutt exacerbasjon er forløpet vanligvis kortvarig, 1-2 uker
  • I noen tilfeller blir tilstanden langvarig, ofte med forverring etter uvant belastning.
  • Vær oppmerksom på muskulære årsaksforhold dersom bedring trekker ut.
  • Funksjonsbegrensningen gjelder først og fremst gjentatt belastning over skulderhøyde
  • I en del tilfeller opereres skulderen med acromionreseksjon med eller uten inngrep på lange bicepssenen – se egen anbefaling om postoperativt skulderoperasjon (reseksjon acromion).

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutt smerte: reduser eller avlast fra den aktiviteten som fremkaller smerten. Oftest vil dette være belastning over skulderhøyde eller mot ytterstillinger.
  • Ved langvarige tilstander kan full smertelindring være vanskelig å oppnå. Det anbefales allsidig aktivitet og trening, ergonomisk tilrettelegging og reduksjon av aktivitet som øker smertene.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Hopman K et al (2013), "Clinical practice guidelines for the management of rotator cuff syndrome in the workplace". University of New South Wales.
  • Work Loss Data Institute (2013), "Shoulder (acute & chronic)". www.Guideline.gov.
  • Shanaham EM (2011), "Shoulder pain at the workplace". Best Practice & Research Clinical Rheumatology 25: 59–68.
  • Silverstein BA (2008), "Rotator Cuff Syndrome: Personal, Work-Related Psychosocial and Physical Load Factors". JOEM, 50: 1062-76
  • recommendationId: 13619
  • sectionId: 10401
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:06:46.013
  • updatedDate: 2017-05-12T09:01:32.053
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen beskriver bursitt i skulder, subacromialt, subcoracoidalt og under deltoideus.
  • Tilstanden er ofte vanskelig å atskille fra tendinopati
  • Ved akutte symptomer eller akutt exacerbasjon er forløpet vanligvis kortvarig, 1-2 uker
  • I noen tilfeller blir tilstanden langvarig, ofte med forverring etter uvant belastning.
  • Vær oppmerksom på muskulære årsaksforhold dersom bedring trekker ut.
  • Funksjonsbegrensningen gjelder først og fremst gjentatt belastning over skulderhøyde

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutt smerte: reduser eller avlast fra den aktiviteten som fremkaller smerten. Oftest vil dette være belastning over skulderhøyde eller mot ytterstillinger.
  • Ved langvarige tilstander kan full smertelindring være vanskelig å oppnå. Det anbefales allsidig aktivitet og trening, ergonomisk tilrettelegging og reduksjon av aktivitet som øker smertene.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Randi M. Hole (2009) (upublisert), "Rotatorcuff skader".
  • Norsk Helseinformatikk. www.NHI.no
  • Hopman K et al. (2013), "Clinical practice guidelines for the management of rotator cuff syndrome in the workplace". University of New South Wales.
  • Work Loss Data Institute (2013), "Shoulder (acute & chronic)". www.Guideline.gov.
  • Shanaham EM (2011), "Shoulder pain at the workplace". Best Practice & Research Clinical Rheumatology 25: 59–68.
  • Silverstein BA (2008), "Rotator Cuff Syndrome: Personal, Work-Related Psychosocial and Physical Load Factors". JOEM, 50: 1062-76
  • recommendationId: 13620
  • sectionId: 10401
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:08:46.727
  • updatedDate: 2016-08-04T11:46:52.547
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen beskriver bicepstendinitt i skulder.
  • Anbefalingen beskriver ikke akutt bursitt, instabilitet, AC-ledd artropati, adhesiv kapsulitt
  • Ved akutte symptomer eller akutt exacerbasjon er forløpet vanligvis kortvarig, 1-2 uker.
  • I noen tilfeller blir tilstanden langvarig, ofte med forverring etter uvant belastning.
  • Vær oppmerksom på muskulære årsaksforhold dersom bedring trekker ut.
  • Funksjonsbegrensningen gjelder først og fremst gjentatt belastning over skulderhøyde

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutt smerte: reduser eller avlast fra den aktiviteten som fremkaller smerten. Oftest vil dette være belastning over skulderhøyde eller mot ytterstillinger.
  • Ved langvarige tilstander kan full smertelindring være vanskelig å oppnå. Det anbefales allsidig aktivitet og trening, ergonomisk tilrettelegging og reduksjon av aktivitet som øker smertene.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Hopman K et al. (2013), "Clinical practice guidelines for the management of rotator cuff syndrome in the workplace". University of New South Wales.
  • Work Loss Data Institute (2013), Shoulder (acute & chronic). www.Guideline.gov.
  • Shanaham EM (2011), "Shoulder pain at the workplace". Best Practice & Research Clinical Rheumatology 25: 59–68.
  • Silverstein BA (2008), "Rotator Cuff Syndrome: Personal, Work-Related Psychosocial and Physical Load Factors". JOEM, 50: 1062-76
  • recommendationId: 13628
  • sectionId: 10401
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:30:47.497
  • updatedDate: 2016-08-04T11:48:02.853
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen beskriver entesopati i skulder.
  • Anbefalingen beskriver ikke akutt bursitt, instabilitet, AC-ledd artropati, adhesiv kapsulitt
  • Ved akutte symptomer eller akutt exacerbasjon er forløpet vanligvis kortvarig, 1-2 uker
  • I noen tilfeller blir tilstanden langvarig, ofte med forverring etter uvant belastning.
  • Vær oppmerksom på muskulære årsaksforhold dersom bedring trekker ut.
  • Funksjonsbegrensningen gjelder først og fremst gjentatt belastning over skulderhøyde

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutt smerte: reduser eller avlast fra den aktiviteten som fremkaller smerten. Oftest vil dette være belastning over skulderhøyde eller mot ytterstillinger.
  • Ved langvarige tilstander kan full smertelindring være vanskelig å oppnå. Det anbefales allsidig aktivitet og trening, ergonomisk tilrettelegging og reduksjon av aktivitet som øker smertene.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Randi M. Hole (2009) (upublisert), "Rotatorcuff skader".
  • Norsk Helseinformatikk. www.NHI.no
  • Hopman K et al. (2013), "Clinical practice guidelines for the management of rotator cuff syndrome in the workplace". University of New South Wales.
  • Work Loss Data Institute (2013), Shoulder (acute & chronic). www.Guideline.gov.
  • Shanaham EM (2011), "Shoulder pain at the workplace". Best Practice & Research Clinical Rheumatology 25: 59–68.
  • Silverstein BA (2008), "Rotator Cuff Syndrome: Personal, Work-Related Psychosocial and Physical Load Factors". JOEM, 50: 1062-76
  • recommendationId: 13629
  • sectionId: 10401
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:32:31.857
  • updatedDate: 2016-08-04T11:48:34.277
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig ved sterke smerter og betydelig nedsatt funksjon.
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene eventuelt etter tilrettelegging.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i smertefasen.
  • Lengre hel eller gradert sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges eller ved langvarig smertetilstand.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Opptrapping mot vanlig aktivitet følger pasientens tilstand.
  • Ved behov for sykmelding etter 10 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp. Noen pasienter vil passere 1 års sykmelding og ha behov for AAP.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Medisinske forhold

  • Her beskrives idiopatisk og traumatisk betinget kapsulitt uten operasjon
  • Total varighet: oftest 1-2 år.
  • I smertefasen (inntil ca 6 mndr) kan smerter dominere og medføre funksjonsbegrensinger.
  • I tilstivningsfasen (6-12 mndr) kan redusert bevegelighet i kapsulært mønster medføre tilsvarende begrensninger (fasene overlapper).
  • Tilhelingsfasen fram til tilnærmet symptomfrihet vil oftest vare 6-12 måneder
  • Det er variasjon i styrken og varigheten av symptomer.
  • Det er god prognose.

Råd om belastning/avlastning

  • Tilstanden er selvtilhelende. Det er ikke vist at avlasting påvirker forløpet.
  • Ingen fare for forverring av grunnlidelsen ved vanlige aktiviteter.
  • Smerteprovoserende trening eller øvrig aktivitet kan gi kortvarig smerteforverring, men dette forlenger ikke forløpet.
  • Ved langvarige tilstander anbefales det allsidig aktivitet og trening og ergonomisk tilrettelegging og om mulig fravær av aktiviteter som øker smertene.
  • Opptrapping av belastning bør skje i takt med avtagende symptomer.

Arbeid/sykmelding

  • Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig ved sterke smerter og betydelig nedsatt funksjon.
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene eventuelt etter tilrettelegging.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i smertefasen.
  • Lengre hel eller gradert sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges eller ved langvarig smertetilstand.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Opptrapping mot vanlig aktivitet følger pasientens tilstand.
  • Ved behov for sykmelding etter 10 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Ved behov for sykemelding etter 10 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp. Noen pasienter vil passere 1 års sykmelding og ha behov for AAP.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • recommendationId: 16123
  • sectionId: 10401
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2018-12-03T13:40:30.447
  • updatedDate: 2018-12-10T13:10:22.097
  • createdBy: hsten
  • updatedBy: hsten
  • sectionId: 10401
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:21:37.743
  • updatedDate: 2016-04-07T08:21:49.66
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 3
  • Full sykmelding er vanligvis nødvendig i 2 uker uavhengig av arbeidets art. Unntaksvis kortere, eksempelvis ved hjemmekontor. Alle tilstander må vurderes individuelt og spesifikke begrensninger fra operatør bør følges.
  • Sykmelding 2-4 uker avhengig av arbeidskrav og tilretteleggingsmuligheter. Arbeidsoppgavene må tilrettelegges slik at belastningen på bruddstedet ikke blir for stor.
  • Sykmelding 8-12 uker kan være nødvendig ved fysisk krevende arbeid som krever full funksjon av arm og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Denne anbefalingen dekker både operativt og konservativt behandlede pasienter.
    • Disse pasientene bør vurderes av ortoped som kan avgjøre indikasjon for operasjon.
    • I følge litteraturen skal de fleste pasientene behandles konservativt (opp mot 80-85%) og det er ikke dokumentert vesentlige forskjeller mellom operativ og konservativ behandling.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Skulderen bør immobiliseres de første 2 ukene i collar´n´cuff, hvor det tillates passiv gjennombevegelse for å unngå kontraktur.
    • Deretter økende belastning og bevegelsesutslag veiledet av fysioterapeut fra 2-8 uker.
    • De fleste vil oppnå god styrke og funksjon i løpet av 8-12 uker.
    • Uavhengig av behandlingsvalg må man forvente nedsatt funksjon i 8-12 uker.
    • I tilfeller med mer omfattende skader må man påregne lenger opptrening og sykemelding.
  • Variasjon i forløp
    • Pasienter med flerfragmenterte brudd vil ofte ha nedsatt funksjon og smerter utover 12 uker.
    • Enkelte pasienter får varig nedsatt funksjon.
    • Prognosen vil i stor grad avgjøres av frakturtype og alvorlighetsgrad.
    • Det er viktig at pasienten gjennomfører egentrening og går til regelmessig oppfølging hos behandler.
  • Komplikasjoner
    • Forsinket tilheling – pseudoartrose
    • Frozen shoulder (adhesiv kapsulitt)
    • Caput nekrose (uvanlig)
    • Infeksjon og blødning (ved operativ behandling)

Råd om belastning/ avlastning

  • Skulderen bør immobiliseres de første 2 ukene i collar´n´cuff, hvor det tillates passiv gjennombevegelse for å unngå kontraktur.
  • Deretter gradvis belastning veiledet av fysioterapeut.
  • Tunge løft skal unngås første 8-12 uker.
  • Etter initial mobilisering, tillates belastning over smertegrense når dette ikke øker smerter neste dag.
  • Belastning styres i samarbeid mellom pasient og behandler og justeres etter framgang.
  • Pasienten må ansvarliggjøres og gjennomføre egentrening.

