Midler (alkohol, rusmidler og legemidler) som kan påvirke kjøreevnen (§§ 35-37 helsekrav til førerkort)

Helsekrav er ikke oppfylt dersom alkohol, rusmidler eller legemidler brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko, jf. § 35.

Det generelle helsekravet jf. § 2 kommer i tillegg til de krav som eventuelt stilles for de ulike midler som kan påvirke kjøreevnen, og for de tilstander som er grunnlag for legemiddelbehandling.

Risikoen ved kjøring i ruspåvirket tilstand utgjør en av de største utfordringene for trafikksikkerheten på norske veier. I 42 % av blodprøver tatt fra omkomne førere av person- og varebiler ved trafikkulykker ble det i perioden 2001 – 2010 funnet ulovlig nivå av alkohol, narkotika og/eller legemidler. Ruspåvirket kjøring omfatter hovedsakelig kjøring under påvirkning av alkohol, illegale rusmidler, legemidler som nedsetter kjøreevnen eller blandingsrus.

Helsekravene er utformet på bakgrunn av de helsemessige konsekvensene av rusmiddel- eller legemiddelbruk og den innvirkning det har på kjøreevnen og trafikksikkerheten.

Lovdata.no:
Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 35 Generelle helsekrav ved bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen
Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 36 Helsekrav ved bruk av noen midler som kan påvirke kjøreevnen
Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 37 Bruk av lege flere legemidler opplistet i § 36
  • recommendationId: 13895
  • sectionId: 10667
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-26T11:00:48.267
  • updatedDate: 2017-12-22T12:26:56.407
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Avhengighet av alkohol, langvarig høyt inntak av alkohol eller skadelig bruk av alkohol, der alkoholbruken kan føre til forstyrrelse i atferd og gi helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt etter seks måneder der månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med varighet for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at minimum kvartalsvis oppfølging viser kontrollert bruk.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet, før den kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt etter ett år der månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett i inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at minimum kvartalsvis oppfølging viser kontrollert bruk.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil tre års varighet, før den kan gis med vanlig varighet.

Helseattestens varighet

Selv om helsekravet er oppfylt på attesttidspunktet, kan helseattest gis med kortere varighet enn angitt i § 36, dersom legen mener at dette er nødvendig for å sikre forsvarlig medisinsk oppfølging.

Vurdering av helsekrav ved bruk av alkohol

Med langvarig høyt inntak og skadelig bruk av alkohol menes inntak av alkohol i en grad som kan føre til forstyrrelse i atferd, gi helsesvekkelse og føre til avhengighet (F10.1 i ICD10). Bestemmelsen vil komme til anvendelse dersom alkoholbruken påvirker trafikksikkerhetsrisikoen.

Med avhengighet av alkohol menes atferdsmessige, kognitive og fysiologiske endringer etter langvarig høyt inntak av alkohol der vansker med kontrollert inntak gir økt toleranse og skadelige virkninger neglisjeres (F 10.2 – 10.7 i ICD 10). Når slike helsesvekkelser er påvist, inntrer meldeplikt til fylkesmannen. Se utfyllende informasjon om definisjoner (nih.gov).

Når regnes en alkoholbruk å være uforenlig med bilkjøring?

Legen må støtte seg på opplysninger om estimert forbruk og funn av symptomer eller tegn på eventuelle alkoholrelaterte helsesvekkelser og benekting av disse. Endret atferd, nedsatte kognitive funksjoner, nevropatier etc som kan påvirke kjøringen kan komme ganske sent i forløpet av overforbruk av alkohol. Der alkoholbruken har ført til nevnte følger, inntrer legens meldeplikt. Ved overbruk i seks måneder eller mer, utløses meldeplikten Der tilstanden gjør innleggelse i rusinstitusjon nødvendig grunnet avhengighet, vil som regel melding til fylkesmannen være riktig. Det foreligger også klar meldeplikt der alkoholbruk har ledet til bevissthetstap med kramper. Ved all oppfølging vil komparentopplysninger, rusmiddelanamnese, jobbsituasjon, skadehistorikk, kliniske undersøkelse og biomarkører være viktige momenter i vurderingen. Det må gjøres en konkret vurdering av søkeren, da helsetilstanden vil kunne variere fra person til person avhengig av blant annet drikkemønster, samtidig legemiddelbruk og søkerens øvrige helsetilstand.

WHO har utarbeidet et spørreskjema for identifisering av mulig helseskadelig alkoholforbruk. Den engelske versjonen av testen brukes i flere land ved vurdering av helsekrav og alkoholforbruk. Det finnes også en norsk versjon av testen (snakkomrus.no).

Et alkoholforbruk er alltid uforenlig med bilkjøring når serumkonsentrasjonen er 0,2 promille eller høyere.

Krav til oppfølging av misbruk og avhengighet

Ved vurdering av alkoholrelaterte helseproblemer bør det gjøres en klinisk undersøkelse der også misbrukshistorikk, jobbhistorikk, komparentopplysninger og helsetilstanden for øvrig vurderes samlet.

Helsekravet er bare oppfylt dersom «månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket». Med oppfølging menes fysisk konsultasjon hos behandlende lege, psykolog eller rusmiddelpoliklinikk.

