Rehabilitering

Ved utskriving fra sykehus etter et hjerneslag bør det sikres at all relevant informasjon om pasienten er på plass og at neste ledd i behandlingskjeden er klar til å overta.

SIGN: A1a.

Utskriving av pasient fra sykehuset må planlegges godt og bør skje i form av en utskrivingssamtale mellom pasient og lege. Det bør sikres at nøkkelpersonell som skal overta ansvaretfor pasienteni den første tiden etter utskrivning er til stede, slik at det ikke blir avbrekk i rehabiliteringsprosessen. Det kan være ambulerende team fra spesialisthelsetjenesten eller rehabiliteringspersonell fra kommunen. Ved behov bør pårørende delta. Det viktige er at videre plan for planer for videre rehabilitering og oppfølging foreligger, inkludert oversikt over sikkerhetsrisikoer knyttet til eventuelle vedvarende kognitive vansker

Senest samtidig med utskrivning bør alle pasientrelaterte journaldata være ankommet til de som overtar ansvaret for pasienten. Dette bør inkludere en tverrfaglig rapport/epikrise.

Rehabiliteringsstudier som har vist gode resultater på dette området (14;435) (nivå 1a) har en del fellestrekk som fremmer god samhandling:

  • Kontinuerlig og godt samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjeneste
  • Konkretisering av ansvar hos helsepersonell
  • Kompetanseoverføring og tverrsektorielle møter
  • Grundig overføring av informasjon til neste ledd i tiltakskjeden
  • Innsetting av ressurser til riktig tid på riktig sted
  • Rehabilitering i stimulerende omgivelser
  • Fleksibilitet i rehabiliteringstilbudet
  • Lojalitet til de bestemmelser som er tatt
  • Etablere samarbeid med pårørende slik at de er og forblir en ressurs

De overordnede samhandlingsavtalene mellom kommuner og helseforetak/sykehus bør vektlegge at samarbeidet bør ha et pasientnært fokus og involvere fagpersonell som arbeider nær brukerne.

Det bør etableres rutiner for rask (elektronisk) meldingsutveksling mellom alle involverte parter.

Kommunens koordinerendeenhet for rehabilitering (413) eller rehabili­teringsteamet/-enheten bør være de som har ansvaret for å koordinere rehabiliteringsplaner og ev. individuelle planer i kommunen. For å sikre et hensiktsmessig rehabiliteringstilbud, bør alle som er blitt rammet av hjerneslag få tilbud om kontakt med kommunens rehabiliteringstjeneste. Fastleger og/eller legene på kommunens rehabiliteringsinstitusjoner bør få anledning til å delta i tverrfaglig samarbeid, både i tverrfaglige team, ansvarsgrupper, møter rundt individuell plan og nettverksmøter med pasient og pårørende. Også innad i kommunene bør det sikres (elektronisk) meldingsutveksling av relevant informasjon, slik at den til enhver tid er oppdatert hos alle aktørene i samarbeidet rundt hver pasient. Det bør på et tidlig tidspunkt etableres kontakt med andre aktører som kan ha en rolle overfor pasienten og et forum hvor disse kan møtes. Det bør de?neres hvem som er ansvarlig for at kontakten etableres.

Når den slagrammede har fullført den initiale rehabiliteringsfasen bør det sikres at alle aktører er inneforstått med planer for videre oppfølging og vedlikeholdsbehandling, kontroller hos fastlege, kontroller på sykehus, ev. nye opphold på rehabiliteringsinstitusjon m.m. Individuell plan er et godt verktøy for å sikre god planlegging.

God samhandling på tvers av forvaltningsnivåene ser ut til å være av særlig stor betydning for å lykkes i rehabilitering av slagpasienter (14) (nivå 1a).

Referanser:

14,413,435

  • recommendationId: 14146
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 3
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-11T11:45:54.57
  • updatedDate: 2017-01-05T09:30:18.053
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: lh.kateraas

Rehabilitering i kommunen bør skje i nært samarbeid med foregående ledd i behandlingskjeden (slagenhet eller rehabiliteringsavdeling) slik at en koordinert oppfølging og rehabilitering kan tilbys.

SIGN: A1a.

Forskningsresultatene for tidlig støttet utskrivning understreker betydningen av nært samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjeneste, da dette er et av hovedelementene ved tiltaket. Kontinuitet i overgangsfasen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten gir nødvendig informasjons?yt, sørger for at potensielle risikoer og komplikasjoner blir ivaretatt, sikrer sammenheng i rehabiliteringsinnsatsen og forebygger at verdifull tid går tapt i rehabiliteringsprosessen

Referanser:

13,14

  • recommendationId: 14147
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 7
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T08:45:17.58
  • updatedDate: 2017-01-04T18:06:39.087
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Rehabilitering i hjemmet eller i dagavdeling, inkludert ergo- og fysioterapitjenester, har god effekt, og bør tilstrebes.

SIGN: 1a.

Hver kommune, eventuelle samarbeidende kommuner, bør ha et eget rehabiliteringsteam som har ansvar for hjemmebasert rehabilitering. Det er mest hensiktsmessig at dette teamet består av lege, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier, samt eventuell logoped og sosionom. Grunnlaget for det tverrfaglige teamets arbeid kan være personens individuelle plan, eventuell rehabiliteringsplan, samt jevnlige møter.

Det vil oftest være hensiktsmessig at kommunens rehabiliteringsteam har tett samarbeid og kontakt med sykehusets rehabiliteringsteam omkring enkeltpersoner, dette gjelder spesielt i den første tiden etter utskriving fra sykehus/rehabiliteringsinstitusjon.

Hjemmebasert rehabilitering kan enten bety at personen bor hjemme og at rehabiliteringen skjer i hjemmet, eller at personen bor hjemme, men at rehabiliteringen skjer i form av et dagtilbud utenfor hjemmet. Organisatorisk er dette to vidt forskjellige utgangspunkt, men studier har ikke vist noen forskjell i effekt på de to modellene (424-428) (nivå 1a-1b). Muligens er en kombinasjon av disse to tilnærminger mest effektivt, men her trengs mer forskning før sikre konklusjoner kan trekkes.
Hjemmet kan sies å være den mest naturlige rehabiliteringsarena. Her blir både personen og pårørende aktive medlemmer i rehabiliteringsteamet, rehabiliteringen skjer i personens kjente miljø, og denne typen rehabilitering fremmer autonomi, uavhengighet og reintegrering i samfunnet (31) (nivå 1a).

Det ?nnes god dokumentasjon for effekten av trening rettet mot ADL hos hjemmeboende slagpasienter utført av fysioterapeut, ergoterapeut og multidisiplinære team (31;223;429) (nivå 1a).
Hjemmerehabilitering fremmer autonomi, uavhengighet og reintegrering i samfunnet (31) (nivå 1a).

Referanser:

31;223;424 -428, 429

  • recommendationId: 14148
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 6
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T09:51:26.34
  • updatedDate: 2017-01-04T18:06:15.98
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Alle kommuner, eventuelt i samarbeid med andre kommuner, bør ha et tilbud om døgn-, dag- og hjemmerehabilitering for hjerneslagpasienter, organisert som egne avdelinger med eget tverrfaglig personale.

SIGN: D4.

Rehabiliteringstjenester som tilbys i kommunene bør organiseres med tverrfaglige team, ha sin fokus på målrettet, oppgaverelatert trening samt gis i motiverende og stimulerende omgivelser.

Pasienter som kan bo hjemme under rehabiliteringen kan benytte et hjemme- eller dagtilbud. Det vil i mange tilfeller være lettere å gi et godt rehabiliteringstilbud ved å samle ?ere personer rammet av hjerneslag i en dagavdeling. I en slik avdeling vil både gruppebehandling og individuell behandling kunne tilbys. Sosiale aspekter vil kunne øke trivsel og motivasjon.

Dagtilbud krever en tilfredsstillende transportordning og forutsetter ikke alt for lange avstander mellom personens hjem og dagavdelingen slik at ikke selve transporten blir en for stor belastning for personen.

Døgnplasser
Døgnplasser for rehabilitering vil i mange tilfelle være samlokalisert med kommunenes sykehjem. Det kan også være egne rehabiliteringsinstitusjoner enten i kommunal eller privat regi som ivaretar denne rollen. Det kan være nødvendig med samarbeid mellom ?ere kommuner for å skape et godt rehabiliteringstilbud. Arbeidet i en rehabiliteringsavdeling bør organiseres tverrfaglig og med jevnlige møter i tverrfaglige team og med andre aktuelle kommunale aktører (fastlege, koordinerende enhet for rehabilitering, søknadskontor/forvalterkontor, rehabiliteringsteam, opplæringsetat, pleie- og omsorgstjenesten, NAV, senter for attføring m.?.). For å opparbeide kompetanse og fokus på rehabilitering bør døgnplasser til rehabilitering etableres i egne avdelinger og ikke integreres/samlokaliseres med somatiske langtidsavdelinger.

Dagplasser
Dagrehabilitering er et tilbud til personer rammet av slag som kan bo hjemme under fortsatt rehabilitering. Det vil i mange tilfeller være lettere å gi et godt rehabiliteringstilbud ved å samle ?ere personer rammet av hjerneslag i en dagavdeling. I en slik avdeling vil både gruppebehandling og individuell behandling kunne tilbys. Sosiale aspekter vil kunne øke trivsel og motivasjon.