Arbeid / sykmelding

  • Full sykmelding er vanligvis nødvendig i 2 uker uavhengig av arbeidets art. Unntaksvis kortere, eksempelvis ved hjemmekontor. Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding 2-4 uker avhengig av arbeidskrav og tilretteleggingsmuligheter. Arbeidsoppgavene må tilrettelegges slik at belastningen på bruddstedet ikke blir for stor.
  • Sykmelding 8-12 uker kan være nødvendig ved fysisk krevende arbeid som krever full funksjon av arm og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13579
  • sectionId: 10402
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:45:48.49
  • updatedDate: 2016-08-04T11:51:39.833
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykemelding i 6-8 uker er oftest nødvendig, uavhengig av arbeidets art, men alle tilstander må vurderes individuelt. Ved skade på ikke-dominant arm og adekvat tilretteleggelse, kan mange gjenoppta arbeid etter 8 uker.
  • Sykmelding kan være kortere ved motivert pasienten med tilstand som er forenlig med arbeidskravene.
  • Sykmelding inntil 10 uker er vanlig ved fysisk krevende arbeid og tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding etter 16 uker revurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Teksten omhandler postoperativt forløp etter supracondylære albuefrakturer.
    • Det bør understrekes at disloserte brudd skal behandles operativt og av kyndig kirurg med spesialkompetanse innenfor albuekirurgi.
    • Det er verdt å nevne at udisloserte brudd behandles konservativt (gips). Husk at albuen blir stiv på 2 uker.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • De fleste pasienter har gipsskinne i 2 uker og det benyttes typisk collar´n´cuff og ikke mitella for å bevare skulderbevegelighet.
    • Pasientene bør følges tett opp av fysikalsk behandler med bevegelsestrening.
    • Etter 4 uker kan man begynne aktiv opptrening.
  • Variasjon i forløp
    • Det er vanlig med smerter de to første ukene.
  • Komplikasjoner
    • Sårruptur
    • Postoperativ infeksjon
    • Nedsatt bevegelighet (gjelder også i skulder)
    • Kar/nerveskade
    • Pseudoartrose

Råd om belastning/ avlastning

  • Tilpasning ved immobilisering
    -
    Første 2 uker forsiktig skuldermobilisering, samt vedlikeholde funksjon i håndledd/fingre.
    -Gips tillater ingen bevegelighet i albue i denne perioden.
  • Pasientene har smerter og tar sterke smertestillende, noe som øker fallrisikoen. Det bør derfor vises forsiktighet i rehabiliteringsperioden for å unngå fall og re-skade.
  • Gipsskinne første 2 uker. Deretter gradvis belastning.
  • Pasienten må ansvarliggjøres og gjennomføre egentrening i henhold til rådgivning fra fysikalsk behandler.
  • Aktiviteten må tilrettelegges slik at belastningen på bruddstedet ikke blir for stor.
  • OBS! Tynn hud i albueområdet. Det kan være fordelaktig med en albuebeskytter

Arbeid / sykmelding

  • Sykemelding i 6-8 uker er oftest nødvendig, uavhengig av arbeidets art, men alle tilstander må vurderes individuelt. Ved skade på ikke-dominant arm og adekvat tilretteleggelse, kan noen gjenoppta arbeid etter 8 uker.
  • Sykmelding kan være kortere ved motivert pasienten med tilstand som er forenlig med arbeidskravene.
  • Sykmelding inntil 10 uker er vanlig ved fysisk krevende arbeid og tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding etter 16 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13583
  • sectionId: 10402
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T09:07:41.093
  • updatedDate: 2016-08-04T11:53:03.237
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Inntil 1 ukes sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte sterke smerter, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver spontan eller traumatisk utløst ruptur av bicepssenens lange hode.
  • Teksten beskriver ikke distal bicepsruptur.
  • Flertallet er >40 år: oftest spontan debut uten utløsende traume, på basis av kroniske degenerative forandringer.
  • Hos yngre pasienter: oftest en følge av fall eller brå/tunge løft.
  • Variabel grad av smerter i akuttfasen, oftest rask bedring.
  • Medfører som regel beskjedne funksjonsbegrensninger, utover evt. litt svekket albuefleksjon og supinasjon i håndleddet.
  • Kirurgisk behandling er sjelden aktuelt.

Råd om belastning/ avlastning

  • Bortsett fra i akuttfasen er det ikke behov for avlasting eller øvrige forholdsregler.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Inntil 1 ukes sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte sterke smerter, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 17.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Work Loss Data Institute (2013), Shoulder (acute & chronic). www.Guideline.gov.
  • Medscape (2015), "Biceps Rupture Treatment & Management".
  • Hopman K et al. (2013), "Clinical practice guidelines for the management of rotator cuff syndrome in the workplace". University of New South Wales.
  • recommendationId: 13631
  • sectionId: 10402
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:40:07.553
  • updatedDate: 2016-04-20T12:02:04.9
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • sectionId: 10402
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:22:58.8
  • updatedDate: 2016-04-07T08:22:58.8
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 4
  • Sykmelding er sjelden nødvendig, og kan unngås ved tilrettelegging der hvor vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Inntil 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan i enkelte tilfeller være nødvendig ved akutte smerter, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Smertetilstand ved laterale epikondyl på albue med positiv isometrisk ekstensjon av håndleddet og lokal trykkømhet.
  • Omtaler ikke diffuse smertetilstander i arm
  • Smerte ved belastning av underarmens ekstensormuskler f eks ved det å gripe, vri eller holde ting fast med hånden.
  • Ufarlig, godartet tilstand som er selvhelende innen ett år hos nesten alle

Råd om belastning/ avlastning

  • Hvile eller avlastning gir ikke bedring av tilstanden på sikt!
  • Akutt forløp: allsidig aktivitet som minimerer smerter og unngår statisk, kraftkrevende arbeid
  • Kronisk forløp: full smertelindring er ikke et mål, men allsidig aktivitet / belastning er viktig for å opprettholde muskelkraft og funksjon.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er sjelden nødvendig, og kan unngås ved tilrettelegging der hvor vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Inntil 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan i enkelte tilfeller være nødvendig ved akutte smerter, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13597
  • sectionId: 10403
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:45:47.67
  • updatedDate: 2016-04-20T12:04:51.45
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er sjelden nødvendig, og kan unngås ved tilrettelegging der hvor vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Inntil 5 dagers sykmelding eller egenmelding ved feber / nedsatt allmenntilstand, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Inntil 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan i enkelte tilfeller være nødvendig ved smerter og belastende arbeid uten tilretteleggingsmuligheter. Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • 1-2 ukers sykmelding kan være nødvendig etter operasjon avhengig av smerter og tilretteleggingsmuligheter.
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver akutt eller kronisk inflammasjon med opphovning av bursaen over olecranon
  • Tilstanden er ganske vanlig, særlig ved langvarig eller repetitivt trykk mot albuespissen
  • Tilstanden kan gi trykk og spreng som forverres ved fleksjon av albuen
  • Trenger oftest ingen behandling, utover trykkavlasting, smertestillende og evt. NSAID.
  • Bursaen kan bli infisert via sår. Den blir da rød, varm, smertefull og ofte gir den feber. Behandles med antibiotika, evt. drenasje, og innleggelse akutt kan bli nødvendig i alvorlige tilfeller

Råd om belastning/ avlastning

  • Unngå trykk og irritasjon, bruk evt. albuepute for avlasting av albuespissen.
  • Unngå aktiviteter som forverrer tilstanden
  • Ved smerter ved bruk av armen, spesielt ved infeksjon, er avlastning med fatle, nedkjøling med is ofte nødvendig

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er sjelden nødvendig, og kan unngås ved tilrettelegging der hvor vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Inntil 5 dagers sykmelding eller egenmelding ved feber / nedsatt allmenntilstand, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Inntil 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan i enkelte tilfeller være nødvendig ved smerter og belastende arbeid uten tilretteleggingsmuligheter. Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • 1-2 ukers sykmelding kan være nødvendig etter operasjon avhengig av smerter og tilretteleggingsmuligheter
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 17.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13626
  • sectionId: 10403
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:25:12.19
  • updatedDate: 2016-04-20T12:04:10.167
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er sjelden nødvendig, og kan unngås ved tilrettelegging der hvor vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Inntil 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan i enkelte tilfeller være nødvendig ved akutte smerter, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver smerter og ømhet ved den mediale epikondyl i festet for håndleddets bøyemuskler
  • Kalles også «golfalbue»
  • Mer degenerativ enn inflammatorisk tilstand, en tendinopati
  • Tilstanden er mye sjeldnere enn lateral epikondylitt og er som regel mildere, lettere å behandle og mer kortvarig

Råd om belastning/ avlastning

  • Reduser aktivitet og belastning som gir smerter, spesielt i den akutte fasen. Det vil si bøying av håndleddet under belastning

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er sjelden nødvendig, og kan unngås ved tilrettelegging der hvor vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Inntil 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan i enkelte tilfeller være nødvendig ved akutte smerter
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13627
  • sectionId: 10403
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:27:33.497
  • updatedDate: 2016-04-20T12:03:21.55
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • sectionId: 10403
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:23:59.3
  • updatedDate: 2016-04-07T08:23:59.3
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 5

Brudd distale ende radius og eller ulna (L72 Brudd underarm)

  • Sykmelding kan i noen tilfeller unngås;
    • pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
    • brudd i ikke-dominant arm.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke ved godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 6 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 8 uker vurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Brudd i nedre del av underarm med eller uten affeksjon av leddflate.
    • Teksten gjelder både opererte og gipsede brudd.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Ved gips; mobilisering etter 5-6 uker.
    • Ved operasjon; aktiv bevegelsestrening uten belastning (ikke løft/motstand), når smertene tillater det. Eventuelt etter instruksjon fra behandlingssted.
  • Variasjon i forløp
    • Forløp varierer i forhold til alvorlighetsgrad på bruddet; Brudd med knusning krever lengre rehabilitering.
    • Prognosen er avhengig av bruddtype og pasientens egeninnsats.
  • Komplikasjoner
    • Nedsatt bevegelighet, særlig ved stor knusning.
      Postoperativ infeksjon
    • Carpal tunnel syndrom
      Seneskade til tommelen
    • Komplekst smertesyndrom (CRPS, tidligere kjent som refleksdystrofi)