Når helsekravet igjen er oppfylt, stilles det krav om fortsatt oppfølging, og helseattest gis med begrenset varighet. Helsekravet er kun oppfylt dersom den videre oppfølgingen klart viser kontrollert bruk. Krav til oppfølging hvert kvartal er et minimumskrav. Hyppigere kontroller avtales mellom lege og pasient der legen vurderer at dette er nødvendig for å sikre god oppfølging av søkeren eller for å sikre at helsekravet holdes oppfylt. Ved tilbakefall gjøres en individuell vurdering av alvorlighetsgrad og om det kreves ny oppstart av månedlige oppfølginger. Når søker unndrar seg kontroller, bør dette normalt utløse meldeplikt.

Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker per oktober 2016 (stolav.no, PDF)

Periodisk overforbruk av alkohol

Momenter i vurdering av hvordan det periodevise alkoholmisbruket får konsekvenser for førerkortet:

  • Hyppigheten av de periodevise episodene
  • Lengden på periodene
  • Mengde alkohol inntatt under hver episode

I denne kategorien kan høyt forbruk begrenset til helgene gjøre at omfanget over tid vil føre til helsesvekkelse selv om søker framstår edru når ny uke begynner. Dersom det høye forbruket går over flere dager, skal legen informere om at helsekravet ikke er oppfylt så lenge perioden varer og inntil søker igjen har tilstrekkelig helse til å føre bil på en trygg måte. Typisk vil man ved overforbruk finne gjentatte PEth-verdier over 0,30 og patologiske verdier på biologisk prøver. Førerkortinnehaver skal da ha advarsel om at helsekrav ikke er oppfylt. Legen kan inngå en avtale om tett oppfølging for å bistå til et kontrollert bruk av alkohol som er forenlig med sikker føring av motorvogn. I slike tilfeller kan legen avvente melding til fylkesmannen dersom legen vurderer at søkeren ikke er varig helsesvekket som følge av alkoholbruken og situasjonen kan bringes under kontroll. Inngåelse av en slik avtale bør journalføres.

Dersom legen vurderer at søkeren vil ha problemer med å kontrollere sitt alkoholforbruk, at periodene med misbruk eller skadelig bruk forekommer med økende hyppighet, og at søkeren på grunn av dette pådrar seg helsesvekkelse eller atferdsendring som medfører trafikkusikkerhet, vil helsekravet ikke være oppfylt og melding skal sendes til fylkesmannen.

Biologiske prøver

PEth (fosfatidyletanol) - en direkte alkoholmarkør: Dette er den mest spesifikke markør for alkoholinntak.

  • PEth er et fosfolipid som normalt ikke forekommer i kroppen, og som kan spores ved bruk av etanol. Det gjør den til en god markør for alkoholkonsum. Et enkelt alkoholinntak gir ingen økning i B-PEth, men ved regelmessig alkoholbruk vil verdien stige med økende alkoholforbruk. Et engangsinntak som gir en promille på 1-1,5 vil ikke kunne gi en PEth-konsentrasjon på over 0,30 ?mol/L, verken akutt eller de påfølgende døgn.
  • Halveringstiden for B-PEth er 3-5 døgn etter avsluttet drikking, noe lenger hos personer med moderat alkoholkonsum. PEth gir derfor et godt bilde av alkoholkonsumet de siste 2-3 ukene. Ettersom laveste verdi er satt til < 0,03 ?mol/L vil også et kontrollert alkoholkonsum kunne gi en målbar PEth-verdi.
  • Der man skal påvise avholdenhet kan det også være fornuftig å måle Etylglukuronid (EtG) og etylsulfat (EtS) i urin 2 ganger i uken i 4 uker for å få en tilnærmet nullverdi av PEth. Dette med tanke på at videre oppfølging med PEth da blir lettere å vurdere ettersom en stigning i PEth-verdi vil gi en sterk indikasjon på at alkoholinntaket har økt.


PEth-verdi Tolkning
< 0,03 ?mol/L Intet eller svært lavt alkoholkonsum
0,03-0,30 ?mol/L Moderat alkoholkonsum
> 0,30 ?mol/L Omfattende, regelmessig alkoholkonsum

Spesielt i oppstartfasen av en oppfølging er også andre prøver aktuelle:

S-CDT% (Carbohydrat Deficient Transferrin) - en indirekte alkoholmarkør

  • Referanseverdi er < 2,5% (OBS – kan variere fra laboratorium til laboratorium)
  • En verdi over laboratoriets referanseverdi betyr vanligvis at pasienten har hatt et alkoholkonsum på minst 50-60 g etanol per dag i minst to uker.
  • En relativ endring i CDT% på mer enn 30% fra nullverdi indikerer tilbakefall eller abstinens

Nullverdi for CDT% - EtG (Etylglukuronid) og EtS (Etylsulfat) i urin og hår

For å være sikker på totalavholdenhet og ha en sikker nullverdi for CDT% må man enten ta EtG og EtS i urin x 2 pr uke i 4 uker som alle må være negativ, eller la søkeren ta Antabus under påsyn i 4 uker før det fastsettes nullverdi for CDT%. Påvisning av EtG i hår kan være et alternativ til CDT% ved langtids oppfølging av alkoholmisbruk. EtG i hår er i motsetning til CDT% et entydig mål på alkoholinntak, har høyere sensitivitet og spesifisitet enn CDT%, og har dokumenterte grenseverdier for ulike grader av etanolinntak.

Definisjon av avholdenhet

Med avholdenhet menes tilnærmet nullforbruk dokumentert med biologiske prøver. Ved biometriske målinger må det allikevel tas hensyn til måleusikkerheten ved de enkelte prøvene. I perioden der det kreves avholdenhet fra bruk av alkohol bør PEth-verdien være lavere enn 0,03 ?mol/L, eller CTD%-verdien må ikke ha hatt en økning på mer enn 30% fra nullverdi.