Sykehjem
Sykehjem kan være et tilbud til personer rammet av slag og som har vært gjennom rehabilitering eller som er vurdert til å ikke ha noe rehabiliteringspotensiale, og der funksjonssvikten er så stor at utskrivning til hjemmet ikke lar seg gjennomføre. Sykehjem bør også gi tilbud om opptrening av funksjoner i form av fysioterapi/ergoterapi, stimulerende miljø og kompetent pleiepersonale slik at funksjoner kan vedlikeholdes og om mulig bedres.

På bakgrunn av funksjon og behov vil hjerneslagsrammede ha ulike behov for rehabilitering. Kommunene, eventuelt i et samarbeid mellom flere kommuner, bør derfor ha tilbud om både døgn-, dag- og hjemmerehabilitering. For å opparbeide kompetanse og fokus på rehabilitering bør rehabiliteringen organiseres i egne avdelinger med eget tverrfaglig personale.

Referanser:

430, 32

  • recommendationId: 14149
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 4
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T09:57:48.037
  • updatedDate: 2017-01-04T18:05:20.757
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Alle kommuner, eventuelt sammen med andre kommuner, skal ha et opplæringstilbud til slagrammede med ervervede språk- og kommunikasjonsvansker (lovhjemmel) "opplæringsloven". Tilbudet bør organiseres slik at det er tilgang til logopedtjenester umiddelbart etter utskrivning fra sykehuset, for å sikre kontinuitet i opplæringen.

SIGN: D4.

Voksne med rettigheter etter opplæringslovens kap. 4A har rett til rådgivning for å kartlegge hvilke tilbud den enkelte har behov for (431). Opplæringen må ha et omfang, et innhold og en lengde som gir den voksne sjanse til å nå de mål som er realistiske (431). Spesialunder-visning kan være nødvendig, og blir i så fall gitt på bakgrunn av en sakkyndig vurdering (431). Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er ansvarlig for at det utarbeides sakkyndige vurderinger, og kommunen fatter vedtak om spesialundervisning. Det er rett til gratis skyss i forbindelse med opplæring hjemlet i loven (431).

Det kan være vanskelig for små kommuner å opprette adekvat tilbud til personer med ervervede språk- og talevansker, og interkommunale løsninger kan ofte være det mest hensiktsmessige (433).

Folketrygdloven (§ 5-10) har bestemmelser om behandling av språk- og talevansker. Disse bestemmelsene er et alternativeller supplement til detilbudene som erhjemlet i opplæringsloven (433), og gis på bakgrunn av henvisning fra lege. For å kunne innvilge søknad om logoped må NAV ha bekreftelse fra kommunen om at de ikke kan gi et tilbud til den aktuelle bruker. Tjenestene som privatpraktiserende logopeder tilbyr kan ofte etableres raskt og avhjelpe et akutt behov for intensiv behandling (433).

Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped)

Statped bistår i de tilfeller hvor det ikke kan forventes at kommunen selv har kompetanse. Flere av Statped-sentrene gir tilbud til personer med afasi. Det ytes individuelle tjenester i form av utredning og kartlegging av språkvanskene, rådgivning og veiledning til pårørende og lokale fagfolk.

Statped gir også rehabiliteringstilbud til synshemmede. Dette er et individuelt tilbud, tilpasset den enkeltes totale livssituasjon både når det gjelder synsfunksjon og andre faktorer som hjemmesituasjon og lokalt hjelpeapparat.

Det gis også bistand til utredning av kognitiv funksjon etter hjerneslag når f.eks. den slagrammede ønsker å komme i jobb eller utdanning igjen.

Som hovedregel er det kommunene ved opplæringsansvarlig, PPT eller sentra for voksen­opplæring som søker bistand fra Statped. Brukere kan også henvises via NAV, og i noen grad fra helse- og sosialtjenesten. Rettighetene er hjemlet i opplæringsloven (lenke).


Voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet opplæring har rett til det (431). For voksne med språk- og talevansker har opplæringsetaten et spesielt ansvar. Det er viktig at tilbudet blir utformet slik at det ivaretar et omfattende behov i en tidlig fase etter sykdom eller skade (432) (nivå 1a).

Referanser:

431, 432, 433

  • recommendationId: 14150
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 8
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T10:11:09.167
  • updatedDate: 2017-01-31T09:57:40.863
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: beind

Alle slagrammede som kan ha rett til hjelpemidler i henhold til folketrygdloven, bør få tilbud om kartlegging av behov og bistand til anskaffelse av hjelpemidler som en del av rehabiliteringen.

SIGN: D4.

Utlån av hjelpemidler formidles gjennom NAV Hjelpemiddelsentral som er etablert på fylkesbasis. De gir tilbud til brukere med vansker innenfor områdene syn, hørsel, bevegelse, kognisjon, kommunikasjon og yter tolketjenester til døve og døvblinde.

Hjelpemiddelsentralen har kompetanse om:

  • funksjonshemninger og konsekvensen av dem
  • mulige løsninger
  • produkter som ?nnes på markedet
  • tilpasningsmuligheter
  • muligheter for reparasjon, vedlikehold og gjenbruk
  • tilrettelegging av det miljøet som hjelpemiddelet skal brukes i, både i hjemmet, på skolen, i arbeid og fritid.

Tilrettelegging for bruk av hjelpemidler skjer ofte som et ledd i den helhetlige rehabiliteringsprosessen som den slagrammede gjennomgår. Det vil derfor være den instans som tilbyr rehabilitering som mest naturlig tar initiativ til utprøving av hjelpemidler og bistår i søknadsprosessen. Det er som oftest ergoterapeuten i teamet eller i kommunehelsetjenesten som yter denne tjenesten.

I tilfeller der behovet for hjelpemidler er akutt eller man er usikker på om behovet blir varig, er det kommunen som har ansvaret for å skaffe hjelpemidlene.

Mennesker med varige funksjonsnedsettelser har rett til hjelpemidler når disse er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet, skaffe/beholde arbeid eller bli pleiet i hjemmet. Retten er hjemlet i Lov om folketrygd (D 4).

  • recommendationId: 14151
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 9
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T10:16:36.923
  • updatedDate: 2017-01-04T18:07:46.957
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Pasienter med hjerneslag som har behov for spesialisert døgnbasert rehabilitering i forlengelse av akuttoppholdet, bør få tilbud om innleggelse i rehabiliteringsenhet i spesialisthelsetjenesten.

SIGN: A1a.


.

Rehabiliteringsenheten som bør ha spesiell kompetanse på rehabilitering ved hjerneslag har som oppgaver:
• å gi et tilbud til de pasientene som trenger spesialisert rehabilitering etter behandling i slagenhet
• å gi tilbud for pasienter i senfase, både utredning, eksempelvis førerkortvurdering, og for spesi?kk trening for å nå konkrete mål
• å gi veiledning til pasienter og pårørende samt samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten og andre instanser (413)
• å utrede henviste pasienter fra allmennleger ev. fra andre sykehus- /sykehjems avdelinger
• å initiere utarbeidelse av individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester

De fleste pasienter vil pga funksjonsutfall ha behov for et døgntilbud initialt, dersom pasienten har mulighet til å bo hjemme bør pasienten lenger ut i rehabiliteringsforløpet få et dagtilbud eller et poliklinisk tilbud.

Pasienter med alvorlige utfall eller funksjonssvikt etter hjerneslag vil ofte trenge videre rehabilitering i sykehus. Effekten av spesialisert tverrfaglig rehabilitering i sykehus er godt doku­mentert hvis pasientene samles i en egen enhet i rehabiliteringsavdelingen, slik at organiseringen blir tilsvarende det som internasjonalt er betegnet som rehabiliteringsslagenhet (12;417) (nivå1a). Det er viktig at personalet har kompetanse om slag og slagrehabilitering da spesialopplært personale ser ut til å være viktig for å oppnå de beste resultatene (12;417) (1,3).

En slik rehabiliteringsavdeling bør være organisert med multidisiplinære team med generell rehabiliteringskompetanse og spesiell kompetanse i slagrehabilitering og kognitiv rehabilitering. Avdelingen bør ha spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrolog eller geriater, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, nevropsykolog og sosionom. Avdelingen bør ha kontakt med ernæringsfysiolog, synspedagog, hjelpemiddelsentral, øyelege og andre relevante tjenester ved behov.

Det ?nnes noe kunnskap når det gjelder hvem som bør få tilbud om behandling i rehabiliterings­ avdeling i sykehus (12;417). I post-akuttfasen vil dette gjelde pasienter som har behov for multiple diagnostiske og terapeutiske intervensjoner som ikke er tilgjengelige i kommunen, har en medisinsk tilstand som krever oppfølging i sykehus og/eller har et så stort hjelpebehov at rehabiliteringen må organiseres slik at adekvat hjelp kan gis 24 t i døgnet. Pasienter med alvorlige sensomotoriske utfall, kognitive utfall og/eller språkproblemer, høy risiko for ernærings­ de?sitt og alvorlige blære-/tarmproblemer, vil være eksempler på pasienter som kan være aktuelle for rehabilitering i sykehus. Likeså pasienter i yrkesaktiv alder som trenger en spesi?kk yrkesrettet rehabilitering eller spesi?kke intensive treningsopplegg.