Råd om belastning/ avlastning

  • De fleste brudd er tilhelet etter 6 uker. Pasienten bør få instruksjon om trening i denne perioden.
  • Etter 6 uker bør belastning og rehabilitering styres i samarbeid med fysioterapeut.
  • Ved gips; mobilisering etter 5-6 uker.
  • Ved operasjon; aktiv bevegelsestrening uten belastning (ikke løft/motstand), når smertene tillater det. Eventuelt etter instruksjon fra behandlingssted.
  • Belastning styres i samarbeid med fysioterapeut
  • Opptrapping av belastning kan skje etter 6 uker
  • Egenaktivitet underveis; Det er viktig med trening av fingre, hånd, albue og skulder for å opprettholde kraft og funksjon best mulig.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan i noen tilfeller unngås:
    • pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
    • brudd i ikke-dominant arm.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke ved godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 6 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 8 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • brudd i ikke-dominant arm.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13581
  • sectionId: 10404
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:57:58.907
  • updatedDate: 2016-08-04T12:12:55.103
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • sectionId: 10404
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:25:07.447
  • updatedDate: 2016-04-07T08:25:07.447
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 6
  • Sykmelding kan unngås hvis pasienten har akseptable smerter og arbeidet er tilrettelagt slik at det kan utføres med gips. Brudd i ikke-dominant arm gjør dette enklere.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke er vanlig ved godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 8-14 uker (gipsetid + 2 uker) ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 14 uker vurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Retningslinjene gjelder alle typer brudd i os scaphoideum (båtbenet). Diagnosen overses lett og bør avklares tidlig med MR.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Ved tidlig diagnose og uten feilstilling er prognosen for tilheling god. Disse bruddene gipsbehandles i 6-12 uker.
  • Variasjon i forløp
    • Ved oversett bruddskade eller brudd med feilstilling, er behandlingen ofte operativ og rehabiliteringen langvarig.
    • Ved vedvarende kraftnedsettelse og bevegelsesinnskrenkning anbefales oppfølging ved fysikalsk behandler.
    • Tidlig diagnostikk og gipsbehandling gir god prognose.
  • Komplikasjoner
    • Manglende tilheling / artrose
    • Redusert gripefunksjon / bevegelighet
    • Smerter
    • Avaskulær nekrose

Råd om belastning/ avlastning

  • Lav spesialgips i 8-12 uker ved brudd uten feilstilling. Anbefalt aktivitet etter hva gipsen tillater.
  • Pasientene bør bruke fingrene så mye som gipsen tillater.
  • Etter fjernelse av gips anbefales gradvis økende bevegelse og belastning.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås hvis pasienten har akseptable smerter og arbeidet er tilrettelagt slik at det kan utføres med gips. Brudd i ikke-dominant arm gjør dette enklere.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke er vanlig ved godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 8-14 uker (gipsetid + 2 uker) ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 14 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13582
  • sectionId: 10405
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T09:02:23.483
  • updatedDate: 2016-08-04T12:15:11.877
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unngås hvis pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eventuelt etter tilrettelegging og lettere for ikke-dominant arm.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 4 uker og noen ganger lengre ved fysisk krevende arbeid (tungt repetitivt manuelt arbeid) hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Etter operasjon inntil 2-3 ukers sykmelding avhengig av arbeid og tilretteleggingsmuligheter
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Tenosynovitt/seneskjedebetennelse i tommel (t de Quervain)
  • Teksten omtaler ikke andre tenosynovitter i håndleddet
  • Debuterer ofte akutt etter uvant eller langvarig repetitiv belastning.
  • Ved akutt tenosynovitt er forløpet vanligvis preget av lokale smerter ved aktivitet med en varighet på 1-2 uker, avhengig av behandlingsmessige tiltak. Tommel i ro, NSAIDs og steroid injeksjon fører ofte til rask tilheling.
  • de Quervain kan noen ganger bli mer langvarig, f.eks. i forbindelse med graviditet og går da ofte tilbake når ammingen avsluttes.
  • Hvis provoserende aktivitet gjenopptas for tidlig i tilhelingsfasen kan tilstanden residivere.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved akutt smerte: Reduser eller avlast fra aktiviteter som fremkaller smerten. Oftest vil dette være repetitiv bruk eller ved bruke hånden til å gripe og klemme. Tommelortose/støttebind anbefales
  • Ved langvarige tilstander anbefales det allsidig aktivitet og trening, ergonomisk tilrettelegging og om mulig fravær av aktiviteter som øker smertene.
  • Opptrapping av belastning bør skje i takt med avtagende symptomer.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene eventuelt etter tilrettelegging og lettere for ikke-dominant arm.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter
  • Sykmelding inntil 4 uker og noen ganger lengre ved fysisk krevende arbeid (tungt repetitivt manuelt arbeid) hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Etter operasjon inntil 2-3 ukers sykmelding avhengig av arbeid og tilretteleggingsmuligheter
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
    Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 10.11.15 Versjon 1.0

Referanser

  • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • Work Loss Data Institute (2013), "Forearm, wrist and hand (acute & cronic)". www.Guideline.gov
  • Hand pain other than carpal tunnel (CTS): The role of occupational factors. Best Practice and Research: Clinical Rheumatology 2011;25 (1) pp: 31-42
  • recommendationId: 13603
  • sectionId: 10405
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:02:06.25
  • updatedDate: 2016-08-04T12:15:51.677
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • sectionId: 10405
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:28:12.33
  • updatedDate: 2016-04-07T08:28:12.33
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 7
  • Sykmelding kan unntaksvis unngås eller være kortere enn en uke. Pasient med tilstand som er forenlig med arbeidskravene, eksempelvis ved kontorarbeid eller hjemmekontor. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding 1-2 uker er oftest nødvendig uavhengig av arbeidets art på grunn av operasjon, smerter og bruk av medikamenter. Etter 2 uker vil mange kunne gjenoppta et godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 16 uker kan være nødvendig ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 20 uker revurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Retningslinjene omhandler alle typer lårhalsbrudd (collum, trochantære).
    • Retningslinjene inkluderer ikke avulsjonsfrakturer av trochanter major og minor (uvanlige skader).
    • Det foreligger egne retningslinjer for lårbensbrudd.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • De fleste pasienter med lårhalsbrudd opereres og rehabiliteres med krykker
    • Majoriteten av pasienter kan fullbelaste så snart smertene tillater det (fra 1. postoperative dag).
    • Bruddene er normalt tilhelet innenfor 12 uker, mens pasienter med brudd ute av stilling opereres i Norge med halv- eller helprotese.
  • Variasjon i forløp
    • Yngre pasienter (<60år) har ofte et større traume som utløser bruddskaden. Disse har et lengre rehabiliteringsforløp.
    • Eldre pasienter med nedsatt allmenntilstand og/eller betydelig komorbiditet vil ha et lengre rehabiliteringsforløp.
  • Komplikasjoner
    • Postoperativ infeksjon
    • Forsinket tilheling (pertrochantære frakturer)
    • Venøs trombose

Råd om belastning/ avlastning

  • Pasientene skal normalt mobiliseres (og får fullbelaste) første postoperative dag (krykke / prekestol).
  • Normal tilhelingstid av bruddet er 12 uker.
  • For proteser er sårtilheling viktigste tidsaspekt.
  • Egenaktivitet tillates over smertegrense når dette ikke medfører økte smerter neste dag.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unntaksvis unngås eller være kortere enn en uke. Pasient med tilstand som er forenlig med arbeidskravene, eksempelvis ved kontorarbeid eller hjemmekontor. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding 1-2 uker er oftest nødvendig uavhengig av arbeidets art på grunn av operasjon, smerter og bruk av medikamenter. Etter 2 uker vil mange kunne gjenoppta et godt tilrettelagt arbeid.
  • Sykmelding inntil 16 uker kan være nødvendig ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 20 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13585
  • sectionId: 10406
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T09:20:18.373
  • updatedDate: 2017-05-12T08:55:12.657
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • Sykemelding eller egenmelding i 2 uke er vanligvis nødvendig, Uavhengig av arbeidets art, på grunn av smerter og medikamentbruk, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding kan unntaksvis være kortere eller unngås:
    - pasient som sterkt ønsker å arbeide
    - pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene (f.eks hjemmekontor)
  • Sykmelding i 2-12 uker. Sykmelding i 2 uker er tilstrekkelig for noen ved ukomplisert forløp og godt tilrettelagt arbeid. I perioden frem til 12 uker bør de fleste være tilbake i full jobb eller gradert sykmelding avhengig av tilstand og tilretteleggingsmuligheter.
  • Sykmelding inntil 12-16 uker ved fysisk krevende arbeid og tilrettelegging umulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding etter 20 uker revurder tilstand og situasjon
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Anbefalingene omhandler det postoperative forløpet etter isolert skaftfraktur av femur.
    • Anbefalingene inkluderer ikke intraartikulære frakturer i kne.
    • Det foreligger egne anbefalinger for lårhalsbrudd.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • De aller fleste pasienter med femurfrakturer opereres og rehabiliteres med krykker.
    • Majoriteten av pasienter kan fullbelaste så snart smertene tillater det (fra 1. postoperative dag).
    • Bruddene er normalt tilhelet innenfor 12-16 uker.
  • Variasjon i forløp
    • Pasienter med åpne skader har et lengre forløp og mer smerter.
    • Bruddets alvorlighetsgrad og komplikasjoner påvirker prognosen.
  • Komplikasjoner
    • Postoperativ infeksjon
    • Forsinket bruddtilheling
    • Feilstillinger

Råd om belastning/ avlastning

  • Pasientene kan normalt fullbelaste første postoperative dag, eventuelt så raskt smertene tillater det.
  • Ved alle femurfrakturer er det viktig med opprettholdelse av funksjon i hofte/kne.
  • Egenaktivitet tillates over smertegrense når dette ikke medfører økte smerter neste dag.