Hva regnes som «kontrollert bruk»?

Bruk av alkohol i moderate doser er både lovlig og sosialt akseptert så lenge man ikke kjører i ruspåvirket tilstand. Kontrollert alkoholforbruk i denne sammenheng defineres som et forbruk som ikke gir atferdsforstyrrelser eller helseskade som øker trafikksikkerhetsrisikoen.

Beste objektive målemetode for alkoholkonsumet vil her være PEth, og verdien må da være lavere enn 0,30 ?mol/L. Men ved verdier rundt 0,3 ?mol/L anbefales detaljert alkoholanamnese og eventuelt tettere oppfølging med prøver. Alternativt kan brukes CTD% som ikke må ha en høyere relativ stigning enn 30% sammenlignet med nullverdien.

Mistanke om at søkeren drikker alkohol ut over «kontrollert bruk»

Ved mistanke om sprekk eller bruk av mengder ut over det som faller innenfor definisjonen av kontrollert bruk, skal det gjøres nærmere undersøkelser og eventuelt tas supplerende biologiske prøver for å verifisere eller avkrefte mistanken. I slike tilfeller skal saken meldes fylkesmannen, og oppfølgingsregimet starter forfra.

Forslag til kontrollopplegg ved alkoholavhengighet/alkoholmisbruk

  • PEth i blod tas ukentlig første måned, deretter hver 14 dag og skal ha synkende verdier til under < 0,03 ?mol/L for å bekrefte tilnærmet abstinens i karenstiden. Se informasjon til rekvirenter av PEth (stolav.no).
  • CDT% en gang månedlig frem til slutten av karenstiden.
  • Ved bruk av CDT% bør man ha en «nullverdi» ved totalavhold som forklart ovenfor.
  • Relativ stigning av CDT% på > 30% sammenlignet med nullverdi vil indikere tilbakefall. Unntaksvis kan langtidsbruk også estimeres med analyse av EtG i hårprøve. Dette er en mer omstendelig og kostbar analyse.
  • Ved positiv prøve på Etg/EtS i urin, må oppfølgingsregimet starte forfra og bruke nye 4 uker
  • Ved manglende oppmøte forlenges prøveperioden tilsvarende.
  • Hvis det ikke lar seg gjøre å fremskaffe nullverdi i løpet av 8 uker skal meldeplikten vurderes.
  • Andre markører som for eksempel GGT i blodprøve, kan også benyttes som del av vurderingsgrunnlaget, men er ikke spesifikk for alkoholinntak.
  • Den kvartalsvise oppfølgingen etter gjennomført karenstid skal skje ved fysisk oppmøte der både kliniske og biologiske undersøkelser inngår. Behandlende lege må vurdere når det er hensiktsmessig å gå over fra månedlig til kvartalsvis oppfølging etter forskriftens minimumstid for oppfølging.

Blandingsmisbruk

Ved misbruk av både alkohol og andre rusgivende stoffer gjelder krav til oppfølging slik de fremgår av de respektive bestemmelser. Oppfølgingen kan med fordel gjøres samlet, men minimumskravene til oppfølging etter de enkelte bestemmelser må være oppfylt. Helseattesten kan ikke gis lenger varighet enn det som fremgår av den strengeste bestemmelsen.

Selv om alkoholkonsumet og bruk av andre rusgivende stoffer hver for seg ikke har et omfang som rammes av helsekravet som gjelder det enkelte middel, kan blandingsmisbruket gi en helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko etter det generelle helsekravet (§ 35).

  • recommendationId: 13896
  • sectionId: 10667
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-26T11:08:43.227
  • updatedDate: 2017-11-07T11:25:51.397
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Rusmidler: Helseskadelig bruk som gir økt trafikksikkerhetsrisiko, eller avhengighet av illegale, rusgivende stoffer, eksempelvis:

  • Cannabis
  • Amfetamin/Metamfetamin
  • Heroin
  • Kokain
  • Ecstasy
  • LSD og hallusinogener

Legemidler: Gjentatt eller vedvarende bruk av legemidler til rusformål.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter seks måneders rusfrihet dokumentert ved egnede prøver.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet, før den kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter tre års rusfrihet dokumentert ved egnede prøver.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet.

Helseattesten kan deretter gis med med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet.

Hva er helsekravet ved bruk av illegale midler til rusformål?

For at rusbruken skal være omfattet av bestemmelsen, må bruken være helseskadelig og gi økt trafikksikkerhetsrisiko. Dette betyr en ruspreget bruk som påvirker helsen i den grad at det går ut over evnen til sikker bilkjøring både når vedkommende er påvirket av middelet og når vedkommende ikke er påvirket. Det er ikke noen klar grense for når en rusbruk er av en slik art at det får konsekvenser for førerkortet. Her vil komparentopplysninger, rusmiddelanamnese, jobbsituasjon, skadehistorikk, kliniske undersøkelse og biomarkører måtte tas med i vurderingen.

Karolinska Institutet og Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet har utarbeidet et kartleggingsskjema for identifisering av mulig helseskadelig rusmiddelmisbruk. En norsk versjon av testen finner du på snakkomrus.no.

Samtidig bruk av vanedannende legemidler og rusmidler gir en vesentlig økt trafikkrisiko, og bør veie tungt når meldeplikten vurderes.

Listen over rusmidler er ikke uttømmende, noe som innebærer at mange flere typer illegale rusgivende stoffer vil være omfattet av bestemmelsen.