Referanser:

12, 413, 417

  • recommendationId: 14188
  • sectionId: 10735
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-22T10:21:40.807
  • updatedDate: 2017-01-05T10:46:06.34
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Det anbefales at pasienter med mild til moderat funksjonssvikt utskrives tidlig direkte til hjemmet tett oppfølging av et tverrfaglig ambulerende team. med spesialkompetanse på hjerneslag, nær samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjeneste, og rehabiliteringstilbud i hjemmet eventuelt kombinert med rehabilitering i da medgavdeling.

Hovedpoenget ved tidlig støttet utskriving er at et tverrfaglig slagteam følger opp pasientens rehabilitering i hjemmet istedenfor at pasienten er innlagt for rehabilitering i enten slagenhet eller rehabiliteringsavdeling.

Teamet bør ha med spesialkompetanse på hjerneslag og det bør være nær samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjeneste, og et rehabiliteringstilbud i hjemmet eventuelt kombinert med rehabilitering i dagavdeling bør tilstrebes..

Tiltaket må inkludere:

  • å kartlegge utfordringer i pasientens hjemmemiljø
  • å utforme en individuell tilpasset rehabiliteringsplan basert på kartleggingen
  • å bruke hjemmemiljøet aktivt i rehabiliteringen
  • at helsepersonell med spesialkompetanse på hjerneslag – tverrfaglig sammensatt for å imøtekomme pasientens individuelle behov – fortløpende evaluerer utviklingen og tilpasser tiltak

Rehabiliteringen planlegges og gjennomføres i samråd med pasienten og pårørende, og har som hovedmål å øke pasientens funksjonsnivå når det gjelder aktivitet og deltakelse.

Varigheten av tilbudet vil vanligvis være en måned, og det kan fortsette frem til den polikliniske kontrollen i sepsialisthelsetjenesten.

Hva som er «tidlig utskriving» kan variere ut fra individuelle forhold. Hovedfokus med tiltaket er ikke spesielt tidlig utskriving, fordi liggetiden i slagenhet i Norge allerede er kort. Derimot må støtten vektlegges som gis når pasienten utskrives noe tidligere enn uten tiltaket.
Med «tett oppfølging» menes minimum ukentlig kontakt, men som regel flere ganger per uke opp til daglig.

Med «tverrfaglig ambulerende slagteam» menes tre til fire faggrupper med spesialkompetanse på hjerneslag, vanligvis ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier, samt tilgang på logoped, lege og sosiale tjenester. Et slikt team vil ofte ha en fast sammensetning av faggrupper, der andre må dras inn i rehabiliteringen ved behov. Rehabiliteringstilbudet foregår som regel i hjemmet, men kan være supplert med rehabilitering i dagavdeling e.l. Det ambulerende teamet må ha en koordinerende og veiledende funksjon, og fungerer således som et sikkerhetsnett og koordinerer også nødvendige tilbud fra andre aktører. Teamet kan i tillegg også ha en behandlingsfunksjon – dette vil variere ut fra praktiske og lokalse forhold.

En sentral aspekt ved tidlig støttet utskriving er tett samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste der begge oppfyller sitt oppfølgingsansvar med pasienten i sentrum, uavhengig av om tilbudet formelt utgår fra kommune- eller spesialisthelsetjenesten. Dette sikrer kontinuitet og inkluderer bl.a. direkte kontakt mellom involvert helsepersonell om faglige forhold hos den individuelle pasienten. Det vises til veiledningsplikten (lenke: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabi...).

Det forutsettes en avsluttende poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten der både medisinske aspekter (sekundærforebygging) og videre rehabiliteringsbehov blir adressert (lenke til respektiv anbefaling).

For nærmere detaljer om tidlig støttet utskriving vises det også til en internasjonal konsensus (2).

(lenke http://stroke.ahajournals.org/content/42/5/1392.sh...).



Rehabilitering etter hjerneslag foregår tradisjonelt i sykehus og da som oftest ved egne slagenheter og spesialiserte rehabiliteringsavdelinger. Evidensgrunnlaget viser at tidligere utskrivning fra sykehus og rehabilitering i hjemmet med støtte fra et tverrfaglig team er et tiltak som kan være til nytte for pasienter med mild og moderat nedsatt funksjonsevne etter hjerneslag. Tidlig støttet utskrivning kan redusere andelen pasienter som er fysisk avhengig av hjelp og redusere andelen pasienter som har behov for sykehjem (2).

Per i dag har ca. 20 % av alle pasienter med hjerneslag tilbud om tidlig støttet utskriving.

Evidensen som foreligger er basert på studier på tidlig støttet utskrivining i byer og bynære strøk. Om det gjennomføres på samme måte, er det grunn til å anta at de positive effektene også gjelder distriktskommuner.Anbefalingen er basert på «oppsummert forskning»/ vurdering av kunnskapsgrunnlaget og arbeidsgruppens samlede erfaring og kunnskap.


Referanse:

1. Fearon, P., Langhorne, P., & Early Supported Discharge Trialists. Services for reducing duration of hospital care for acute stroke patients. (9), CD000443.. Services for reducing duration of hospital care for acute stroke patients. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2012(9)PubMed PMID: 22972045

2. Fisher, R. J., Gaynor, C., Kerr, M., Langhorne, P., Anderson, C., Bautz-Holter, E., ... & Rønning, O. M. (2011). A consensus on stroke early supported discharge. Stroke, 42(5), 1392-1397.

  • recommendationId: 14396
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 2
  • strength: strong
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-11-18T13:52:19.103
  • updatedDate: 2017-01-31T09:33:26.563
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: beind

Pasienter med sjeldne og spesielt kompliserte funksjonsutfall bør få høyspesialisert rehabilitering, f.eks. ved regional rehabiliteringsavdeling med særskilt kompetanse.

SIGN: D4.

Pasienter med locked-in syndrom henvises til nasjonal behandlingstjeneste.

Informasjon om Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved locked-in syndrom: https://www.sunnaas.no/fag-og-forskning/kompetansesentre-og-tjenester/locked-in-syndrom

Noen pasienter med hjerneslag har funksjonsutfall som er av et slikt omfang eller art at de bør få tilbud om rehabilitering i en enhet med spesiell kompetanse. Eksempler på dette kan være pasienter med hjernestammeslag, pasienter med komorbiditet som krever spesialkompetanse mm. I hver helseregion bør det være en avdeling som har kompetanse og kapasitet til å gi et rehabiliteringstilbud til disse pasientene.

Pasienter med locked-in syndrom henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved locked-in syndrom.

Referanser:

266,267


  • recommendationId: 14510
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 1
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-12T10:24:55.793
  • updatedDate: 2017-01-31T09:26:00.37
  • createdBy: henny-kristine.haugen
  • updatedBy: beind

Valg av rehabiliteringsarena (hjemmet, dagavdeling, døgnavdeling) bør skje ut fra en individuell vurdering av alvorlighetsgraden av utfallene etter hjerneslaget og personens ønsker.

SIGN: D4.

Utgangspunktet bør være at kommunen(e) organiserer for hjemmebasert rehabilitering. Det betyr at personen bor hjemme og rehabiliteringen skjer i hjemmet eller i form av et dagtilbud utenfor hjemmet.

Ved alvorlig funksjonssvikt, stort omsorgsbehov og/eller når hjemmet er uegnet som rehabiliteringsarena, bør rehabiliteringen skje institusjonsbasert. Dette bør skje i egne kommunale (ev. interkommunale) rehabiliteringsavdelinger/-sentre.

Ved vurderingen av hvilke personer som skal tilbys opphold i sykehjem, må både faglig vurdering av rehabiliteringsmuligheter og personens og pårørendes ønsker tillegges vekt. Store utfall med komplette lammelser, store kognitive utfall, manglende evne til å motta instruksjon og uttalt blære-/og eller tarminkontinens er faktorer som ofte medfører at en person ikke kan nyttiggjøre seg intensiv eller spesialisert rehabilitering.

Rehabilitering i hjemmet fremmer autonomi, uavhengighet og reintegrering i samfunnet (31) (nivå 1a) og kan sies å være den optimale rehabiliteringsarena.

Rehabilitering i hjemmet kan likevel ikke alltid gjennomføres, selv om pasienten i utgangspunktet er egnet for et slikt tilbud. Bygningsmessige forhold, pårørendes mulighet til støtte og oppfølging, samt rehabiliteringsteamets ressurser til oppfølging i hjemmet kan være hindringer for optimal effekt av hjemmebasert rehabilitering. For personer med alvorlige utfall/funksjonssvikt og stort omsorgsbehov kan institusjonsbasert rehabilitering være nødvendig for å kunne heve funksjonsnivået.

De studier som er gjort på dagrehabilitering har vært sprikende og har ikke kunnet gi grunnlag for konklusjoner om hvor effektivt dette er sammenlignet med andre rehabiliteringstilbud (430) (nivå 1a). ESD-studiene tyder på bedre effekt av dagrehabilitering enn av institusjonsrehabilitering på døgnbasis (32) (nivå 1b).