Arbeid / sykmelding

  • Sykemelding eller egenmelding i 2 uke er vanligvis nødvendig, uavhengig av arbeidets art, på grunn av smerter og medikamentbruk, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding kan unntaksvis være kortere eller unngås:
    • pasient som sterkt ønsker å arbeide
    • pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene (f.eks hjemmekontor)
  • Sykmelding i 2-12 uker. I perioden frem til 12 uker bør de fleste være tilbake i full jobb eller gradert sykmelding avhengig av tilstand og tilretteleggingsmuligheter. Sykmelding i 2 uker er tilstrekkelig for noen ved ukomplisert forløp og godt tilrettelagt arbeid.
  • Sykmelding inntil 12-16 uker ved fysisk krevende arbeid og tilrettelegging umulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding etter 20 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13586
  • sectionId: 10406
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T09:23:25.157
  • updatedDate: 2017-05-12T08:56:38.57
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke med rask opptrapping mot vanlig aktivitet, men alle tilstander vurderes individuelt.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver smerter med utgangspunkt fra distale del av tractus iliotibialis ved den laterale femurkondylen, også kalt «langdistansekne»/"løpekne".
  • Skyldes overbelastning, vanligst hos langdistanseløpere, men også hos syklister

Råd om belastning/ avlastning

  • Reduser aktivitet og belastning som gir smerter, spesielt løping.
  • Syklister kan justere setehøyden noe ned slik at kneet ikke strekkes helt ut
  • Tøyningsøvelser og svømming anbefales

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke med rask opptrapping mot vanlig aktivitet
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13616
  • sectionId: 10406
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:54:08.653
  • updatedDate: 2017-05-12T08:24:17.757
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene eventuelt etter tilpasning
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 – 2 uker med rask opptrapping mot vanlig aktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 6 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver trokanter bursitt og tendinopati i senefestet til gluteus medius og minimus på trokanter major som følge av repetitiv overbelastning
  • Teksten beskriver ikke referert smerter fra lumbalkolumna eller uspesifikke muskulære hofteplager
  • Bursitt kan være vanskelig å skille fra tendinopati Vanligste årsak til laterale hoftesmerter er endret gangmønster, ofte grunnet direkte traume, benlengdeforskjell, rygg-, hofte- eller kneplager. Ses hyppigsthos overvektige og middelaldrende og rammer kvinner mye hyppigere enn menn
  • Prognosen er vanligvis god med avlastning og adekvat behandling, men kan hos noen vare i mange måneder, unntaksvis i flere år

Råd om belastning/ avlastning

Avlasting anbefales i akuttfasen. Ispose kan hjelpe ved akutt bursitt. Pasienten kan selv forsøke tøyninger, gjerne etter instruksjon..

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene eventuelt etter tilpasning
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 – 2 uker med rask opptrapping mot vanlig aktivitet
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13618
  • sectionId: 10406
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:03:23.46
  • updatedDate: 2017-05-12T08:25:21.303
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene eventuelt etter tilpasning
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 – 2 uker med rask opptrapping mot vanlig aktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Vanligste årsak til laterale hoftesmerter
  • Teksten beskriver inflammasjon i festene for gluteusmusklene på trokanter major
  • Gluteusbursitt kan av og til forekomme samtidig, men er som regel sekundær til tendinotpati
  • Vanligst hos middelaldrende og overvektige og rammer kvinner mye hyppigere enn menn
  • Prognosen er vanligvis god med avlastning og adekvat behandling, men kan hos noen vare i mange måneder, unntaksvis i flere år

Råd om belastning/ avlastning

  • Avlasting anbefales i akuttfasen.
  • Pasienten kan selv forsøke tøyninger. Sitt på gulvet, før leggen over det andre låret og tøy.
  • Trening i basseng kan ofte være gunstig.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene eventuelt etter tilpasning
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 – 2 uker med rask opptrapping mot vanlig aktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13625
  • sectionId: 10406
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:22:25.51
  • updatedDate: 2016-04-20T12:11:39.79
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Smerter og bruk av medikamenter er vanlig første 2 uker noe som vanligvis medfører behov for sykmelding.
  • Avhengig av arbeidsplassens krav, vil noen pasienter kunne gjenoppta arbeid etter 2 uker. Krykkebruk vanlig i 12 uker.
  • Ved arbeid som krever full funksjon i underekstremitetene, må man påregne lengre sykemelding, inntil 12-16 uker.
  • 2-4 ukers sykmelding under opphold på rehabiliteringsinstitusjon kan være aktuelt §8-4 tredje ledd, anmerk andre sykmeldingsgrunner og beskriv at pasienten er på rehabilitering
  • Ved behov for sykmelding etter 16 uker revurder tilstand og situasjon
  • Alle tilstander vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Retningslinjene omhandler det postoperative forløpet etter operert totalprotese i hofteleddet.
  • Det foreligger egne retningslinjer for lårhalsbrudd.
  • De aller fleste pasienter med rehabiliteres med krykker.
  • Majoriteten av pasienter kan fullbelaste så snart smertene tillater det (fra 1. postoperative dag).
  • Krykkebruken kan vanligvis avvikles innenfor 12-16 uker.
  • Pasienter med komplikasjoner må henvises til behandlingsinstitusjonen Ved mistanke om infeksjon skal det ikke gis antibiotika uten først bakterieprøve.
  • Komplikasjoner:
    • Postoperativ infeksjon
    • Nerveskade
    • Luksasjon
    • Glutealsvikt

Råd om belastning/ avlastning

  • Tilpasning ved immobilisering
    • Pasientene kan normalt fullbelaste første postoperative dag, eventuelt så raskt smertene tillater det.
    • Etter proteseoperasjonen er det viktig med opprettholdelse av funksjon i kneet.
  • Viktig for prognose
    • Prognosen er god for 90% av pasientene.
  • Tidsaspekt
    • Full belastning tillates etter 12-16 uker. Huksittende frarådes for all framtid, også dype stoler.
  • Egenaktivitet
    • Egenaktivitet tillates over smertegrense når dette ikke medfører økte smerter neste dag.

Arbeid / sykmelding

Alle tilstander må vurderes individuelt. Husk også at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

  • Smerter og bruk av medikamenter er vanlig første 2 uker noe som vanligvis medfører behov for sykmelding.
  • Avhengig av arbeidsplassens krav, vil noen pasienter kunne gjenoppta arbeid etter 2 uker. Krykkebruk vanlig i 12 uker.
  • Ved arbeid som krever full funksjon i underekstremitetene, må man påregne lengre sykemelding, inntil 12-16 uker.
  • 2-4 ukers sykmelding under opphold på rehabiliteringsinstitusjon kan være aktuelt §8-4 tredje ledd, anmerk andre sykmeldingsgrunner og beskriv at pasienten er på rehabilitering
  • Ved behov for sykmelding etter 16 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling og komorbiditet).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 14033
  • sectionId: 10406
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-22T10:33:04.56
  • updatedDate: 2016-08-04T12:26:09.907
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • sectionId: 10406
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:29:09.953
  • updatedDate: 2016-04-07T08:29:09.953
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 8
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eksempelvis ved kontorarbeid eller hjemmekontor.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke ved godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 4 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 6 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Retningslinjene omhandler isolerte skader på mediale collaterale ligament i kne.
    • Teksten omhandler ikke kombinasjonsskader i kneet.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Alle disse pasientene skal stabiliseres med orthose og benytte krykker til avlastning første 1-2 uker.
    • Alle i denne pasientgruppen bør ha tidlig oppfølging via fysikalsk behandler.
    • Det er ingen begrensninger i belastning, men man bør unngå valgiserende bevegelser/traumer.
    • Ytterst sjelden indikasjon for operasjon i denne pasientgruppen.
    • De fleste skader er tilhelet i løpet av 6 uker.
  • Variasjon i forløp
    • Det er ingen vesentlige forskjeller i de kliniske forløpene, og de fleste oppnår god funksjon innenfor få uker.
  • Komplikasjoner
    • Kronisk instabilitet (sjelden)

Råd om belastning/ avlastning

  • Aktivitetsnivået styres og begrenses av smerter og bevegelighet.
  • Pasienten må gjennomføre egentrening og bør få fysikalsk veiledning for å unngå residiv.
  • De fleste pasienter har seponert krykker etter 1-2 uker.
  • Det tillates belastning og bevegelse inntil smertegrensen.
  • Egenaktivitet
    • Pasienten må ansvarliggjøres og gjennomføre egentrening.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eksempelvis ved kontorarbeid eller hjemmekontor.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke ved godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 4 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13587
  • sectionId: 10407
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T09:28:26.95
  • updatedDate: 2016-08-04T12:31:35.407
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eksempelvis ved kontorarbeid eller hjemmekontor. Råd:
    - Små pauser for egentrening av kneet. -Variasjon mellom å sitte, stå og gå (heve/senkbar arbeidsstasjon). -Unngå belastning på bøyd kne som f.eks tunge løft og knestående arbeid.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke ved godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 6 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 8 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Retningslinjene omhandler isolerte meniskskader (laterale og mediale) som har gjennomgått artroskopisk kirurgi.
    • Retningslinjene omhandler ikke suturerte menisker da de har et annet rehabiliteringsforløp.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • De aller fleste pasienter vil ha behov for krykke i en kort periode postoperativt.
    • Det er viktig at pasienten mottar råd og veiledning omkring fysioterapi og egentrening.
  • Variasjon i forløp
    • Ved langvarig sykehistorie med hevelse og nedsatt bevegelighet før operasjonen vil forløpet forlenges.
  • Komplikasjoner
    • Blødninger
    • Infeksjoner

Råd om belastning/ avlastning

  • Det tillates belastning over smertegrense når dette ikke øker smerten neste dag.
  • Råd og veiledning ved fysioterapeut og egeninnsats.
  • Tilstrebe tidlig og normal gangfunksjon.
  • Overvekt eller manglende interesse for egentrening er negativt for prognose og forlenger ofte rehabiliteringsperioden.
  • Ved aktiv egentrening vil de fleste være rehabilitert, ha god knefunksjon innen 10-14 dager

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eksempelvis ved kontorarbeid eller hjemmekontor. Råd:
    - Små pauser for egentrening av kneet. -Variasjon mellom å sitte, stå og gå (heve/senkbar arbeidsstasjon). -Unngå belastning på bøyd kne som f.eks tunge løft og knestående arbeid.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke ved godt tilrettelagt arbeid
  • Sykmelding inntil 6 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 8 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13588
  • sectionId: 10407
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T10:41:23.717
  • updatedDate: 2016-08-04T12:42:47.867
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykemelding i 4 uker er oftest nødvendig, uavhengig av arbeidets art, på grunn av smerter og medikamentbruk, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding kan være kortere hos pasienter med tilstand som er forenlig med arbeidskravene, men det er viktig at operasjonsområdet blir avlastet tilstrekkelig.
  • Sykmelding i 4 uker er tilstrekkelig for mange ved ukomplisert forløp og godt tilrettelagt arbeid. I perioden frem til 12 uker bør de fleste være tilbake i full jobb eller gradert sykmelding.. Arbeidsoppgavene må tilrettelegges slik at hevelse i kneet ikke forverres (unngå dype knebøy, huksittende, knestående i opptil 12 uker).
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid og tilrettelegging umulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding etter 16 uker revurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Retningslinjene omhandler postoperativt forløp etter rekonstruksjon av fremre korsbånd.
    • Teksten omhandler ikke konservativt behandlede skader.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Alle pasienter rehabiliteres med krykker.
    • Alle i denne pasientgruppen skal ha tidlig og tett kontakt med fysikalsk behandler.
    • Etter inngrepet vil nedsatt funksjon forventes å vare i 8-12 uker, og total rehabiliteringstid må forventes å kunne vare opp mot 1 år.
  • Variasjon i forløp
    • Det er stor variasjon i intensitet og varighet av smerter og nedsatt funksjonsevne.
    • Ved bruskskade i forbindelse med grunnskaden (traumet), vil forløpet være lengre.
  • Komplikasjoner
    • Nedsatt bevegelighet
    • Blødning
    • Infeksjon

Råd om belastning/ avlastning

  • Tilpasning ved immobilisering
    • Aktivitetsnivået styres og begrenses av smerter og bevegelighet.
    • Oppnåelse av full strekk (ekstensjon) i kneet er særdeles viktig.
  • Viktig for prognose
    • Pasienten må gjennomføre egentrening og gå til regelmessig oppfølging hos fysikalsk behandler.
  • Hva skal avlastes?
    • De fleste pasienter har seponert krykker etter 2-4 uker.
    • Det tillates full vektbelastning.
    • Bevegelighet trenes fra 0-60 grader de første 6 uker.
  • Egenaktivitet
    • Pasienten må ansvarliggjøres og gjennomføre egentrening.