Gjentatt eller vedvarende bruk av legemidler til rusformål

Med «gjentatt eller vedvarende» menes et bruksmønster der bruken av legemidler til rusformål har skjedd ved flere anledninger, eller at det har vært en bruk som har pågått over tid der den totale bruken anses å påvirke trafikksikkerheten også når søkeren ikke er påvirket av legemiddelet.

Ved bruk av legemidler som kan påvirke kjøreevnen, er det viktig å skille mellom bruk innenfor indikasjon i tråd med forskrivende leges anbefalinger, og bruk av supraterapeutiske doser til rusformål. Sistnevnte omfatter eksempelvis bruk av legemidler forskrevet til andre, bruk av legemidler kjøpt på det illegale markedet, legemidler kjøpt eller forskrevet i utlandet, eller bruk av forskrevne legemidler i høyere doser eller over lengre tid enn det legen har forordnet.

Spesifikke helsekrav for noen legemidler som kan påvirke kjøreevnen, der legemiddelet tas i samråd med legens forskrivning, fremgår av § 36 Legemidler.

Krav til observasjonstid med rusfrihet

Der bruk av rusmidler eller legemidler omfattes av helsekravene skal søkeren dokumentere rusfrihet i seks måneder for førerkortgruppe 1 og tre år for førerkortgruppe 2 og 3 før helsekravet igjen er oppfylt.

Med rusfrihet menes totalavhold fra illegale stoffer og/eller bruk av vanedannende legemidler ut over legemiddelbruk som eventuelt måtte være etter avtale med behandlende lege.

Ved brudd på oppfølgingsregimet eller dokumentert sprekk sendes melding til fylkesmannen, og observasjonstiden starter på nytt.

Dokumentasjon av rusfrihet ved «egnede prøver»

Rusfrihet skal verifiseres ved egnede biologiske prøver som påviser eventuelt misbruk. Prøvene må initialt tas med tilstrekkelig korte intervaller slik at eventuelt misbruk blir avdekket. Etter hvert kan behandlende lege justere hyppigheten av prøvetaking når han har tillitt til at søkeren overholder avholdsavtalen.

Urinprøve 3 ganger per uke (eks. mandag, onsdag og fredag) til bred rusmiddelscreening vil utelukke inntak av de fleste rusmidler med stor grad av sikkerhet.

For benzodiazepiner er urinprøve 1-2 ganger per uke tilstrekkelig, mens for cannabis vil urinprøve 1 gang per uke være adekvat. Dersom det avtales prøvetaking 1 gang per uke bør det gjennomføres stikkprøver i tillegg.

Alternativt kan man bruke et kontrollopplegg som kun baseres på stikkprøver. Ved stikkprøver må prøvegiver forplikte seg til å avlevere urinprøve til rusmiddelscreening på 24 timers varsel eksempelvis 10-20 ganger i løpet av et år.

Hurtigtester vil ikke være en egnet prøve for å dokumentere rusfrihet på grunn av usikkerhet knyttet til resultatet og fortolkningsproblemer.

Hvis man vil vurdere størrelsen på inntaket, anbefales stikkprøve for serumkonsentrasjonsmåling. Det er generelt bedre korrelasjon mellom dose og serumkonsentrasjon enn mellom dose og urinkonsentrasjon. For mer informasjon om prosedyrer for rusmiddeltesting, se veileder IS-2231.

For mer utfyllende beskrivelse av regimer og forslag til oppfølging av rusmiddelmisbruk, se Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker oktober 2016 (stolav.no, PDF). Helsedirektoratet gjør oppmerksom på at dokumentet er utformet som forslag til oppfølgingsregimer, og representerer nødvendigvis ikke noe minstekrav til prøvetype og -hyppighet.

  • recommendationId: 13897
  • sectionId: 10667
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-26T11:41:30.02
  • updatedDate: 2017-11-07T11:33:49.273
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Legemidler (helsekrav til førerkort)

Førekortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter ett år med stabil behandling forutsatt:

  • fortsatt oppfølging og kontroll av forskrivende lege og
  • ingen bruk av andre midler som påvirker kjøreevnen

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil ett års varighet i tre år, og deretter med inntil fem års varighet så lenge behandlingen pågår.

Ved avsluttet substitusjonsbehandling kan helseattest gis med anbefaling om førerett for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil fem år.

Etter 8 års dokumentert rusfrihet etter avsluttet substitusjonsbehandling kan helseattest gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Etter 10 års dokumentert rusfrihet etter avsluttet substitusjonsbehandling kan helseattest gis med vanlig varighet.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 2 og 3
  • samtidig bruk av sentralstimulerende legemiddel

Førerkortgruppe 1

Oppfølging og kontroll skal skje i tråd med Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. For at helsekravet skal være oppfylt, forutsettes det oppfølging og kontroll som sikrer at det i en periode på ett år ikke foreligger samtidig sidemisbruk eller legemiddelbruk som ikke er i tråd med leges anbefalinger.

Dersom det er medisinsk indikasjon for behandling med andre legemidler som påvirker kjøreevnen, vil helsekravet ikke være oppfylt så lenge slik behandling pågår. Det forutsettes at slik behandling er i tråd med anbefalinger gitt av lege. Slik legemiddelbehandling kan også gis i ett-årsperioden før helsekravet er oppfylt, uten at sluttdato for ett-årsperioden forskyves, forutsatt at behandlingen er av begrenset varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet er uforenlig med å inneha førerett for førerkortgruppe 2 og 3. Helsekravet er oppfylt etter 10 års dokumentert rusfrihet etter avsluttet substitusjonsbehandling. Da kan helseattest gis med vanlig varighet.