Referanse:

31, 32, 430

  • recommendationId: 14595
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 5
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-21T12:00:52.343
  • updatedDate: 2017-01-04T18:05:50.287
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Spesialisthelsetjenesten bør i senfasen ved behov gi et tilbud som omfatter vurdering av funksjonsnivå, revurdering av målsettinger og rådgivning til den slagrammede og pårørende og eventuelt til kommunehelsetjenesten.

Ved nyoppståtte problemer, komplikasjoner eller forverring i funksjon vil det være rimelig å henvise til spesialisthelsetjenesten (poliklinikk eller ambulant team) for vurdering og rådgivning.
Veiledningsplikten (link) tilsier også at rådgivning og kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er sentral.

Observasjonsstudier viser at et maksimalt funksjonsnivå ved et godt initialt rehabiliteringstilbud oftest oppnås i løpet av 3- 6 måneder etter hjerneslaget. Flere studier tyder på at bedring i ADL og fysisk funksjonsnivå også kan finne sted etter denne fasen.

Referanser: 484-486, 487, 488,489, 490,31

  • recommendationId: 14600
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 10
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2017-01-02T09:06:07.443
  • updatedDate: 2017-01-04T18:08:27.657
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen
  • sectionId: 10735
  • guidelineId: 1168
  • createdDate: 2016-08-11T11:42:30.32
  • updatedDate: 2016-08-11T11:42:30.32
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: lh.kateraas
  • parentSectionId: 10734

Hjemmeboende personer som har utfall/funksjonssvikt mer enn ett år etter hjerneslaget, bør ved behov vurderes med henblikk på vedlikeholdstrening for å opprettholde ervervet funksjon.

SIGN: D4.

Selv om man ikke har et primært mål om å bedre funksjonsnivået, kan det være aktuelt med vedlikeholdstrening som kan opprettholde funksjonsnivået (og ev. noen ganger øke det). Slik trening er viktig og kan gi sekundærforebyggende effekter, økt velbe?nnende, økt utholdenhet og sikrere gange. Det kan også forhindre at pasienten får et økt hjelpe-/omsorgsbehov.

Bruk av selvhjelpsprogrammer kan også være et godt alternativ (491).

Ved nyoppståtte problemer, komplikasjoner eller forverring i funksjon vil det være rimelig å henvise til spesialisthelsetjenesten (poliklinikk eller ambulant team, ev. sengepost) for vurdering og rådgivning.

Slagpasienters pårørende har i mange tilfeller behov for veiledning og oppfølging også i den senere fase, og dette bør alltid tas med i betraktning i rehabiliteringen. Pasientorganisasjoner kan ha en viktig rolle i denne fasen (link til «Informasjon og opplæring til slagrammede og deres pårørende» under Miljøfaktorer).

Referanser:

490, 491

  • recommendationId: 14152
  • sectionId: 10736
  • sortOrder: 6
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T12:32:36.507
  • updatedDate: 2017-01-04T18:11:44.34
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Både den slagrammede og de pårørende bør involveres tidlig i rehabiliteringsprosessen.

SIGN: D4.

Involvering av bruker og pårørende og det tverrfaglige teamet skal fremme en aktiv og selvbestemt deltakelse i rehabiliteringsprosessen, og også ivareta pårørendes behov i den aktuelle situasjonen. Møter bør være regelmessige, og avvikles etter en møteplan. Konklusjoner fra møtene bør dokumenteres i journalen (17;476-481).

Referanser:

17, 476-481

  • recommendationId: 14157
  • sectionId: 10736
  • sortOrder: 2
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T08:52:19.347
  • updatedDate: 2017-01-04T18:10:20.147
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Systematisk evaluering av tiltak bør gjennomføres regelmessig så lenge rehabiliteringsprosessen varer.

SIGN: D4.

Regelmessig evaluering i løpet av rehabiliteringsprosessen er en forutsetning for å kunne vurdere om tiltakene har noen effekt, og bør foregå så lenge rehabiliteringsprosessen varer.
Det er en stor fordel om de samme evalueringsverktøy benyttes av alle aktørene gjennom hele rehabiliteringsprosessen. Lenke til anbefaling; Kartlegging og funksjonsvurdering av slagpasienter, nr 1 her

Hvis pasientene ikke oppnår rehabiliteringsmålene bør følgende vurderes:

  • justere målene
  • forandre på intervensjonen
  • avslutte intervensjoner rettet mot rehabiliteringsmålet
  • recommendationId: 14158
  • sectionId: 10736
  • sortOrder: 4
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T08:59:43.64
  • updatedDate: 2017-01-31T10:16:35.603
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: beind

Hjemmeboende personer med hjerneslag som har stabil funksjonssvikt etter initial rehabilitering bør etter 6-12 måneder få vurdert sitt funksjonsnivå og om de kan ha nytte av videre rehabilitering. Eventuell videre rehabilitering bør knyttes opp mot konkrete og realistiske mål.

SIGN: B1a.

Ut fra dagens kunnskap er det rimelig å konkludere med at den vesentlige bedringen i funksjonsnivået ?nner sted i løpet av de første 6 månedene. De fleste pasientene kommer innenfor denne perioden til et punkt der de ikke lenger opplever vesentlig fremgang. Da er det vanlig å vurdere om rehabiliteringen med formål om å øke det generelle funksjonsnivået bør avsluttes.

Det foreligger en rekke mindre studier som finner at trening på spesifikke funksjoner kan føre til funksjonsbedring i senere faser, dette gjelder spesielt intensiv trening.

For noen intervensjoner foreligger det også systematiske oversiktsartikler som gir grunnlag for å foreslå tiltaket også hos utvalgte pasienter i den kroniske fasen, se anbefalinger om CIMT, intensiv språktrening og Intensiv visuell skanning trening (med lenker).

Referanser:

483, 484-486, 31, 487, 488, 489

  • recommendationId: 14159
  • sectionId: 10736
  • sortOrder: 5
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:03:57.067
  • updatedDate: 2017-01-04T18:11:24.583
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Ved slagrehabilitering bør det benyttes internasjonalt anerkjente og vanlig brukte tester både for kartlegging og for evaluering av tiltak.

SIGN: **



Nedenfor presenteres noen tester som er reliabilitets- og validitetstestet, og som er vanlig å bruke i Norge og internasjonalt.

Kartleggingsverktøy for bruk i akuttfasen som kan være relevant for den videre rehabilitering:

Kroppsfunksjon: National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) (439)

Scandinavian Stroke Scale (SSS) (440)

Aktivitet: Barthel Index (BI) (441)

Global funksjon: Modified Rankin Scale (mRS) (442)

Tester for spesielle aspekter av rehabilitering etter hjerneslag:

a) Motorisk funksjon generelt

  • Fugl-Meyer Assessment of stroke recovery (443)
  • Motor Assessment scale (444)
  • Motricity Index (445)
  • Rivermead Motor Assessment (446)

b) Motoriske tester for hånd- og armfunksjon

  • Fugl- Meyer Assessment of stroke recovery (arm) (443)
  • Action Research Arm Test (447)
  • Nine hole Peg Test (448)
  • Frenchay Arm Test (449)
  • Wolf Motor Function Test (450)

c) Motoriske tester for gangfunksjon og balanse

  • Berg Balanse Skala (451)
  • Timed up and go (452)
  • 10 m gange (453)
  • Functional Ambulation Categories (454)

d) Motoriske tester for truncuskontroll

  • Trunc Impairment Scale (455)
  • Trunc Control Test (456)

e) Tester for språk og tale

  • Norsk grunntest for afasi (457)
  • Pyramide- og Palmetesten (Pypat) (458)
  • Ullevål afasiscreening test (UAS). (Test som er beregnet for sykepleiere) (459)
  • Psykolingvistisk kartlegging av språkprosessering hos afasirammede (PALPA) norsk oversettelse) (460)
  • Frenchays dysartritest (461)

f) Kognitive tester

  • Mini Mental Status Evaluering (MMSE, revidert norsk versjon) (462)
  • Klokketest (462)
  • Trail making A og B (462)
  • Rivermead Behavior-and Memory Test (463)

g) Vurdering av depresjon

  • Montgomery and Aasberg Depression Rating Scale (MADRS) (464)
  • Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) (465)

h) ADL funksjonsvurdering

  • Functional Independence Measure (FIM) (466)
  • I ADL Frenchay (467)
  • Barthel Index (BI) (441)

i) Global funkjonsvurdering

  • Modified Rankin Scale (442)
  • Assessment of motor and process skills (AMPS) (468)
  • Stroke impact scale (SIS) (469)

j) Bilkjøring

  • Nordic Stroke Driver Screening Assessment (Nor SDSA) (470)

Det ?nnes ikke ett enkelt kartleggingsverktøy som dekker alle aspekter i forbindelse med funksjonsvurdering og rehabilitering av slagpasienter. ICF kan være et utgangspunkt, men behovet for kartlegging må være tilpasset den enkelte pasienten.