Arbeid / sykmelding

  • Sykemelding i 4 uker er oftest nødvendig, uavhengig av arbeidets art, på grunn av smerter og medikamentbruk.
  • Sykmelding kan være kortere hos pasienter med tilstand som er forenlig med arbeidskravene, men det er viktig at operasjonsområdet blir avlastet tilstrekkelig.
  • Sykmelding i 4 uker er tilstrekkelig for mange ved ukomplisert forløp og godt tilrettelagt arbeid. I perioden frem til 12 uker bør de fleste være tilbake i full jobb eller gradert sykmelding.Arbeidsoppgavene må tilrettelegges slik at hevelse i kneet ikke forverres (unngå dype knebøy, huksittende, knestående i opptil 12 uker).
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid og tilrettelegging umulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding etter 16 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13589
  • sectionId: 10407
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T10:46:50.977
  • updatedDate: 2016-08-04T12:43:51.467
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke ved godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 6 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 8 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Teksten omhandler skade som inntraff mindre enn én måned tidligere, med typiske akuttsymptomer (hevelse, låsninger), og påvist meniskskade ved artroskopi eller billeddiagnostikk.
    • Teksten omhandler ikke kroniske kneplager eller tilstander med påviste degenerative meniskskader (disse kodes som Kronisk indre kneskade, L99 / M23.2).
    • Teksten omhandler ikke skader som har gjennomgått arthroskopisk kirurgi.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • De aller fleste pasienter vil ha behov for krykke i en periode
    • Det er viktig at pasienten mottar råd og veiledning omkring fysioterapi og egentrening.
  • Variasjon i forløp
    • Noen får vedvarende plager og får senere gjort arthroscopisk kirurgi.

Råd om belastning/ avlastning

  • Det tillates belastning over smertegrense når dette ikke øker smerten neste dag.
  • Råd og veiledning ved fysioterapeut og egeninnsats.
  • Tilstrebe tidlig og normal gangfunksjon.
  • Overvekt eller manglende interesse for egentrening er negativt for prognose og forlenger ofte rehabiliteringsperioden.
  • Ved aktiv egentrening vil de fleste være rehabilitert, ha god knefunksjon innen 10-14 dager

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke ved godt tilrettelagt arbeid
  • Sykmelding inntil 6 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 8 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13605
  • sectionId: 10407
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:09:54.637
  • updatedDate: 2016-08-04T12:37:35.273
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er sjelden nødvendig
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan i noen tilfeller være nødvendig ved akutte smerter etter ruptur, men kan vanligvis unngås ved tilrettelegging av arbeid. Aktivitet skal trappes raskt opp.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver akkumulering av leddvæske utenfor kneleddet i knehasen.
  • Cysten kommuniserer ofte med leddhulen og kan være utrykk for patologi inni kneleddet.
  • Er som regel asymptomatisk, men kan i uttalte tilfeller gi stramming og ubehag i knehasen.
  • Ved ruptur blir det ofte sterkere smerter og hevelse nedover i leggen.

Råd om belastning/ avlastning

  • Tilstanden nødvendiggjør som regel ikke avlasting, men kan i uttalte tilfeller vanskeliggjøre bevegelser som krever full knefleksjon.
  • Elastisk knestøtte kan være nyttig.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er sjelden nødvendig
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan i noen tilfeller være nødvendig ved akutte smerter etter ruptur, men kan vanligvis unngås ved tilrettelegging av arbeid. Aktivitet skal trappes raskt opp.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon ((diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13614
  • sectionId: 10407
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:49:26.467
  • updatedDate: 2016-04-13T13:56:07.33
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding eller egenmelding inntil 2 uker, er særlig aktuelt ved akutte smerter, særlig ved infeksjon.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver inflammasjon av den prepatellare bursa
  • Teksten omfatter ikke andre bursae omkring kneleddet Skyldes oftest kraftig slag mot eller repetitiv traumatisering av fremsiden av kneet, spesielt i yrker med mye knestående arbeid
  • Medfører smerter og nedsatt bevegelighet i kneet og alltid tydelig prepatellar hevelse, ofte med varme og rubor
  • Inflammasjonen er ofte infisert via overfladisk hudskade og sår
  • Prognosen er god, men det er høy residivfrekvens hos personer med mye knestående arbeid

Råd om belastning/ avlastning

  • Man bør unngå direkte kontakt mot fremsiden av kneet i akuttfasen, og særlig unngå å stå på kne. Kebeskyttelse/pute bør benyttes ved knestående aktivitet

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding eller egenmelding inntil 2 uker, er særlig aktuelt ved akutte smerter, særlig ved infeksjon.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13615
  • sectionId: 10407
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:51:46.33
  • updatedDate: 2016-08-04T12:32:40.757
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding eller egenmelding inntil 1-2 uker, kan være nødvendig ved akutte smerter og manglende tilretteleggingsmulighet.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 3 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver inflammasjon av en eller flere bursa omkring kneleddet, bl.a. bursa infrapatellaris, bursa suprapatellaris, biceps-bursa og pes anserinus bursa
  • Teksten omfatter ikke den prepatellare bursa, denne har egen anbefaling
  • Medfører smerter og nedsatt bevegelighet i kneet, ofte med lokal hevelse og noen ganger varme og rubor
  • Inflammasjonen er som regel steril
  • Prognosen er god

Råd om belastning/ avlastning

  • Avlasting av kneleddet i akuttfasen.
  • Ved overvekt anbefales vektreduksjon.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding eller egenmelding inntil1-2 uker, kan være nødvendig ved akutte smerter og manglende tilretteleggingsmulighet.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 3 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13623
  • sectionId: 10407
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:15:44.223
  • updatedDate: 2017-05-18T14:57:01.093
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding eller egenmelding inntil 2 uker, kan være nødvendig i knebelastende arbeid hvor oppgavene ikke kan tilrettelegges, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste
    og NAV er særlig viktig ved lange forløp.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver smerter lokalisert til forsiden av kneet.
  • Teksten beskriver ikke tilstander med intra- eller peripatellar patologi, inkludert kondromalaci.
  • Tilstanden skyldes oftest overbelastning i forbindelse med idrett, og ses hyppigst hos kvinner og de under 30.
  • Prognosen er oftest god dersom overbelastning unngås.

Råd om belastning/ avlastning

  • Viktigste tiltak er reduksjon eller modifisering av treningsaktivitet.
  • Redusere knestående aktivitet og bruke knepute når det ikke kan unngås

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding eller egenmelding inntil 2 uker, kan være nødvendig i knebelastende arbeid hvor oppgavene ikke kan tilrettelegges, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste
    og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13630
  • sectionId: 10407
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:35:50.337
  • updatedDate: 2016-06-22T10:51:09.25
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Smerter og bruk av medikamenter er vanlig første 2-4 uker noe som vanligvis medfører behov for sykmelding.
  • Avhengig av arbeidsplassens krav, vil noen pasienter kunne gjenoppta arbeid etter 4-6 uker. Krykkebruk vanlig i 12 uker.
  • Ved arbeid som krever full funksjon i underekstremitetene, må man påregne lengre sykemelding, inntil 12-16 uker.
  • 2-4 ukers sykmelding under opphold på rehabiliteringsinstitusjon kan være aktuelt, jfr. §8-4 tredje ledd, anmerk andre sykmeldingsgrunner og beskriv at pasienten er på rehabilitering
  • Ved behov for sykmelding etter 16 uker revurder tilstand og situasjon
  • Alle tilstander vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen omhandler det postoperative forløpet etter operert totalprotese i kneleddet.
  • De aller fleste pasienter med rehabiliteres med krykker.
  • Majoriteten av pasienter kan fullbelaste så snart smertene tillater det (fra 1. postoperative dag).
  • Krykkebruken kan vanligvis avvikles innenfor 12-16 uker.
  • Pasienter med komplikasjoner må henvises til behandlingsinstitusjonen Ved mistanke om infeksjon skal det ikke gis antibiotika uten først bakterieprøve.
  • Komplikasjoner:
    • Postoperativ infeksjon
    • Nedsatt bevegelighet
    • Nerveskade

Råd om belastning/ avlastning

  • Tilpasning ved immobilisering
    • Pasientene kan normalt fullbelaste første postoperative dag, eventuelt så raskt smertene tillater det.
    • Etter proteseoperasjonen er det viktig med opprettholdelse av funksjon i kneet.
  • Viktig for prognose
    • Prognosen er god for 80% av pasientene.
  • Tidsaspekt
    • Full belastning tillates etter 12-16 uker.
  • Egenaktivitet
    • Egenaktivitet tillates over smertegrense når dette ikke medfører økte smerter neste dag.