Samtidig behandling med sentralstimulerende legemiddel

Samtidig substitusjonsbehandling med opioidholdig legemiddel og behandling med sentralstimulerende legemiddel (f.eks. metylfenidat, racemisk amfetamin, deksamfetamin, deksmetylfenidat og lisdeksamfetamin) gir en uforutsigbar påvirkning på kjøreevnen. Helsekravet er på denne bakgrunn ikke oppfylt ved slik kombinasjonsbehandling.

  • recommendationId: 13901
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T10:57:19.857
  • updatedDate: 2017-04-28T10:08:02.683
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førekortgruppe 1

Helsekrav oppfylt ved bruk av:

  • oksazepam inntil 30 mg/døgn eller
  • diazepam inntil 10 mg/døgn

Helsekrav er også oppfylt ved bruk av følgende legemidler dersom legemiddelet er inntatt minimum 8 timer før kjøring:

  • zopiklon inntil 7,5 mg /døgn,
  • zolpidem inntil 10 mg/døgn eller
  • nitrazepam inntil 10 mg /døgn,

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av andre benzodiazepiner.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt ved sporadisk bruk i en periode på maksimum fem døgn av:

  • zopiklon inntil 7,5 mg /døgn,
  • zolpidem inntil 10 mg/døgn eller
  • nitrazepam inntil 10 mg /døgn,

dersom legemiddelet er inntatt minimum 8 timer før kjøring.

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av andre benzodiazepiner.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i § 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %.

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36 nr. 4 til 7.

Ved samtidig bruk av benzodiazepiner og antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 2 og 3
  • veiledning til regelverket om bruk av flere legemidler
  • dispensasjon ved bruk av klonazepam og klobazam

Førerkortgruppe 1

Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1 under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen må ikke utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling anbefales det at dette vurderes regelmessig og minst hvert halvår.
  • Stabil legemiddelbehandling bør være oppnådd. Med «stabil legemiddelbehandling» menes at legemiddeldose og doseringsintervall har vært uendret i minst 7 døgn og at søker følger legens anbefaling om legemiddelbehandlingen.
  • Det benyttes kun de legemidlene som er angitt i § 36 nr. 4 kolonne B (oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem og nitrazepam).
  • Ved bruk av zopiklon, zolpidem og nitrazepam må legemiddelet være inntatt minst 8 timer før kjøring.
  • Angitt maksimaldose i § 36 gjelder ved behandling i monoterapi.
  • Ved kombinasjon med andre legemidler må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Forskriften har ikke krav om et minimum tidsintervall fra inntak av diazepam eller oksazepam til kjøring kan skje. Spesielt diazepam har en betydelig sederende effekt. Legen må informere pasienten om hvordan legemiddelet skal brukes for ikke å være i strid med kravene til trafikksikker kjøring i § 35.

Førerkortgruppe 2 og 3

Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 2 og 3 under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen må ikke gi en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling må dette vurderes regelmessig.
  • Det benyttes kun de legemidlene som er angitt i § 36 nr. 4 kolonne C (zopiklon, zolpidem og nitrazepam), og innenfor angitte maksimaldose (ved monoterapi).
  • Legemiddelbehandlingen skjer sporadisk.
  • Ved bruk av zopiklon, zolpidem og nitrazepam må legemiddelet også være inntatt minst 8 timer før kjøring.
  • Angitt maksimaldose i § 36 gjelder ved behandling i monoterapi.
  • Ved kombinasjon med andre legemidler må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Sporadisk bruk anses her som maksimum fem døgn pr. måned.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk av andre benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler enn de som er angitt i § 36 nr. 4. Flere av disse legemidlene omfattes også av forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.
Ved behandling i en begrenset periode med andre benzodiazepiner eller benzodiazepinliknende legemidler enn de som er opplistet i § 36 nr. 4, gjelder følgende:

  • Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk og i en periode etter siste inntak.
  • Føring av motorvogn kan ikke gjenopptas før behandlende lege, etter en konkret og individuell vurdering, anser at legemiddelbruken ikke lenger gir en helsesvekkelse som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Legen må i sin vurdering ta hensyn til halveringstiden for legemiddelet, muligheten for akkumulering i løpet av behandlingsperioden og andre individuelle forhold. Tiden fra avsluttet behandling til føring av motorvogn kan skje, bør være minst to halveringstider for legemiddelet, jf. halveringstider angitt i Norsk legemiddelhåndbok. Der halveringstid er angitt med intervall, skal øvre tidsangivelse brukes.

Med begrenset periode menes den perioden legen har funnet medisinsk nødvendig. Det forutsettes at behandlingen er avsluttet før kjøring gjenopptas, og at behandlingen ikke er del av et planlagt behandlingsregime med et annet benzodiazepin/ benzodiazepinliknende legemiddel enn de som er oppført i § 36 nr. 4.

Dispensasjon ved bruk av klonazepam og klobazam

Bruk av benzodiazepiner kan påvirke kjøreevnen og medføre økt trafikksikkerhetsrisiko. Adgangen til å gi dispensasjon for bruk av klonazepam eller klobazam er svært begrenset. «Åpenbart urimelig» etter § 7 tilsier en streng vurdering. Førers behov skal ikke tas hensyn til i vurderingen.