Krav til måleinstrumenter er at de må være reliable, valide og sensitive for endringer. Kjennskap til og ev. felles bruk av de samme standardiserte tester gir mange fordeler:

  • enklere kommunikasjon med annet helsepersonell (436)
  • testresultat kan gi grunnlag for valg av intervensjon (437)
  • fremgang kan dokumenteres (437)
  • forskningsresultater blir lettere å tolke (438)
Referanser:

436 -470


  • recommendationId: 14472
  • sectionId: 10736
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-06T13:36:24.267
  • updatedDate: 2017-01-04T18:09:36.673
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Rehabiliteringsmål bør de?neres i en rehabiliteringsplan, og bør utarbeides sammen med pasient og pårørende basert på en omfattende tverrfaglig vurdering.

SIGN: C3.

Å utarbeide realistiske mål og rehabiliteringsplaner er krevende og fordrer kunnskap om prognose ved ulike utfall og funksjonssvikt, og kjennskap til effekter av trening og andre rehabiliteringstiltak. Det er kjent at pasienter med sammensatte problemer som kognitiv svikt, depresjon og fatigue, og pasienter som er inaktive har en dårligere prognose når det gjelder mobilitet og uavhengighet enn pasienter med bare motoriske utfall (471). Videre at den motoriske funksjonen i de første ukene etter sykdomsdebut predikerer til en stor grad motoriske utfall etter 6 md., og paralyse >1-2 uker er som oftest assosiert med dårlig funksjon av den aktuelle ekstremitet også på lang sikt, men motorisk funksjon kan bedre seg noe også etter 6 md. (472;473).

Utfordringen for helsepersonell består i utformingen av realistiske rehabiliteringsmål i samarbeid med pasienten. Hvorvidt pasienten opplever målsetting og rehabiliteringsplan som meningsfylt er avhengig av ulike faktorer:

  • Forståelsen av struktur, organisering og tilgjengelige ressurser på sykehus og i kommunehelsetjenesten gjør en aktiv deltakelse for brukeren lettere.
  • Personlig identi?kasjon med målene er en forutsetning for aktiv deltakelse.
  • Personlighet og tidligere erfaringer.
  • Begrensninger sykdommen setter. Det kan være vanskelig å sette realistiske mål. Kognitive problemer kan hindre forståelsen av rehabiliteringsprosessen (474 ;475).

Tidlig planlegging av rehabilitering og de?nering av rehabiliteringsmål er en viktig del av behandlingen. Rehabiliteringsmål som blir de?nert og fulgt opp av et tverrfaglig team i samarbeid med pasienten og pårørende fører til økt uavhengighet (13;17) Mange pasienter som har blitt rammet av hjerneslag vil ha behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, og har dermed rett til å få utarbeidet individuell plan. For denne pasientgruppen er det også særlig viktig med god samhandling. Se «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator» https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/seksjon?Tittel=individuell-plan-og-koordinator-6935

Referanser:

13, 17, 471, 472, 473, 474, 475

  • recommendationId: 14537
  • sectionId: 10736
  • sortOrder: 1
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-14T10:24:01.247
  • updatedDate: 2017-01-04T18:10:00.6
  • createdBy: henny-kristine.haugen
  • updatedBy: cesilie.aasen
  • sectionId: 10736
  • guidelineId: 1168
  • createdDate: 2016-08-12T12:25:22.087
  • updatedDate: 2016-08-12T12:25:22.087
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen
  • parentSectionId: 10734
  • sortOrder: 1

Vurdering av behovet for hjemmebasert omsorg bør skje i god tid før utskrivning til hjemmet.

SIGN: D4**

Vesentlige funksjonsnedsettelser kan innebære behov for hjemmebasert omsorg. Dette bør vurderes i god tid før utskrivning til hjemmet slik at de kommunale tjenestene kan planlegges og forberedes. Aktuelle aktører når det er behov for hjemmebasert omsorg er koordinerende enhet og pleie- og omsorgstjenesten i kommunen (hjemmehjelp, hjemmesykepleie, personlig assistent, matombringing o.a.)

Indikasjoner på behov for hjemmebasert omsorg kan være:

  • Vesentlige problemer med ADL, særlig personlig ADL
  • Problemer med å følge opp medikamentbehandling
  • Falltendens
  • Liten eller ingen mulighet til å stelle egen bolig, sørge for egne innkjøp, lage egen mat
  • Alvorligere kognitive funksjonsnedsettelser


Alle indikasjonene forsterkes dersom den slagrammede bor alene (D4).

  • recommendationId: 14154
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 6
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T08:25:59.273
  • updatedDate: 2017-01-04T18:41:41.65
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Vurdering av behovet for boligtilrettelegging bør starte i tidlig fase etter hjerneslaget.

SIGN: D4**

Personer med betydelig varig eller langvarig funksjonssvikt etter hjerneslag kan ha behov for boligtilrettelegging, kompenserende tiltak og andre tiltak i hjemmet. Omfattende boligendringer eller skifte av bolig tar tid. Derfor bør det gjennomføres en kartlegging av bolig og bosituasjon tidlig hos pasienter hvor motorikk/mobilitet og/eller kognitiv funksjonsevne er vesentlig redusert.

Omfattende endringer i bolig bør ikke skje før det er gjennomført en prognosevurdering som indikerer at pasienten har mulighet til å nå et funksjonsnivå som gjør at hun / han kan mestre å bo i egen bolig.

Aktuelle aktører i forbindelse med boligtilpasninger er spesialisthelsetjenesten (ergoterapeut, ambulant team), koordinerende enhet og rehabiliteringstjenesten i kommunene, NAV Hjelpemiddelsentralen, NAV-kontoret i kommunen, boligkontoret i kommunen, Husbanken m.?.

Indikasjoner på behov for tilrettelegging av bolig kan være:

  • Avhengighet av hjelpemidler for for?ytning, spesielt rullestol/elektrisk rullestol
  • Kognitive vansker
  • Adkomst til eller for?ytning innenfor boligen innebærer bruk av trapper
  • Inngang/oppholdsrom og bad/soverom be?nner seg på ulike plan
  • Badet inneholder badekar eller er for lite
  • Dører/dørterskler hindrer mobilitet

Alle indikasjoner forsterkes dersom den slagrammede bor alene (D4).

  • recommendationId: 14155
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 4
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T08:35:56.37
  • updatedDate: 2017-01-04T18:40:47.277
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Tilrettelegging ved bruk av hjelpemidler bør skje kontinuerlig avhengig av funksjons- og aktivitetsproblemer samt fase i rehabiliteringen.

SIGN: D4.

Personer med funksjonssvikt etter hjerneslag kan ha behov for utprøving og tilpasning av ulike hjelpemidler for å lette aktiviteter i dagliglivet. Aktuelle hjelpemidler bør vurderes fortløpende i alle faser av rehabiliteringen, avhengig av funksjons- og aktivitetsproblemer (D4).

  • recommendationId: 14156
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 5
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T08:41:50.32
  • updatedDate: 2017-01-04T18:41:18.307
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Mestring er viktig for livskvalitet, og tiltak som kan gi økt mestring bør vektlegges.

SIGN: B1b.

Empowerment eller egenkraftmobilisering handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter/ressurser, samt å redusere avmakt (663).

Mestring er i litteraturen knyttet til stressbegrepet, og er et sentralt begrep når sykdom utgjør en trussel mot selve livet. I sosiologien er mestring ofte knyttet til begrepet "opplevelse av sammenheng" (664). "Opplevelse av sammenheng" representerer en global holdning som består av tre komponenter; begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. En sterk opplevelse av sammenheng gir økt følelse av mestring.

Motivasjon de?neres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Det skilles ofte mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Studier innen slagforskning som omhandler empowerment, mestring, og motivasjon relateres til livskvalitet, opplevd depresjon og deltakelse i samfunnet. Pårørendes opplevelse av mestring tillegges også betydning i denne sammenhengen. Det ?nnes få studier med fokus på mestring, og det er behov for prospektive studier (665).

Det ?nnes evidens for at informasjon bedrer pasienter og pårørendes kunnskap om slag og har en liten ikke-signi?kant positiv effekt på pasienttilfredshet og depresjon (666). Motiverende intervju synes å kunne lede til en viss bedring av stemningsleie til pasienter med slag (667). Videre synes et høyt funksjonsnivå og gode mestringsstrategier å være viktige faktorer for opplevelse av livskvalitet (668) .

En studie der et utdanningsprogram for å stimulere til aktiviteter ble vurdert i forhold til en kontrollgruppe uten slik stimulering, viste økt deltakelse i sosiale aktiviteter, større tilfredshet med fritiden og mindre depressive symptomer i intervensjonsgruppen (669).

Referanser:

663, 664, 665, 666, 667, 668, 669

  • recommendationId: 14160
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 3
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:12:53.68
  • updatedDate: 2017-01-04T18:40:25.447
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Personer med hjerneslag som har et arbeidsforhold bør kartlegges i forhold til arbeidsmuligheter og alle som har mulighet for å komme tilbake til arbeid, bør tilbys målrettet arbeidsrehabilitering der arbeidsplassen involveres tidlig i samråd med den slagrammede.

SIGN: D4.

Dersom personen med hjerneslag er i arbeidsrelevant alder, bør tilknytning til arbeidslivet kartlegges allerede i tidlig fase. En vellykket arbeidsrehabilitering er avhengig av at arbeidsplassen involveres så tidlig som mulig. Aktuelle aktører er arbeidsgiver, NAV-kontoret i kommunen, kommunehelsetjenesten, ulike instanser som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering o.a.