Arbeid / sykmelding

  • Smerter og bruk av medikamenter er vanlig første 2-4 uker noe som vanligvis medfører behov for sykmelding.
  • Avhengig av arbeidsplassens krav, vil noen pasienter kunne gjenoppta arbeid etter 4-6 uker. Krykkebruk vanlig i 12 uker.
  • Ved arbeid som krever full funksjon i underekstremitetene, må man påregne lengre sykemelding, inntil 12-16 uker.
  • 2-4 ukers sykmelding under opphold på rehabiliteringsinstitusjon kan være aktuelt, jfr. §8-4 tredje ledd, anmerk andre sykmeldingsgrunner og beskriv at pasienten er på rehabilitering
  • Ved behov for sykmelding etter 16 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling og komorbiditet).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 14035
  • sectionId: 10407
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-22T10:48:44.617
  • updatedDate: 2016-08-04T12:36:18.26
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • sectionId: 10407
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:30:01.92
  • updatedDate: 2016-04-07T08:30:23.033
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 9
  • Sykmelding kan i noen tilfeller unngås;
    - pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver til transport i arbeidsgiverperioden
  • Sykmelding er vanlig de første 2 uker uavhengig av intervensjon. Ved godt tilrettelagt arbeid kan mange gjenoppta arbeid etter 2 uker, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid som krever full funksjon i underekstremiteter og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 12 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Teksten omhandler både konservativt behandlede og opererte skaftfrakturer i legg.
    • Teksten inkluderer ikke intraartikulære frakturer i kne eller ankel.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Alle leggbrudd rehabiliteres ved bruk av krykker.
    • Mange tillates delbelastning initialt, men dette avhenger av frakturtype og anbefaling fra operatør.
    • Opererte frakturer får belaste i den grad smerten tillater.
    • Etter 2 uker vil både konservativt og operativt behandlede få fri bevegelse av kne, og følgelig er rehabiliteringen relativt lik hos begge grupper.
    • Fra 2 uker tillates progredierende delbelastning opp mot fullbelastning ved 12 uker, forutsatt upåfallende kontrollrøntgen.
  • Variasjon i forløp
    • Pasienter med åpne skader har et lengre forløp og mer smerter.
    • Bruddets alvorlighetsgrad og komplikasjoner påvirker prognosen.
  • Komplikasjoner
    • Forsinket bruddtilheling
    • Compartment syndrom
    • Postoperativ infeksjon

Råd om belastning/ avlastning

  • Bruddet avlastes normalt de første 2 ukene uavhengig av intervensjon.
  • Det tillates progredierende delbelastning fra 2 uker, inntil bruddet er tilhelet (rundt 12 uker).
  • Ved alle leggbrudd er egentrening av kne og ankel viktig.
  • Egenaktivitet tillates over smertegrense når dette ikke medfører økte smerter neste dag.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan i noen tilfeller unngås;
    - pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver til transport i arbeidsgiverperioden
  • Sykmelding er vanlig de første 2 uker uavhengig av intervensjon. Ved godt tilrettelagt arbeid kan mange gjenoppta arbeid etter 2 uker.
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid som krever full funksjon i underekstremiteter og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 12 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)..
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13590
  • sectionId: 10408
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:02:36.567
  • updatedDate: 2016-08-04T12:48:35
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykemelding eller egenmelding i 1 uke er nødvendig, uavhengig av arbeidets art, på grunn av smerter og medikamentbruk, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding kan unntaksvis være kortere eller unngås:
    - pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene (hjemmekontor, sittende arbeid med mulighet for å legge foten opp)
  • Sykmelding i 4 uker er tilstrekkelig for mange ved ukomplisert forløp og godt tilrettelagt arbeid. I perioden frem til 12 uker bør de fleste være tilbake i full jobb eller gradert sykmelding..
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid og tilrettelegging umulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Retningslinjene inkluderer alle brudd i ankel enten de er operert eller ikke.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Alle ankelbrudd rehabiliteres ved bruk av krykker.
    • Brudd uten større feilstilling behandles med gips i 6 uker og det tillates kontakt- eller delbelastning iht operatørens rådgivning.
    • Ved operasjon avlastes i to uker, det tillates kontakt- eller delbelastning (ca. 10-15kg) i ytterligere fire uker.
    • Bruddstedet vil vanligvis kunne belastes fullt etter 8-12 uker.
    • Fysikalsk oppfølging er vanlig fra tidlig fase til 12 uker.
  • Variasjon i forløp
    • Pasienter med mer omfattende ankelskade (syndesmoseskade) vil trenge lenger rehabilitering.
    • Bruddets alvorlighetsgrad og komplikasjoner påvirker prognosen. Pasientens egeninnsats er viktig for et godt resultat.
  • Komplikasjoner
    • Postoperativ infeksjon
    • Forsinket bruddtilheling
    • Compartment syndrom (sjelden)
    • Nedsatt bevegelighet

Råd om belastning/ avlastning

  • Skadestedet bør, hvis mulig, mobiliseres tidlig uten vektbelastning
  • Pasienter med alvorlig overvekt (BMI >35) bør belaste etter avtale med operatør.
  • Alle ankelbrudd rehabiliteres ved bruk av krykker.
  • Brudd uten større feilstilling behandles med gips i 6 uker og det tillates kontakt- eller delbelastning iht operatørens rådgivning.
  • Ved operasjon avlastes i to uker, det tillates kontakt- eller delbelastning (ca. 10-15kg) i ytterligere fire uker.
  • Bruddstedet vil vanligvis kunne belastes fullt etter 8-12 uker.
  • Ved alle ankelbrudd er egentrening viktig.
  • Egenaktivitet tillates over smertegrense når dette ikke medfører økte smerter neste dag.
  • Det er viktig at fysikalsk behandling understøtter dette budskapet.

Arbeid / sykmelding

  • Sykemelding eller egenmelding i 1 uke er nødvendig, uavhengig av arbeidets art, på grunn av smerter og medikamentbruk, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding kan unntaksvis være kortere eller unngås:
    - pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene (hjemmekontor, sittende arbeid med mulighet for å legge foten opp)
  • Sykmelding i 4 uker er tilstrekkelig for mange ved ukomplisert forløp og godt tilrettelagt arbeid. I perioden frem til 12 uker bør de fleste være tilbake i full jobb eller gradert sykmelding.
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid og tilrettelegging umulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13591
  • sectionId: 10408
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:06:39.683
  • updatedDate: 2016-08-04T12:46:47.653
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykemelding eller egenmelding i minst 1 uke er nødvendig, uavhengig av arbeidets art, på grunn av krav til elevasjon av foten, smerter og medikamentbruk, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding kan unntaksvis være kortere eller unngås:
    - pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene (hjemmekontor, sittende arbeid med mulighet for å legge foten opp)
  • Sykmelding inntil 6 uker er tilstrekkelig for mange ved ukomplisert forløp og godt tilrettelagt arbeid. I perioden frem til 12 uker bør de fleste være tilbake i full jobb eller gradert sykmelding.
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid og tilrettelegging umulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Anbefalingen inkluderer intraartikulære calcaneusfrakturer.
    • Anbefalingen omhandler ikke avulsjonsfrakturer av tuber calcaneii med affeksjon av achillessenen.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Alle brudd i calcaneus får stor hevelse som krever elevasjon av foten. De rehabiliteres ved bruk av krykker i 6 uker.
    • Brudd uten større feilstilling opereres ikke og det er omdiskutert hvorvidt noen brudd skal opereres.
    • Ved operasjon avlastes i 6 uker, det brukes ikke gips. Pasienten får bevege foten uten belastning.
    • Deretter tillates gradvis øket belastning i henhold til smertetoleranse.
    • Bruddstedet vil vanligvis kunne belastes fullt etter 12 uker.
  • Variasjon i forløp
    • Pasienter med mer omfattende bruddskade vil trenge lenger rehabilitering. Dette gjelder også pasienter med komplikasjoner til skade/behandling.
    • Bruddets alvorlighetsgrad og komplikasjoner påvirker prognosen.
  • Komplikasjoner
    • Postoperativ infeksjon (særlig assosiert med åpne skader)
    • Vedvarende feilstilling etter tilheling (uavhengig av konservativ eller kirurgisk intervensjon)
    • Compartment syndrom i legg
    • Nedsatt bevegelighet
    • Posttraumatisk artrose
    • Komplekst smertesyndrom (CRPS, tidligere kjent som refleksdystrofi)

Råd om belastning/ avlastning

  • Benet må holdes elevert initialt i forløpet (ofte 5 døgn).
  • Det tillates ikke vektbelastning første 6 uker, men det tillates bevegelse av ankel/fot.
  • Det brukes ikke gips etter operasjon.
  • Det må understrekes at bedring tar lang tid, og mange pasienter kan først belaste fullt etter 12 uker.
  • Fra 6 uker tillates progredierende belastning og dette styres av smertegrensen.
  • Egenaktivitet styres av smertegrensen.

Arbeid / sykmelding

  • Sykemelding eller egenmelding i minst 1 uke er nødvendig, uavhengig av arbeidets art, på grunn av krav til elevasjon av foten, smerter og medikamentbruk, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding kan unntaksvis være kortere eller unngås:
    - pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene (hjemmekontor, sittende arbeid med mulighet for å legge foten opp)
  • Sykmelding inntil 6 uker er tilstrekkelig for mange ved ukomplisert forløp og godt tilrettelagt arbeid. I perioden frem til 12 uker bør de fleste være tilbake i full jobb eller gradert sykmelding.
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid og tilrettelegging umulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykmelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13592
  • sectionId: 10408
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:09:21.553
  • updatedDate: 2016-08-04T12:49:47.023
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eksempelvis ved kontorarbeid eller hjemmekontor.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke ved godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding i 4 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig. De fleste vil være i full jobb eller gradert sykmelding ved 4 uker.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Anbefalingene inkluderer isolerte distorsjoner i ankel affiserende laterale eller mediale ligamentkompleks.
    • Anbefalingene omhandler ikke distorsjoner med følgeskader på syndesmose og/eller ledsagende bruddskader.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • Noen pasienter kan behøve krykker og/eller tape noen dager under rehabilitering.
    • Hevelse og belastningssmerter vil normalt avta innenfor to uker.
    • Ved langvarig hevelse og/eller dårlig funksjon etter 2 uker anbefales ny undersøkelse (og billeddiagnostisk utredning mhp følgeskader).
    • Tidligere distorsjon øker risiko for ny distorsjon. Pasientens egeninnsats (proprioseptiv trening) er viktig for et langvarig tilfredsstillende resultat.
  • Variasjon i forløp
    • Pasienter med mer omfattende distorsjon (stor hevelse) kan trenge lenger rehabilitering.
  • Komplikasjoner
    • Forsinket rehabilitering
    • Oversett bruddskade
    • Tidlig residiv

Råd om belastning/ avlastning

  • Tidlig behandling etter PRICE-prinsipper for optimal akutt behandling.
  • Tidlig mobilisering og vektbelastning.
  • Vektbelastning på ankelleddet tillates. Aktiv bevegelsestrening er viktig.
  • Mobiliseringen styres av smerter og hevelse.
    Etter 2 uker uten framgang bør diagnosen revurderes.
  • Egenaktivitet tillates over smertegrense når dette ikke medfører økte smerter eller økt hevelse neste dag.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eksempelvis ved kontorarbeid eller hjemmekontor.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke ved godt tilrettelagt arbeid
  • Sykmelding inntil 4 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig. De fleste vil være i full jobb eller gradert sykmelding ved 4 uker.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13593
  • sectionId: 10408
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:12:23.427
  • updatedDate: 2016-08-04T12:50:58.587
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan i en del tilfeller unngås eller være kortvarig dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eksempelvis ved kontorarbeid eller hjemmekontor. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding er ofte nødvendig i 2 uker uavhengig av arbeidets art. Etter 2 uker vil mange kunne gjenoppta et godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 6 uker er vanlig ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 16 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Retningslinjene omhandler postoperativt forløp etter traumatisk achillesseneruptur.
  • Teksten omhandler ikke konservativt behandlede skader.
  • Alle pasienter rehabiliteres med krykker.
  • De fleste pasientene gipses i "spissfotstilling" i 2 uker. Etter 2 uker brukes orthose i ytterligere 4 uker.
  • Majoriteten av pasienter kan gå normalt etter 12 uker, med en total rehabiliteringsperiode opp mot 26 uker.
  • Et fåtall av pasientene har hevelse og smerter.
  • Lite variasjon i det postoperative forløpet.
  • Komplikasjoner kan være
    • Nedsatt kraft
    • Infeksjon
    • Re-ruptur