Dersom det helt unntaksvis blir vurdert å gi dispensasjon etter § 7 for klonazepam eller klobazam, forutsettes det at

  • legemiddelbehandlingen ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, jf. § 35
  • det ikke benyttes andre legemidler som inngår i § 36 nr. 4.– 7. eller andre legemidler som etter en individuell vurdering kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko
  • øvrige helsekrav i vedlegg 1 er oppfylt
  • relevant spesialist, som regel nevrolog, bekrefter diagnosen og at
    • legemiddelet er helt nødvendig behandling
    • annen aktuell behandling har vært forsøkt
    • behandlingen er i tråd med nasjonalt anerkjent behandlingspraksis
  • legemiddelet brukes i lavest mulig dose, som ikke bør overstige 0,5 mg klonazepam eller 20 mg klobazam per døgn
  • legemiddelet doseres slik at serumkonsentrasjonen er stabil gjennom døgnet
  • legemiddelbehandlingen gjennomføres som avtalt med forskrivende lege


Relevante retningslinjer/lenker

  • recommendationId: 13902
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:28:17.627
  • updatedDate: 2018-05-23T10:21:07.2
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom

  • det er klar medisinsk indikasjon
  • det er minst en uke etter siste doseøkning
  • det brukes en maksimal døgndose som tilsvarer inntil 300 mg orale morfinekvivalenter
  • legemidlene er langtidsvirkende, og
  • det har gått 8 timer etter inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i § 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %, jf. § 37 første ledd. For opioider er det angitte maksimale døgndose på 300 mg morfinekvivalenter som skal reduseres med 50 %.

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36 nr. 4 til 7, jf. § 37 andre ledd. Ved bruk av flere opioider telles disse som ett legemiddel.

Ved samtidig bruk av opioider og antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 2 og 3
  • veiledning til regelverket om bruk av flere legemidler

Med «kronisk (langvarig) smertebehandling» forstås i denne sammenhengen all behandling som varer lenger enn 7 døgn.

Med «legemidlene er langtidsvirkende» forstås i denne sammenheng

  • alle opioider som i Norsk legemiddelhåndbok er omtalt som «depottablett», «depotkapsler», «depotplaster», samt metadonmikstur, og
  • alle andre opioider (de «kortidsvirkende»), forutsatt at de administreres etter forutsetningene beskrevet nedenfor.

Ved LAR-behandling gjelder § 36 nr. 3 og § 35. Kravet til maksimal døgndose av morfinekvivalenter i § 36 nr. 5 gjelder ikke for LAR-legemidler.

Førerkortgruppe 1

Kronisk (langvarig) behandling med opioider er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1 under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling må dette vurderes regelmessig.
  • Det har gått minst en uke etter siste doseøkning.
  • Behandlingen gis på klar medisinsk indikasjon.
  • Det brukes ikke mer enn maksimal døgndose som tilsvarer 300 mg morfinekvivalenter per os. Det skal tas utgangspunkt i ekvivalenstabell i Norsk legemiddelhåndbok. Der det brukes flere opioider samtidig, skal morfinekvivalenter (for hvert av opioidene) summeres.
  • Legemidlene er langtidsvirkende.
  • For at korttidsvirkende opioider skal regnes som «langtidsvirkende», må de brukes slik at det gir en jevn serumkonsentrasjon gjennom døgnet. Dette forutsetter at det inntas med regelmessige mellomrom, fordelt på minimum tre inntak per døgn.
  • Ved inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring.
  • Ved kombinasjon med andre legemidler må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Bestemmelsen om maksimal døgndose tilsvarende 300 mg morfinekvivalenter per os forutsetter at det benyttes et langtidsvirkende morfinpreparat (depotpreparat). Ved bruk av korttidsvirkende opioider som langtidsvirkende opioider må Felleskatalogens doseringsanvisninger følges.

I enkelte tilfelle vil det være behov for en ekstra dose langtidsvirkende opioid. Dette er ikke regulert i forskriftskravet ved opioid-behandling. Ved inntak av ekstra dose langtidsvirkende opioid der øvrige helsekrav i § 36 nr. 5 og § 35 er oppfylt, bør det gå minst 16 timer etter inntak.

Der det brukes inntil én enkeltdose opioid per døgn uten samtidig bruk av langtidsvirkende opioid er helsekravet oppfylt under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.
  • Ved inntak av korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring.
  • Ved inntak av langtidsvirkende opioid bør det gå minst 16 timer før kjøring kan skje på en trafikksikker måte.

Førerkortgruppe 2 og 3

Kronisk (langvarig) smertebehandling med opioider er uforenlig med førerett for førerkortgruppe 2 og 3.

Relevante retningslinjer/lenker

  • recommendationId: 13903
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:38:08.473
  • updatedDate: 2017-12-22T13:25:58.453
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førekortgruppe 1, 2 og 3

Helsekravene ikke oppfylt ved kontinuerlig legemiddelbehandling gjennom døgnet, selv om dette er innenfor rammen av anbefalte døgndoser.

Ved inntak av enkeltdose er helsekravet bare oppfylt dersom enkeltdosen er anbefalt av lege og legemiddelet inntas minimum 8 timer før kjøring.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1, 2 og 3
  • veiledning til regelverket ved bruk av enkeltdose opioid

Førerkortgruppe 1, 2, og 3

Helsekrav til førerkort er ikke oppfylt ved kortvarig smertebehandling med opioider der legemiddelbehandlingen gis kontinuerlig gjennom døgnet.

Med «kortvarig smertebehandling» forstås i denne sammenhengen all behandling som varer 7 døgn eller kortere.

Ved bruk av enkeltdose opioid

Der det ved kortvarig smertebehandling ikke gis kontinuerlig behandling gjennom døgnet, men som enkeltdose opioid (inntil ett inntak per døgn), er helsekravet oppfylt for førerkortgruppe 1, 2 og 3 under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.
  • Ved inntak av korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring og behandlingen må være anbefalt av lege.