En systematisk oversikt (14 studier) viste at en tverrfaglig arbeidsrettet rehabilitering var gunstig for pasienter i alderen 16-65 år med traumatisk hjerneskade (670) . Oversikten viste at et intensivt tilbud ga raskere bedring for personer med moderat-alvorlig skade, mens det var moderat evidens for at videre poliklinisk oppfølging er gunstig for å vedlikeholde det som er oppnådd ved tidlig post-akutt rehabilitering. Det er uklart i hvilken grad resultatene fra denne oversikten kan overføres til slagpasienter, og foreløpig må anbefalinger på dette området basere seg på klinisk erfaring.

Når det gjelder slagrammede som er under utdanning eller som nylig har avsluttet utdanning, bør en kartlegging av de varige konsekvensene av hjerneslaget foreligge før det blir gitt tilbud om arbeidsrettet rehabilitering.

Referanse:

670

  • recommendationId: 14161
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 7
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:17:46.027
  • updatedDate: 2017-01-04T18:42:01.247
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

For pasienter som skal tilbake i arbeid, anbefales god planlegging og oppfølging med tanke på ev. redusert jobb og tilpasninger som hyppige pauser og reduksjon av bakgrunnsstøy.

SIGN: D4.

Om arbeidsrehabilitering lykkes er avhengig av mange faktorer og noen av de viktigste er:

  • omfanget og alvorlighetsgraden av fysiske, kognitive og kommunikative vansker
  • alder
  • yrke, stilling og arbeidsoppgaver
  • ønsker og motivasjon
  • arbeidsgivers og kollegers holdninger og arbeidsstedets personalpolitikk
  • arbeidsplassens og arbeidsoppgavenes tilretteleggingsmuligheter, ev. tilgang på andre arbeidsoppgaver
  • andre arbeidsmuligheter
  • arbeidsrehabiliteringens innhold, kvalitet og graden av oppfølging (D4).
  • recommendationId: 14162
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 8
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:24:47.247
  • updatedDate: 2017-01-04T18:42:27.957
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Før utskrivning til hjemmet bør alle som har hatt hjerneslag eller TIA spørres om de har og fortsatt ønsker å ha førerkort. For alle som har hatt hjerneslag eller TIA og ønsker å ha førerkort skal kjøreevne vurderes. Det skal gis informasjon om regelverket, risiko, eventuelle restriksjoner og videre oppfølging.

SIGN: D4.

Alle pasienter med hjerneslag eller TIA skal ha kjørekarens i minimum 1 måned.
For alle pasienter med hjerneslag eller TIA skal det vurderes om helsekravene til førerkort ikke er oppfylt utover 1 måned etter hjerneslaget/TIA.
Pasientene skal få informasjon om regelverket, risiko, eventuelle restriksjoner og videre oppfølging.

Etter et hjerneslag kan evnen til å kjøre bil på en sikker måte være midlertidig eller varig svekket. De vanligste årsakene er:

  • motoriske og sensoriske forandringer (lammelse eller styringsproblemer i arm og/eller ben)
  • svekket syn (synsfeltutfall/synsoppfattelse)
  • epilepsi etter hjerneslag
  • forandringer i kognitive funksjoner

Det vises til Førerkortveilederen for spesifikke bestemmelser når det gjelder subgrupper av pasienter med hjerneslag/TIA (https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen). Spesielle regler gjelder for pasienter med:

  • atrieflimmer
  • carotisstenose
  • flere TIA
  • risikofaktorer

Det må også tas hensyn til spesielle krav vedr. andre relevante sykdommer som f.eks. hypertensjon, diabetes mellitus og hjertesykdom.

En utslagsgivende faktor for lengden på kjørekarens er om det er «remisjon innen en uke». Dette er i førerkortforskriften nærmere beskrevet som at «det ikke er synsfeltutfall, kognitiv svikt, pareser eller følgetilstander som påvirker kjøreevnen.»

Vi foreslår at dette kravet fortolkes slik at det ved vanlig klinisk/nevrologisk undersøkelse en uke etter hjerneslaget ikke fremkommer noen av de beskrevne funksjonsnedsettelser i den grad at de påvirker kjøreevnen.

Med de nye helsekravene er vurderingen av om helsekrav er oppfylt i større grad lagt til fastlegen. Fastlegen er den som sitter med informasjon om en førerkortsøkers totale helsetilstand. Ved sin vurdering har fastlegen den nærmeste rådgiver hos saksbehandlere på førerkortfeltet hos fylkesmannen i søkers hjemfylke.

Alle som har hatt hjerneslag med vedvarende synsfeltutfall eller annen synssvekkelse, bør følges opp av øyelege for vurdering av om førerkortforskriftenes helsekrav er oppfylt (D4).

Alle som har hatt hjerneslag med manifest eller mistanke om epilepsi bør henvises til nevrolog for vurdering av residivrisiko (D4).

Å kunne kjøre bil er for mange vesentlig for god sosial fungering, og dermed viktig for rehabiliteringsprosessen. Slagrammede og pårørende skal få informasjon om bilkjøring etter hjerneslag/TIA. Alle som har hatt slag med vedvarende funksjonssvikt skal gjøres oppmerksom på at de ikke bør kjøre bil den første tiden etter slaget. For mange vil funksjonsutfallene bedre seg gradvis etter akuttfasen slik at de kan gjenoppta bilkjøring. Alle slagrammede med funksjonssvikt og som ønsker å fortsette å kjøre bil bør få tilbud om vurdering av sin kjøreevne en viss tid etter slaget.
Slagrammede som varig ikke fyller vilkårene for å kunne kjøre bil, bør få hjelp til å omstille seg praktisk og følelsesmessig.

Førerkortforskriften (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift) med Førerkortveilederen (https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen) beskriver kravene til både pasienter og helsepersonell når det gjelder bilkjøring og hjerneslag/TIA.

  • recommendationId: 14163
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 9
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:32:02.047
  • updatedDate: 2017-01-04T18:42:49.353
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Det bør legges til rette for at slagrammede kan delta i sosiale aktivitets- og fritidstilbud i grupper.

SIGN: D4.

Slagpasienter, spesielt de med moderate til alvorlige funksjonshemminger og de med kommunikasjonsvansker, står i fare for å bli sosialt isolerte. Gruppetilbud der den slagrammede møter andre i samme situasjon, kan bidra til økt mestring og livskvalitet.

Slik som for andre pasientkategorier, vil det derfor være hensiktsmessig å kunne gi tilbud om gruppebaserte aktiviteter. Mindre kommuner kan samarbeide, og slike tilbud kan eventuelt inkludere andre aktuelle pasientgrupper (etter mønster fra f.eks. «hjerte-smerte»-grupper).
  • recommendationId: 14166
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 12
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:51:00.69
  • updatedDate: 2017-01-04T18:43:46.447
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Personer som opplever begrensninger i sosiale aktiviteter etter slag bør få oppfølging i hjemmemiljøet med fokus på å fremme sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter.

SIGN: A1a.

En rehabiliteringsplan/individuell plan bør inneholde spesi?kke tiltak for å fremme sosiale aktiviteter hos personer som opplever begrensninger på dette feltet som følge av slaget. Et systematisk ergoterapitilbud for hjemmeboende med fokus på fritids­aktiviteter fremmer aktivitet og deltakelse (429).

Referanse:

429

  • recommendationId: 14167
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 10
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T11:00:58.393
  • updatedDate: 2017-01-04T18:43:08.613
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Det bør gis informasjon til slagrammede om muligheten for helsesport og idrett for funksjonshemmede.

SIGN: D4.

Tiltak for slagrammede utover informasjon kan f. eks. være å tilrettelegge for at vedkommende kan delta på ulike aktiviteter, å trene på ulike ferdigheter som muliggjør utøvelse av de aktivitetene som det er viktig for personen å delta i.

Henvisning til helsesportsenter bør vurderes for aktuelle pasienter.

Aktiviteter som helsesport og idrett for funksjonshemmede øker slagrammedes sosiale deltakelse og kan gi positive mestringsopplevelser.

  • recommendationId: 14168
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 11
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T11:07:57.847
  • updatedDate: 2017-01-04T18:43:27.473
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Det bør gis tilpasset rådgivning om nære relasjoner og samliv som en del av rehabiliteringen.

SIGN: B1b.

Etter et hjerneslag kan livet bli dramatisk endret for mange, både for pasienten selv og for familien. Mange blir avhengig av hjelp fra nær familie, noe som igjen fører til at familierelasjoner og samliv berøres og roller endres. Avhengig av hvilken rolle den slagrammede hadde i familien før slaget, kan det være nødvendig at ektefellen eller andre familiemedlemmer overtar denne rollen (674;675).

Rehabiliteringen påvirkes av familiens måte å fungere på. God kommunikasjon, evne til problemløsning og til å ?nne kompenserende løsninger, samt sterk følelsesmessig interesse for hverandre, karakteriserer en velfungerende familie (479).

Den som er rammet av hjerneslaget og dennes pårørende må forberedes på livet etter rehabiliteringsfasen. God opplæring og rådgivning til pårørende kan opprettholde familiens funksjon, noe som igjen kan føre til at den som er rammet av hjerneslaget kan fungere bedre, både funksjonelt og sosialt (677).