Råd om belastning/ avlastning

  • Initial immobilisering i spissfotstilling første 2 uker.
  • Økende, men forsiktig fotavvikling i orthosen fra 2-6 uker.
  • Tidlig igangsettelse av veiledet trening ved fysikalsk behandler.
  • Etter 6 uker seponeres orthosen og det tillates full belastning.
  • Pasienten må ansvarlig-gjøres og gjennomføre egentrening.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan i en del tilfeller unngås eller være kortvarig dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eksempelvis ved kontorarbeid eller hjemmekontor. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Full sykmelding er ofte nødvendig i 2 uker uavhengig av arbeidets art. Etter 2 uker vil mange kunne gjenoppta et godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 6 uker er vanlig ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 16 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13594
  • sectionId: 10408
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:15:48.43
  • updatedDate: 2016-08-04T12:52:25.807
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eventuelt etter tilrettelegging
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding kan være nødvendig i 1-2 uker ved sterke smerter, uavhengig av arbeidets art. Etter 1-2 uker vil mange kunne trappe raskt opp til vanlig aktivitet. Ved arbeid som ikke kan tilrettelegges og som krever full funksjon av foten kan det være nødvendig med lengre sykmelding.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver inflammasjon rundt akillessenen og dens seneskjede.
  • Rammer først og fremst mosjonister og idrettsutøvere.
  • Prognosen er vanligvis god med avlastning og adekvat behandling, men residiverer ofte og kan bli kronisk hos idrettsutøvere.

Råd om belastning/ avlastning

  • Avlasting med redusert aktivitet, spesielt løping og annen provoserende aktivitet, anbefales sammen med støtdempende hælinnlegg.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eventuelt etter tilrettelegging
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding kan være nødvendig i 1-2 uker ved sterke smerter, uavhengig av arbeidets art. Etter 1-2 uker vil mange kunne trappe raskt opp til vanlig aktivitet. Ved arbeid som ikke kan tilrettelegges og som krever full funksjon av foten kan det være nødvendig med lengre sykmelding.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13613
  • sectionId: 10408
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T12:29:47.59
  • updatedDate: 2016-04-13T14:00:00.857
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eventuelt etter tilrettelegging
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding kan være nødvendig i 1-2 uker ved sterke smerter og ved manglende tilretteleggingsmuligheter. Rask opptrapping til vanlig aktivitet.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 6 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver benet prominens av øvre bakre del av kalkaneus – også kalt Haglunds hæl
  • Teksten omhandler ikke plantafasciitt eller akillesbursitt/tendinopati
  • Tilstanden er assosiert med periostitt i achillestilhefting på calcaneus - kan medføre økt trykk fra sko og disponerer for bursitt
  • Kan skyldes sko med for stram hælkappe eller høyhælte sko og forekommer oftere hos idrettsutøvere
  • Prognosen er vanligvis god med avlastning og adekvat behandling, men kan noen ganger vare måneder til år.
  • Operasjon kan bli aktuelt i langvarige tilfeller

Råd om belastning/ avlastning

  • Avlasting anbefales, spesielt løping bør unngås.
  • Mye gåing /ståing på hardt underlag kan forverre, myk underlagsmatte anbefales.
  • Sittende aktivitet er uproblematisk.
  • Skifte av skotøy, beskyttelse med skumgummi, og oppbygging av hælen kan hjelpe.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eventuelt etter tilrettelegging
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding kan være nødvendig i 1-2 uker ved sterke smerter og ved manglende tilretteleggingsmuligheter. Rask opptrapping til vanlig aktivitet.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13624
  • sectionId: 10408
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:19:54.367
  • updatedDate: 2016-04-13T13:59:31.347
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • sectionId: 10408
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:31:30.407
  • updatedDate: 2016-04-07T08:31:33.603
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 10
  • Sykmelding kan i noen tilfeller unngås.
    - pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene .
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding inntil 3 uker ved godt tilrettelagt arbeid hvor bruk av ortose og krykker er mulig frem til 6 uker, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 6 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 8 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Avgrensing og presisering
    • Retningslinjene gjelder alle typer operative inngrep for behandling av hallux valgus.
  • Faser av tilstand med vanlig forløp
    • De fleste operasjoner innebærer en osteotomi av første metatarsalben for å rette opp feilstilling.
    • Etter operasjon benyttes korrigerende skinne (ortose/gips) samt krykker.
    • Det tillates belastning av foten gjennom hælen uten avvikling av stortåen i 4 uker, og deretter belastning uten fraspark i ytterligere 4 uker. Etter 6 uker tillates fullbelastning.
  • Variasjon i forløp
    • Forutsatt komplikasjonsfritt postoperativt forløp er det relativt lite variasjon i denne perioden.
    • Det er ikke uvanlig med langvarig hevelse og smerter, ofte 6 måneder.
  • Komplikasjoner
    • Infeksjon
    • Nerveskade
    • Tilbakefall av feilstilling
    • Hallux varus
    • Varige smerter

Råd om belastning/ avlastning

  • Det tillates belastning av foten gjennom hælen uten avvikling av stortåen i 4 uker, og deretter belastning uten fraspark i ytterligere 4 uker. Etter 6 uker tillates fullbelastning.
  • Avstå fra bruk av høyhælte sko i 6 måneder.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan i noen tilfeller unngås.
    - pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene .
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding inntil 3 uker ved godt tilrettelagt arbeid hvor bruk av ortose og krykker er mulig frem til 6 uker.
  • Sykmelding inntil 6 uker ved fysisk krevende arbeid hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 8 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13595
  • sectionId: 10409
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T11:29:11.143
  • updatedDate: 2016-08-04T12:55:53.74
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eventuelt etter tilrettelegging. Stående og gående belastning som forverrer smertene begrenses.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding kan være nødvendig i 1-2 uker ved sterke smerter og ved manglende tilretteleggingsmuligheter. Rask opptrapping til vanlig aktivitet.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 6 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver smerter fra plantarfasciens feste på kalkaneus
  • Medfører smerter under hælen ved stående og gående belastning
  • Er hyppigst i yrker med langvarig ståing og/eller mye gangbelastning og blant visse idretter med høy støtbelastning.
  • Kronisk traksjon fører til mikrorupturer i senevevet og degenerative forandringer. Betydningen av inflammasjon er uavklart.
  • Prognosen er vanligvis god, 80% er friske innen ett år, men tilstanden kan vare lengre, spesielt hos overvektige (obs ond sirkel)

Råd om belastning/ avlastning

  • Avlasting, reduser gange og spesielt løping, men oppfordre til annen aktivitet, som svømming og sykling.
  • Unngå hardt underlag om mulig, myk underlagsmatte anbefales.
  • Gode sko med oppbygging av lengdebuen på innsiden og støtdempende hælinnlegg anbefales. Eventuelt forsøk innleggsåle med utsparing for det smertefulle området.
  • Tøyninger av fotsålen og leggmusklene kan hjelpe.
  • Overvektige bør motiveres til å redusere vekt.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene, eventuelt etter tilrettelegging. Stående og gående belastning som forverrer smertene begrenses.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding kan være nødvendig i 1-2 uker ved sterke smerter og ved manglende tilretteleggingsmuligheter. Rask opptrapping til vanlig aktivitet.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Reisetilskudd – etter arbeidsgiverperioden hvis reise til og fra arbeid er en utfordring.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 13622
  • sectionId: 10409
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T13:13:24.187
  • updatedDate: 2016-04-20T12:28:22.24
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • sectionId: 10409
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-04-07T08:32:26.54
  • updatedDate: 2016-04-07T08:32:26.54
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 11

Mestring, aktivitet og arbeidsplasstilknytning anbefales understøttet så langt det er mulig. Må det sykmeldes, velg avventende eller gradert sykmelding – og sett et mål for når sykmeldingen skal avsluttes. Kortvarig full sykmelding kan i noen tilfeller være en nødvendig tilpasning til perioder med smerter og nedsatt funksjon.

Felles for uklare smertetilstander i muskel og skjelett er:

  • Manglende samsvar mellom opplevd subjektiv lidelse, angitt funksjonssvikt og sykmelders eventuelle objektive funn.
  • Diagnosene vil ofte forbli symptomdiagnoser av typen skuldersyndrom, ryggsmerter eller myalgi.
  • Funksjonssvikt som ofte forverres eller vedlikeholdes av andre forhold enn selve lidelsen.

Oppstår usikkerhet om diagnosen, sett milepæler for vurdering av denne og for eventuell henvisning. Vær forberedt på at det kliniske bildet kan variere, slik det ofte er ved sammensatte og uklare lidelser.

Noen nyttige prognostiske kjennetegn som peker mot langvarig fravær i denne sammenhengen, er såkalte «Gule flagg».Sykmeldingsarbeidet består av elementene vurdering, veiledning, dialog og samhandling. Under følger råd om hva som er viktig å legge vekt på for denne pasientgruppen.

Vurderinger

Vurder tilrettelegging av arbeidet og/eller bruk avventende sykmelding: Kan pasienten fortsette i arbeid og mestre plagene bedre ved en tilrettelegging? Bør pasienten avlastes fra spesielle arbeidsoppgaver, eller kan disse gjøres på en annen måte – eventuelt med hjelpemidler? Be vedkommende snakke med sin arbeidsgiver om dette.

Vurder sykdomsvilkåret for sykmelding: Selv om sykdomsvilkåret vurderes å være oppfylt, er ikke alltid sykmelding hensiktsmessig. Oftest er det beste å understøtte aktivitet og videre tilknytning til arbeid, noe faglige anbefalinger vektlegger. Ved kroniske lidelser kan full sykmelding erfaringsmessig øke risikoen for at pasienten faller ut av arbeid, med de konsekvenser det kan ha for økonomi og sosialt liv.

Utred pasienten om nødvendig, men unngå utredninger og/eller henvisning til undersøkelser som mangler klinisk begrunnelse. Kartlegg og vurder om det kan foreligge komorbiditet som angst, depresjon eller annen sykdom.

Samarbeid

Det er viktig å finne langsiktige løsninger for pasienter med plager som er kroniske eller tilbakevendende. Sykmelder/behandler er her en viktig part, men den viktigste samarbeidsrelasjonen foregår mellom pasient og arbeidsgiver.