I noen tilfelle vil det være behov for inntak av en enkelt dose langtidsvirkende opioid. Dette er ikke regulert i forskriftsbestemmelsene ved opioid-behandling. Ved inntak av en enkeltdose langtidsvirkende opioid kan helsekravene ikke anses oppfylt før det har gått minst 16 timer etter inntak.

Med «langtidsvirkende opioid» forstås i denne sammenheng alle opioider som i Norsk legemiddelhåndbok er omtalt som «depottablett», «depotkapsler», «depotplaster», samt metadonmikstur. Alle andre opioider regnes i denne sammenheng som korttidsvirkende opioider.

Ved samtidig bruk av andre legemidler som kan påvirke kjøreevnen må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

  • recommendationId: 13904
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:38:46.567
  • updatedDate: 2017-12-22T12:56:12.24
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førekortgruppe 1

Helsekrav oppfylt ved bruk av:

  • alimemazin inntil 30 mg/døgn,
  • prometazin inntil 25 mg/døgn eller
  • hydroksyzin inntil 30 mg/døgn

Siste dose må være inntatt minst 8 timer før kjøring.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i § 36, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %.

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36.

Ved samtidig bruk av antihistaminer som sovemiddel og antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 2 og 3
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1, 2 og 3

Førerkortgruppe 1

Helsekravet er oppfylt ved bruk av alimemazin, prometazin og hydroksyzin under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.
  • Legemiddelet er inntatt minst 8 timer før kjøring.
  • Legemiddelet gis med dose som angitt i § 36 nr. 7 kolonne B. Angitte maksimaldose gjelder ved behandling i monoterapi.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekravet er ikke oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 ved bruk av alimemazin, prometazin og hydroksyzin som sovemiddel.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved samtidig bruk av andre antihistaminer enn de som er nevnt i § 36 nr. 7, eventuelt i kombinasjon med andre legemidler som kan påvirke kjøreevnen, skal helsekravet vurderes etter hovedregelen i § 35 og reglene om bruk av flere legemidler i § 37.

Der det benyttes andre antihistaminer som ikke er omtalt i § 36 nr. 7, skal disse vurderes i henhold til § 35.

Bruk av alimemazin, prometazin og hydroksyzin på annen indikasjon enn som sovemiddel skal vurderes iht. § 35. Det bør da tas utgangspunkt i samme krav til døgndoser og karenstid før kjøring som angitt i § 36 nr. 7.

  • recommendationId: 13905
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:48:39.213
  • updatedDate: 2017-12-22T13:26:19.96
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førerkortforskriften vedlegg 1 § 36 nr. 8 er opphevet.

Ved samtidig bruk av flere legemidler av typen antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva, eventuelt sammen med legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.


  • recommendationId: 13906
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:51:40.52
  • updatedDate: 2017-12-22T13:06:17.817
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Legen skal ved all legemiddelbehandling vurdere behandlingen opp imot kravene i førerkortforskriftens vedlegg 1 - Helsekrav og anbefalingene som gis i denne veilederen. Den generelle bestemmelsen om legemiddelbehandling og helsekrav til førerkort framgår av § 35. For noen legemidler/legemiddelgrupper er det i en tabell i § 36 gitt mer spesifikke krav.. Disse skal ses i sammenheng med hovedregelen i § 35. Ved bruk av to eller flere legemidler skal legemiddelbehandlingen vurderes i samsvar med reglene i § 37.

Ved vurderinger med utgangspunkt i disse bestemmelsene gjelder følgende:

  • Legemiddelbehandlingen skal være faglig forsvarlig og gjøres i tråd med faglig anerkjent oppslagsverk, nasjonale faglige retningslinjer og angivelse av indikasjon, forsiktighetsregler og interaksjon i Norsk legemiddelhåndbok.
  • Oppstart av legemiddelbehandling, og doseendringer, kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Helsekravet i § 35 er vanligvis ikke oppfylt ved oppstart/doseendring av legemidler som kan svekke kjøreevnen. Legen må i hvert enkelt tilfelle gjøre en konkret og individuell vurdering. Ved nedtrapping skal vurderingen også omfatte risiko for tilbakefall av behandlingsårsak.
  • Med stabil legemiddelbehandling menes at legemiddeldose og doseringsintervall har vært uendret i minst 7 døgn og at pasienten følger legens anbefalinger om legemiddelbehandlingen.
  • Ved stabil legemiddelbehandling gjøres det en ny vurdering av helsekravet i § 35. Helsekravet skal vurderes konkret og individuelt med vekt på om behandlingen gir en helsesvekkelse som øker trafikksikkerhetsrisikoen. Eksempler på aktuelle helsesvekkelser er påvirkning av kognitive eller psykomotoriske funksjoner.
  • All legemiddelbehandling som kan påvirke kjøreevnen, bør vurderes fortløpende, og minst hvert halvår.
  • Vurdering av helsekrav til førerkortgruppe 2 og 3 må gjenspeile den økte faregraden og skadepotensialet som følger med slik førerett.
  • Noen legemidler kan være nødvendige for å oppnå en kjøreevne som ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette kan blant annet gjelde for antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva. Legemiddelbruken skal uansett alltid vurderes opp mot helsekravene i § 35.

Der legemiddelbruken medfører helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt. Ved spørsmål om helsekrav til førerkort og legemiddelbehandling kan fylkesmannen gi veiledning.