Referanse:

674, 675, 479, 677,

  • recommendationId: 14169
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 13
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T11:12:36.71
  • updatedDate: 2017-01-04T18:44:06.357
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Seksuell dysfunksjon forekommer hyppig etter hjerneslag. Personer som har hatt hjerneslag bør aktivt gis anledning til å ta opp spørsmål som gjelder seksualfunksjonen. Pasienter som ønsker hjelp for dette bør tilbys behandling eller henvises videre til personell med spesialkompetanse.

SIGN: D4.

Nedsatt seksuell funksjon og misnøye med kvaliteten av den seksuelle aktiviteten etter hjerneslag er vanlig både hos pasientene selv og deres partnere. De mest vanlige seksuelle problemene inkluderer nedsatt libido, samleiefrekvens og seksuell tilfredshet (679), og nedsatt eller manglende ereksjon og ejakulasjon hos menn (680;681).

Redusert seksualfunksjon kan være forårsaket av lammelser og nedsatt bevegelsesevne. Hos mange spiller følelsesmessige faktorer og depresjon en rolle. En viktig faktor er også angst for at seksuell aktivitet kan bidra til et nytt slag. Det er ikke holdepunkter for at seksuell aktivitet fremprovoserer nye slag. Det er viktig at helsepersonell oppfordrer den slagrammede og hans/hennes partner å gjenoppta så normalt liv som mulig også når det gjelder seksualitet.

Problemer rundt seksualfunksjonen er ofte oversett i klinisk praksis. Mange pasienter og livsledsagere ønsker mer informasjon og rådgivning om seksuelle problemer etter slaget, dog ikke i akuttfasen.

Referanser:

679, 680, 681

  • recommendationId: 14173
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 14
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-17T07:35:20.01
  • updatedDate: 2017-01-04T18:44:31.313
  • createdBy: rebecca.ravneberg
  • updatedBy: cesilie.aasen

Alle pasienter med begrensninger i personnære aktiviteter i dagliglivet, PADL, bør få intervensjon rettet mot PADL fra et tverrfaglig team (inkludert ergoterapeut) som sikrer tilstrekkelig intensitet og mengde av trening gjennom hele døgnets våkne timer.

SIGN: A1a.

Ergoterapi-intervensjon med fokus på PADL har vist seg å fremme aktivitet, øke selvstendighet og redusere risiko for dårlig utfall (OR 0.67, KI 0.51 til 0.87). For hver 100 pasient som ?kk behandling unngikk 11 å bli hjelpetrengende i PADL (223) (nivå 1a). En meta-analyse har i tillegg vist at ergoterapi i kommunehelsetjenesten rettet mot spesi?kke aktivitetsproblemer er nyttig (429) (nivå 1a).

Terapibasert rehabilitering (vanligvis med ergoterapeut og/eller fysioterapeut i teamet) i kommunehelsetjenesten viste økte ferdigheter i PADL og forhindret funksjonsforverring (OR 0.72, KI 0.57 til 0.92). For hver 100 pasient som ?kk behandling unngikk 7 å bli hjelpetrengende i PADL (31).

Referanse:

31, 223, 429

  • recommendationId: 14519
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 1
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-13T05:22:08.087
  • updatedDate: 2017-01-04T18:39:42.263
  • createdBy: henny-kristine.haugen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Pasienter som etter hjerneslaget har begrensninger i å utføre instrumentell aktivitet i dagliglivet, IADL, bør få et bredt sammensatt rehabiliteringstilbud inkludert ergoterapi rettet mot disse spesi?kke begrensningene.

SIGN: A1a.

Instrumentell ADL (IADL) er mer komplekse aktiviteter som matlaging, husarbeid og barnestell, bruk av telefon og transportmidler, samt å gjøre innkjøp og ivareta sin økonomi.

En systematisk oversikt fra 2003, og noen andre randomiserte kontrollerte studier, viser at et bredt sammensatt (comprehensive) ergoterapitilbud fremmer instrumentell ADL etter slag (429;661;662) (nivå 1a). Et slik tilbud kan omfatte å trene sensomotoriske funksjoner, kognitive funksjoner og ferdigheter som påkledning, matlaging og husarbeid. Videre omfatter det rådgivning og instruksjon i bruk av tekniske hjelpemidler, bruk av skinner og slynger og undervisning av familie og nære pårørende (661).

Referanse:

429, 661, 662

  • recommendationId: 14520
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 2
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-13T05:32:50.917
  • updatedDate: 2017-01-04T18:40:01.59
  • createdBy: henny-kristine.haugen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Fysisk aktivitet og trening bør være relatert til målrettede oppgaver (oppgaverelatert trening) og anbefales for å redusere nevrologiske utfall og bedre funksjon.

SIGN: B1a.

Fysisk aktivitet i forebygging og behandling er et satsningsområde på samfunns- og individnivå. Fysisk aktivitet de?neres som enhver aktivitet der musklene benyttes. I forhold til intervensjoner er det forskjell på belastning mellom det som i litteraturen benevnes som fysisk aktivitet og fysisk trening. Begrepene er i denne retningslinjen de?nert på følgende måte:

Fysisk aktivitet: Kroppslig bevegelse som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå (656). Belastningen er lett og påvirker i liten grad pust og hjertefrekvens (puls) (656).

Fysisk trening: Regelmessig gjentagelse av fysisk aktivitet over tid med målsetting å forbedre form, prestasjon eller helse (656). Belastningen er høy og innebærer rask pust og at hjertefrekvensen øker til 80 % av det maksimale (656).

Oppgaverelatert trening i forbindelse med fysisk aktivitet tilsvarer hverdagens bevegelser og styrker kroppen i utførelsen av disse. Dette er målorientert konkret trening i forhold til oppgaver som det er viktig for personen å mestre (657).

Fysisk aktivitet og trening er nyttig og kan
• redusere risiko for hjerneslag (658;659) (nivå 3).
• redusere nevrologiske utfall etter akutt hjerneslag og bidra til gjenoppretting av funksjon (496;507;513) (nivå 1a).
• bidra til å forhindre sekundære komplikasjoner, det vil si reaksjoner eller komplikasjoner som oppstår på grunn av utfall (8-10;12;495;499;508;514;660) (nivå 1b).

I forhold til type fysisk trening så er oppgaverelatert trening best dokumentert og kan gi økt funksjon i ekstremiteter og bedret balanse (495;496;499;508;513;514) (nivå1a). For øvrig vises det til kap. 44 om hjerneslag i Aktivitetshåndboken utgitt av Helsedirektoratet (383).

Referanser:

8-10, 12, 383, 495, 496, 499, 496, 507, 508, 513, 514, 656-660,

  • recommendationId: 14587
  • sectionId: 10739
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-21T10:45:06.413
  • updatedDate: 2017-01-04T18:39:24.04
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen
  • sectionId: 10739
  • guidelineId: 1168
  • createdDate: 2016-08-15T08:22:18.977
  • updatedDate: 2016-08-15T08:22:18.977
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen
  • parentSectionId: 10734
  • sortOrder: 2

Alle enheter som gir behandling og rehabilitering til slagrammede bør ha et opplegg for oppfølging av og informasjon til pårørende til den slagrammede.

SIGN: B1a.

Å være pårørende til en slagrammet kan medføre betydelige belastninger og endringer i livssituasjonen. Samtidig er pårørende en viktig ressurs i rehabiliteringsprosessen og en nødvendig støtte for å mestre tilværelsen etter slaget.

Pårørende har behov for å lære om hjerneslag og slagets konsekvenser. De trenger å lære hvordan de kan gi omsorg og støtte. Dette kan gjøre det mulig for den slagrammede å bo hjemme.

Informasjon til pårørende bør inkludere informasjon om forebygging av hjerneslag, og spesielt om endring av livsstil (678).

Slagrammede og deres pårørende føler ofte at de ikke har fått nok informasjon etter et hjerneslag. Det ?nnes ikke entydig evidens for hvilken form for informasjonsformidling som er mest effektiv. Møter med undervisningskarakter ser ut til å være mer effektiv enn bare skriftlig informasjon (666) . Det er også viktig at pårørende får informasjon om forebygging av hjerneslag, og spesielt om endring av livsstil

Referanser:

666, 678

  • recommendationId: 14170
  • sectionId: 10740
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T11:19:05.733
  • updatedDate: 2017-01-04T18:45:00.02
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Pårørende som har omsorgsoppgaver overfor en slagrammet bør få støtte fra hjelpeapparatet i form av informasjon, veiledning og avlastning.

SIGN: D4.

Omsorgsansvar for et familiemedlem i hjemmet kan ha fysisk, mental og psykologisk negativ effekt på omsorgsgiveren, og mange rammes av angst og depresjon (479). At den slagrammede har afasi, kan øke omsorgspersonens stressnivå og dermed evne til å gi omsorg (676).

Ofte er det ektefellen som får det største ansvaret, og en studie viser at omtrent halvparten av disse opplevde å ha en stor omsorgsbyrde. De viste tegn på depresjon og var misfornøyd med livet (666). Ektefellens sosiale og følelsesmessige behov bør være en del av oppfølgingen av den slagrammede. Gjennom rehabiliteringen bør det fokuseres mer på å opprettholde ektefelles evne til å utvikle og opprettholde et støttende nettverk (666).