Også bedriftshelsetjeneste, andre behandlere og NAV kan være inne i bildet. Det er viktig at du deltar i et samarbeid, slik at det ikke oppstår usikkerhet eller feiloppfatninger om hva som er medisinsk sett tilrådelig og mulig.

Samarbeidet skjer gjennom flere kanaler:

  • Innspill på sykmeldingen
  • Tilbakemeldinger til arbeidsgiver på innhold i oppfølgingsplanen
  • Deltakelse i dialogmøte: I kompliserte saker eller hvis du trenger å få vite mer om arbeidsplassens muligheter, kan du be om å få delta.
  • Samarbeid med arbeidsgiver: Arbeidstaker og arbeidsgiver må snakke sammen for å få til gode løsninger. Dine innspill om hva som er mulig og tilrådelig, samt et anslag over hvor lenge behovet vil vare, er viktige premisser for den dialogen som skal skje på arbeidsplassen.
  • Samarbeid med andre behandlere: Disse pasientene vil ofte gå til flere behandlere som har sin mening om hva som er fornuftig å gjøre. Behandlere uten sykmeldingsrett kan uttale seg, eller bli tillagt uttalelser, om avlastning og sykmelding. I et behandlingsforløp med flere behandlere er det nødvendig å snakke sammen, slik at det ikke oppstår misforståelser.
  • Samarbeid med bedriftshelsetjenesten: Hvis den sykmeldtes arbeidsplass er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste kan deres kompetanse brukes i spørsmål om tilrettelegging. Som regel vil veien til bedriftshelsetjenesten gå via arbeidsgiver, men som behandler kan du gjerne ta direkte kontakt.
  • Samarbeid med NAV: Det finnes ulike tiltak og virkemidler som kan være nyttige for pasientene. Hvis du vil gi melding til NAV om behov for tiltak, bruk sykmeldingen eller send en dialogmelding til NAV. Da vil NAV vurdere hvilke tiltak og virkemidler som kan være aktuelle ut fra den sykmeldtes situasjon. Blant annet skal det vurderes om tiltak fra NAV er nødvendig og hensiktsmessig for å komme tilbake i arbeid.Tilgangen på tiltak kan variere lokalt. I dialogmøte med NAV er det også mulig å gi dine innspill.

Veiledning og dialog

Noen pasienter vil være redde for aktivitet, fordi de forventer å bli verre. Derfor er det viktig å trygge pasienten, samt å utfordre eventuelle unngåelsesstrategier og ønske om passivitet. Mestringsmekanismer må støttes.

Veiledningen må støtte opp under aktivitet og arbeidsplasstilknytning så langt det er mulig.

Fortell pasienten om muligheten til å få vurdert tilrettelegging av arbeidet. Er det spesielle arbeidsoppgaver som pasienten bør avlastes fra, eller som kan gjøres på en annen måte eventuelt med hjelpemidler? Oppfordre han eller hun til å snakke med sin arbeidsgiver om dette.

Snakk om totalbelastning, hvile og trening. Hva tenker pasienten om summen av belastninger privat og i arbeid? Er vedkommende i en belastende livsfase (sorg, økonomiske problemer, samlivsbrudd, ansvar for syke pårørende)? Hvis partner eller andre pårørende kan avlaste på «hjemmefronten», vil det gi tid til å hvile og å trene og trolig forebygge sykmelding. Husk alternative løsninger til sykmelding og veiled pasienten om disse. Legg vekt på aktivitet og trening tilpasset situasjonen.

Ufarliggjør symptomer og plager. Frykter pasienten at det dreier seg om alvorlig sykdom, er det viktig å trygge vedkommende.

Sykmelding ved uspesifikk rygglidelse

Korsryggsmerter deles inn akutte, med varighet under 3 måneder, og langvarige (mindre heldig kalt kroniske). Langvarige smerter ledsages ofte av inaktivitet og engstelse for å gjøre bestemte bevegelser som gjør vondt. Subakutte korsryggsmerter er en undergruppe av de akutte med varighet mellom 6 og 12 uker. Diagnostisk kan smertene deles inn i tre hoveddiagnosekategorier som veileder videre håndtering:

  • Uspesifikke korsryggsmerter (80–90 %)
  • Nerverotaffeksjon (5–10 %)
  • Mulig alvorlig underliggende sykdom/cauda equina (1–5 %). Identifikasjon av røde flagg

Det er god dokumentasjon for at uspesifikke rygglidelser ikke blir bedre av sykmelding. Sykefraværet for rygglidelser har gått ned. Likevel utgjør rygglidelser fortsatt den største andelen av sykefraværet.

Funksjonsvurderingen skal alltid legges til grunn for sykmeldingsvurderingen, og veies opp mot arbeidsoppgaver og muligheten for tilrettelegging på arbeidsplassen. Det bør vurderes om tilstanden vil forverres ved fortsatt yrkesaktivitet, om behandlingen forstyrres av fortsatt yrkesaktivitet, eller om smertene oppfattes uforenlige med fortsatt yrkesaktivitet. Ved et "nei" på disse punktene, bør for eksempel ikke ventetid for videre utredning eller behandlingstiltak i seg selv være grunn til sykmelding.

Enkelte pasienter kan ha godt av en kortvarig sykmelding. Dersom pasienten ikke har mulighet til å gjennomføre arbeidsoppgavene (og tilrettelegging ikke er tilstrekkelig), er vilkårene for sykmelding oppfylt. Det anbefales en oppfølgingstime innen kort tid for å revurdere forholdene, slik at ikke sykmeldingen blir lenger enn nødvendig.

Sykmelder må være ekstra bevisst på om følgende forhold foreligger:

  • En feilaktig oppfatning om at ryggsmerter er farlige og kan bli verre eller invalidiserende.
  • Redusert aktivitet og unngåelsesatferd av frykt for smerter.
  • En oppfatning om at hvile og ro er bedre enn aktivitet, for å bli bra.
  • Tendens til depresjon, rus og sosial tilbaketrekning.
  • Sosiale eller økonomiske problemer.

Sykmelding ved spesifikk rygglidelse (identifiserbar tilstand med kjent årsak og forløp): Se diagnosespesifikke anbefalinger for sykmelding: Rygg.

Gule flagg

Gule flagg er en betegnelse som brukes på prognostiske kjennetegn for langvarige plager og unødvendig sykefravær (i motsetning til røde flagg som signaliserer alvorlig bakenforliggende sykdom).

  • Gule flagg brukes mest innen muskelskjelett og ryggsmerter.
  • Flaggene angir psykososiale forhold, slik som angst, unngåelsesatferd og forhøyet smerteopplevelse.
  • Engstelse og unngåelse av fysisk aktivitet er de viktigste.

Gule flagg er psykososiale kjennetegn som kan prediktere langvarige plager, og som krever økt oppmerksomhet, særlig med tanke på retur til yrkesaktivitet.

Psykologiske og sosioøkonomiske faktorer er viktigere for å komme tilbake på jobb enn biomedisinske faktorer som bildediagnostiske funn, vekt, muskelstyrke og bevegelighet. Tidlig kartlegging av Gule flagg er derfor viktig for å iverksette riktige tiltak. Det kan bidra til redusert bruk av bildediagnostikk, kortere behandlingsforløp og riktigere sykmelding.

Betydningen av Gule flagg er beskrevet i både norske og europeiske retningslinjer for behandling av ryggsmerter. Forskningen har til nå først og fremst fokusert på korsryggplager, men Gule flagg er også relevant for andre muskel- og skjelettlidelser.

Uthevet tekst er de viktigste gule flaggene.

Pessimistiske holdninger (1, 2)

  • Liten tro på bedring og arbeidsførhet
  • Liten egeninnsats og store forventninger til passiv behandling
  • Forventning om at smerter er farlige
  • Katastrofetanker, håpløshet
  • Rapportering av unormal høy smerteintensitet (VAS >10)

Frykt- og unngåelsesatferd (1)

  • Frykt for at dagligdagse bevegelser eller aktiviteter kan utløse smerteresidiv
  • Redusert aktivitetsnivå

Smertebildet (3)

  • Generaliserte symptomer (hodepine, tretthet, svimmelhet)
  • Tidligere historie med omfattende og langvarige plager
  • Nerverotsaffeksjon

Emosjonelle/sosiale problemer (1, 2)

  • Angst og lettere depresjon
  • Sosial tilbaketrekning
  • Mer irritabel enn normalt
  • Følelse av stress
  • Manglende kontroll
  • Redusert søvnkvalitet

Arbeidsrelaterte problemer (1)

  • Tidligere sykmeldinger
  • Mistrivsel på jobb
  • Langvarig sykmelding
  • Tanker om at smertene skyldes arbeid
  • Lite støttende arbeidsmiljø
  • Lav utdannelse

Økonomiske problemstillinger (2)

  • Manglende økonomisk motivasjon til å returnere til arbeid
  • Tidligere trygdeytelser og skadeerstatning
  • Mulighet for trygdeytelser og skadeerstatning

Familie (2)

  • Overbeskyttende ektefelle/partner/familie
  • Andre tar over dagligdagse gjøremål

Diagnose og behandling (2)

  • Forskjellige diagnoser og forvirrende forklaringsmodeller
  • Dramatisering av plagene
  • Bruk av komplisert språk
  • Dårlig tidligere behandlingserfaring
  • Oppfordring til hvile
  • Fokus på sykefravær mer enn jobbnærvær

Det er normalt at smerter kan gi emosjonelle reaksjoner som engstelse og nedstemthet. Litteraturen advarer derfor mot at behandleren «psykologiserer» de gule flaggene, og at ikke biomekaniske problemstillinger blir tatt på alvor. Hovedspørsmålet behandleren kan stille seg selv i løpet av konsultasjoner er: Hva kan gjøres for at pasienten opplever mindre smerte og bedre funksjon?

Referanser: Gule flagg

Nasjonale Kliniske Retningslinjer. Korsryggsmerter – med og uten nerverotsaffeksjon. 2007. Formidlingsenheten for Muskel- og Skjelettlidelser og Sosial- og Helsedirektoratet. ISBN 978-82-303-0865-3. 31, 38-39.

New Zealand Acute Low Back Pain guide. Incorporating the Guide to Assessing Psychosocial Yellow Flags in Acute Low Back Pain. 2004. ISBN 0-478-25193-9 • ACC1038. 25-67.

Vond rygg – fortsatt en klinisk utfordring. Even Lærum, Jens Ivar Brox og Erik L. Werner. 2010. Tidsskr Nor Legeforen nr. 22, 2010; 130

  • sectionId: 11030
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-11-28T12:14:05.33
  • updatedDate: 2016-12-07T08:18:32.14
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 2482
  • sortOrder: 12
  • sectionId: 2482
  • guidelineId: 1043
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-05T11:38:49.457
  • updatedDate: 2016-04-26T09:21:30.007
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • parentSectionId: 1398
  • sortOrder: 9