Informasjon under «Praktisk»
Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • legemidler merket med varseltrekant
  • legemidler uten markedsføringstillatelse
  • anabole androgene steroider
  • cannabinoider

Legemidler merket med varseltrekant

Varseltrekantmerkingen av legemidler er kun veiledende, og kan ikke tolkes entydig for hvordan disse legemidlene påvirker kjøreevnen. Det er også slik at mange legemidler som kan påvirke kjøreevnen, ikke er merket varseltrekant. Legen skal derfor alltid vurdere om legemiddelbehandlingen utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, uavhengig av om legemiddelet er merket med varseltrekant eller ikke.

Legemidler uten markedsføringstillatelse

For legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge må legen søke om spesielt godkjenningsfritak («registreringsfritak»). Dette skjer etter søknad fra lege eller tannlege. Som ved all annen bruk av legemidler skal legen vurdere om behandlingen utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Vurderingen som gjøres, må gjenspeile den noe økte usikkerheten som ligger i bruk av slike legemidler.

Anabole androgene steroider

Bruk av anabole androgene steroider kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko ved bl.a. nedsatt impulskontroll. Dette kan også vedvare i en lengre tidsperiode etter at bruken er avsluttet. Bruk av anabole androgene steroider vurderes etter § 35. Der bruken vurderes å utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt.

Cannabinoider

Registrerte cannabinoid-legemidler kan være forenlig med føring av motorvogn i
førerkortgruppe 1 under forutsetning av at:

  • behandlingen er innenfor indikasjon og instituert av spesialist i nevrologi
  • pasienten følger legens anbefaling om tidsintervall mellom inntak og føring av motorvogn
  • behandlingen følger retningslinjene som angitt under avsnittet «Legemidler» i denne veilederen
  • sykdommen i seg selv ikke gjør søkeren uskikket til å føre motorvogn
  • det utvises spesiell aktsomhet når bruk av andre legemidler er indisert
  • helsekravene etter § 35 er oppfylt ved samtidig bruk av legemidler som er opplistet i § 36
  • det ikke benyttes cannabinoider i tillegg til behandlingen med det registrerte cannabinoid-legemiddelet.

Ved samtidig bruk av et cannabinoid-legemiddel og et legemiddel som er opplistet i § 36 nr. 4 til 7, bør angitt maksimal døgndose for det sistnevnte legemiddelet reduseres med 50 %, jf. § 37. Det bør ikke brukes mer enn ett legemiddel opplistet i § 36 nr. 4 til 7, sammen med cannabinoid-legemidler.

All annen bruk av cannabinoid-legemidler er uforenlig med føring av motorvogn. Dette gjelder uavhengig av hvordan legemiddelet er anskaffet. Derfor er cannabinoid-legemidler kjøpt eller forskrevet av lege i utlandet eller tatt inn i Norge på registreringsfritak, uforenlig med føring av motorvogn.

Bruk av cannabinoider er ikke forenlig med førerett i førerkortgruppe 2 og 3.

  • recommendationId: 15049
  • sectionId: 10692
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2017-04-28T10:00:04.813
  • updatedDate: 2017-04-29T15:44:57.087
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved bruk av to legemidler opplistet i § 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %.


Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36, nr. 4 til 7.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til § 37 første ledd for førerkortgruppe 1, 2 og 3
  • veiledning til § 37 andre ledd for førerkortgruppe 1, 2 og 3

Reduksjon av maksimal angitt døgndose med 50 % – førerkortgruppe 1, 2 og 3

  • Ved samtidig bruk av to av legemidlene oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem, nitrazepam, alimemazin, prometazin og hydroksyzin skal angitt maksimaldose reduseres for begge legemidlene.
  • Ved kronisk (langvarig) smertebehandling med opioid og samtidig bruk av oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem, nitrazepam, alimemazin, prometazin eller hydroksyzin gjelder følgende:
    – angitt døgndose for oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem, nitrazepam, alimemazin, prometazin eller hydroksyzin reduseres med 50 %
    – i tillegg reduseres maksimal døgndose opioid fra det som tilsvarer 300 mg morfinekvivalenter per os til 150 mg. Det skal tas utgangspunkt i ekvivalenstabell i Norsk legemiddelhåndbok (se understående lenke). Der det brukes flere opioider samtidig, regnes disse som ett legemiddel ved vurdering etter § 37. Morfinekvivalenter for hvert enkelt opioid summeres.

Der legemiddelbruk gir økt trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt, jf. § 35. Dette gjelder selv om dosene er innenfor angitte maksimaldoser etter § 36, jf. § 37. Legen må i slike tilfeller vurdere hvor lenge helsekravet forventes ikke å være oppfylt, kravet til å advare bruker om at helsekravet ikke er oppfylt og sin meldeplikt etter helsepersonelloven § 34 og meldepliktforskriften.

Ved samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.

Bruk av tre eller flere legemidler – førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav til førerkort er etter gjeldende regelverk ikke oppfylt for førerkortgruppe 1, 2 og 3 ved bruk av tre eller flere legemidler som er opplistet i § 36 nr. 4 til 7, jf. § 37 annet ledd.

  • recommendationId: 15050
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2017-04-28T11:44:42.03
  • updatedDate: 2017-12-22T13:11:44.66
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen
  • sectionId: 10692
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T10:54:31.36
  • updatedDate: 2017-04-28T11:50:15.377
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • parentSectionId: 10667
  • sortOrder: 2
  • sectionId: 10667
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:44:14.093
  • updatedDate: 2016-10-13T08:17:48.1
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 13