Studier tyder på at økt sosial støtte, opplæring og rådgiving hjelper familien til en person med hjerneslag til å håndtere situasjonen, og at støttende og avlastende tiltak for pårørende bidrar til å styrke deres psykiske helse (479;481;685).


Referanse:


479, 481, 685, 666, 676

  • recommendationId: 14171
  • sectionId: 10740
  • sortOrder: 1
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T11:23:05.323
  • updatedDate: 2017-01-04T18:45:22.79
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Slagrammedes pårørende bør ved behov få tilbud om veiledning/oppfølging også i senfasen.

SIGN: D4.

Slagpasienters pårørende har i mange tilfeller behov for veiledning og oppfølging også i den senere fase, og dette bør alltid tas med i betraktning i rehabiliteringen. Pasientorganisasjoner kan ha en viktig rolle i denne fasen (link til pkt om pas.org.) lenke til «Informasjon og opplæring til slagrammede og deres pårørende» også den her under Miljøfaktorer.


  • recommendationId: 14462
  • sectionId: 10740
  • sortOrder: 2
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-06T12:55:43.697
  • updatedDate: 2017-01-04T18:45:40.857
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Relevant og forståelig informasjon til pasienter og pårørende bør vektlegges gjennom hele forløpet. Dette inkluderer informasjon om brukerorganisasjoner, lærings- og mestringssentra og om koordinerende enhet i kommunen. Pasienter med uttalte sensoriske forstyrrelser bør få instruksjon/opplæring for å redusere risiko for skade av af?sert side/ekstremitet.

SIGN: B1a og D4.

Brukerorganisasjoner og likemannsarbeid:

Med likemannsarbeid menes overføring av personlig erfaring med en bestemt type funksjonsnedsettelse til en annen person med samme type funksjonsnedsettelse, og mellom pårørende. Det ?nnes ingen fasit for hva likemannsarbeid er, fordi det kan romme så mange former for mellommenneskelig støtte (682;683).

Likemannsarbeid er blitt de?nert som "en samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt, det vil si i samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene i mellom". Det har å gjøre med et arbeid og et tilbud der det utveksles erfaringer og råd i forhold til spørsmål som ikke krever profesjonell bakgrunn (684).

Likemannsarbeid er et av regjeringens prioriterte tiltak i "Handlingsplan for funksjonshem­ mede 1998-2002", og er å betrakte som en grunnleggende aktivitet i funksjonshemmedes organisasjoner. Likemannsarbeid skal bygge på de erfaringer og de tradisjoner organisasjonen allerede har, og likemannsarbeid skal ha en naturlig plass i organisasjonens totale virksomhet (683).

Likemannsarbeid i forhold til arbeidsrehabilitering bygger på samme prinsipper og tankegang som det generelle likemannsarbeid gjør, men mens det ordinære likemannsarbeidet har en psykososial funksjon, er arbeidsrehabilitering mer knyttet mot spesi?kke mål. Likemannsarbeid er en sentral aktivitet i brukerorganisasjonene. På lokalt nivå arrangeres det forskjellige typer samlinger for likemenn. Det arrangeres kurs i likemannsarbeid fra sentralt hold og i lokal­ foreningene. Noen organisasjoner har organisert opplæring av medlemmer for å sette dem i stand til å møte mennesker som er nyrammede. Disse personene blir "autoriserte likemenn".


Aktuelle brukerorganisasjoner for slagrammede er:

Landsforeningen for Slagrammede
Postboks 9217 Grønland
0134 Oslo
www.hjerneslag.no

Norsk Forening for Slagrammede
Skytterseter 25
2072 Dal
www.slagrammede.org

Afasiforbundet i Norge
Postboks 8716 Youngstorget
0028 Oslo
www.afasi.no

LHL hjerneslag
Storgt. 33 A, 6. etg.
0028 Oslo
https://www.lhl.no/lhl-hjerneslag/


Lærings- og mestringssentra:

Lov om spesialisthelsetjeneste pålegger helsetjenesten et ansvar for opplæring av pasienter og pårørende. Denne oppgaven skal integreres i det kliniske tilbudet og i fagmiljøet. De ?este helseforetakene har etablert Lærings- og mestringssentra som har som oppgave å understøtte opplæringstilbudet i sykehus og kommuner i samarbeid med brukerorganisasjonene og fagmiljøene. Flere av sentrene har utviklet spesi?kke gruppebaserte tilbud for slagrammede og deres pårørende.


Lærings- og mestringssentra skal være en læringsarena for mennesker med varig sykdom eller vedvarende funksjonsendringer som følge av skade/sykdom. Viktige elementer i læringen er å tilegne seg kunnskap, ferdighet og holdninger til hvordan den enkelte skal leve med sin tilstand. Opplæringen kan styrke pasient og pårørende til å kunne leve med de utfordringer de møter i hverdagen, mestre ny livssituasjon og ta ansvar for egen helse.

Informasjon om lærings- og mestringssentra ?nnes på nettadressen www.mestring.no

Informasjon om rehabiliteringstilbud:

De regionale koordinerende enhetene for rehabilitering og habilitering kan gi informasjon om rehabiliteringstilbud. Enhetene har felles grønt (gratis) nummer 800 300 61.
Helse Nord: https://helse-nord.no/behandlingssteder/rehabilite...
Helse Midt: https://hnt.no/helsefaglig/tjenester/rehr
Helse Vest: https://helse-bergen.no/regionalt-kompetansesenter...
Helse Sør-Øst: https://www.sunnaas.no/regional-koordinerende-enhe...

Det er viktig at pasienter og deres pårørende får opplæring og informasjon om hva det innebærer å få hjerneslag. Det bør derfor være fokus på dette både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. For mange (både pasienter og pårørende) vil det være spesielt gunstig å ha kontakt med andre i tilsvarende situasjon.

Omtrent halvparten av alle personer med hjerneslag har nedsatt sensibilitet. Nedsatt sensibilitet er hyppigere hos personer med store motoriske utfall (547). Ulike kvaliteter av sensibilitet kan være redusert etter et hjerneslag: Taktil sensibilitet, stereognosis (erkjenne et objekt ved hjelp av følelsessansen) eller propriosepsjon (å vite hvor en kroppsdel be?nner seg i forhold til andre deler av kroppen). Terskelen for persepsjon (oppfatte sanseinntrykk) kan være høyere eller persepsjonen kan være forsinket. Nedsatt sensibilitet gjør det vanskelig å tolke stimuli fra omgivelsene og å forholde seg til dem. Den hemiplegiske siden brukes mindre og det er større fare for skader (547). Slagrammede og deres pårørende bør derfor få instruksjon/opplæring i hvordan de kan redusere risiko for skade av af?sert side/ekstremitet.

Referanser:

547, 548, 549

  • recommendationId: 14464
  • sectionId: 10740
  • sortOrder: 3
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-06T13:03:21.937
  • updatedDate: 2017-01-04T18:46:04.203
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Pasient og pårørende skal få nødvendig opplæring.

Hjerneslag fører vanligvis til sammensatte vansker. Ofte tilkommer både synlige og usynlige (kognitive) utfordringer. De fleste er kjent med at lammelser, synsvansker og talevansker kan forekomme, men er mindre kjent med de mentale endringer som eventuelt måtte oppstå. Det er derfor viktig at det gis informasjon også om dette. Informasjon og opplæring bør være på generell basis, men også i forhold til hvilke utfordringer som gjelder spesielt for den enkelte pasient / slagrammede. Det bør også gis råd og veiledning om hvordan dette best kan håndteres i det daglige.


  • recommendationId: 14468
  • sectionId: 10740
  • sortOrder: 4
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-06T13:07:43.977
  • updatedDate: 2016-12-23T06:01:41.587
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: henny-kristine.haugen

Ved afasi bør pårørende, rehabiliteringspersonell og andre relevante personer få informasjon om den afasirammedes kommunikative ferdigheter og opplæring i spesifikke strategier og teknikker som bidrar til å fremme personens muligheter til å delta i kommunikasjon.

SIGN: C2b.

Alle som omgås slagrammede med afasi bør få informasjon og opplæring vedrørende afasi, og om hvordan man på en best mulig måte kan kommunisere med den slagrammede.

Dersom det arrangeres kurs / temadager om dette og aktuelle teknikker, bør pårørende (ev andre aktuelle omsorgspersoner) oppfordres til å delta.

  • recommendationId: 14470
  • sectionId: 10740
  • sortOrder: 5
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-12-06T13:24:58.393
  • updatedDate: 2017-01-04T18:46:39.307
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen
  • sectionId: 10740
  • guidelineId: 1168
  • createdDate: 2016-08-15T11:17:38.317
  • updatedDate: 2016-08-15T11:17:38.317
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen
  • parentSectionId: 10734
  • sortOrder: 3
  • sectionId: 10734
  • guidelineId: 1168
  • createdDate: 2016-08-11T11:36:50.103
  • updatedDate: 2016-08-11T11:36:50.103
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: lh.kateraas
  • sortOrder: 3