Psykiske lidelser og svekkelser (§§ 33-34 helsekrav til førerkort)

Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Generelt

Angstlidelser og depresjon gir sjelden tap av funksjonsevne som medfører trafikksikkerhetsrisiko. For en avgrenset periode kan symptomer være så uttalte eller nødvendig behandling gi svekket kjøreevne, slik at kjøring ikke er forsvarlig.

Spesiell vaktsomhet må utvises dersom innehaver av førerkort vurderes som suicidal. Dersom lege/psykolog (spesialist i klinisk psykologi) vurderer at et kjøretøy kan være et middel til selvmord eller det er fare for alvorlig destruktiv atferd i trafikken, bør søker oppfordres til å ikke føre motorvogn inntil situasjonen er avklart. I helt spesielle tilfeller vil straksmelding til politiet være nødvendig, jf. helsepersonelloven § 31 om opplysninger til nødetater (lovdata.no).

Manglende sykdomsinnsikt vil kunne innvirke på søkers evne og vilje til å erkjenne sykdomsforverring, egne begrensninger og det å overholde råd, anbefalinger og behandling gitt av lege. Manglende sykdomsinnsikt skal derfor alltid tillegges vekt i risikovurderingen av tilstanden.

Dersom den utløsende faktor for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden. I de tilfellene hvor rusmidler har vært utløsende årsak eller det foreligger en ruslidelse, vises det til egne forskriftskrav om midler som kan påvirke kjøreevnen.

Med «relevant spesialist» menes i dette kapittel psykiater eller spesialist i klinisk psykologi.

Veilederen hadde tidligere et underkapittel om personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Dette kapittelet er fjernet. Også ved dom på tvungent psykisk helsevern, må det gjøres en vurdering av om personen fyller helsekravene i vedlegg 1 §§ 33 og 34 i tillegg til øvrige helsekrav til førerett.

Legemiddelbehandling

Ved bruk av legemidler som påvirker sentralnervesystemet må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette gjelder spesielt ved oppstart med nytt legemiddel, doseøkning og ved kombinasjon av flere legemidler.

Legen må vurdere om det er nødvendig med kjørekarens inntil virkningen av legemiddelet er avklart. Virkninger som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko, kan være sedasjon, nedsatt reaksjonsevne, atferdsendring eller kognitiv påvirkning.

Spesiell aktsomhet må utvises ved rekvirering av enkelte psykofarmaka. Antipsykotika med kjent risiko for å kunne påvirke kjøreevnen, er blant annet asenapin, klorprotiksen, klozapin, kvetiapin, levomepromazin og olanzapin. Blant antidepressiva som kan ha en slik virkning, er amitriptylin, doksepin, klomipramin, mianserin, mirtazapin, nortriptylin og trimipramin.

Ved seponering og dosereduksjon av legemiddelbehandling for psykisk lidelse, herunder antipsykotisk behandling, skal legen vurdere faren for tilbakefall eller forverring av den psykiske lidelsen og om dette kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Dersom dette er tilfelle, skal fører informeres om at kjøring ikke kan skje i en angitt observasjonsperiode.

Det skal i forbindelse med endring eller seponering av legemiddelbehandling foreligge en oppfølgingsplan som sikrer at eventuelle tilbakefall av psykisk lidelse fanges opp dersom denne kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Samtidig bruk av flere legemidler

Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva med negativ virkning på kjøreevnen og ett eller to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7, kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved samtidig bruk av slike legemidler må det utvises særlig aktsomhet i vurderingen av om helsekravet er oppfylt etter § 35, eller om det forutsetter dosereduksjon eller seponering av legemiddel som omfattes av § 36 nr. 4 til 7.

Vurdering av helsekrav til førerkortgruppe 2 og 3 må gjenspeile den økte faregraden og skadepotensialet som følger med slik førerett.

Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk av mer enn to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7. Ved bruk at to legemidler som inngår i disse bestemmelsene, følger det av § 37 at dosen av begge legemidler må halveres.

All legemiddelbehandling som kan påvirke kjøreevnen, bør vurderes regelmessig.

For veiledning til helsekravene ved bruk av legemidler generelt, se Legemidler som kan påvirke kjøreevnen.

Observasjonstid

Flere av de psykiske helsesvekkelsene vil ha et svingende forløp. For tilstander som er karakterisert ved helsesvekkelser som kan avhjelpes over tid, er det for stabil tilstand angitt en minimumstid. Der sykehistorien viser relativt kortvarige symptomfrie perioder, liten sykdomsinnsikt og mangelfull etterlevelse av anbefalt behandling, råd og kontroll, kan det være krav til lengre observasjonstid.

Tilbakefall er generelt sjeldnere jo lengre tid det er siden siste sykdomsepisode. Dette er bakgrunnen for at det for førerkortgruppe 2 og 3 er krav til lenger varighet av stabil periode.

Kjørevurdering

Legen kan anmode om kjørevurdering ved tvil om helsekrav er oppfylt.

Momenter ved legens vurdering:

  • Påvirker tilstanden den daglige funksjonsevnen, og er tilstanden stabil?
  • Har tilstanden eller ev. legemiddelbehandling av tilstanden negativ innvirkning på kjøreevnen?
  • Har søker sykdomsinnsikt, og følger vedkommende opp nødvendige kontroller hos lege/psykolog og anbefalt behandling?
  • Er søker under tvungent psykisk helsevern?
  • Hvordan er effekten av behandlingen?
  • Når var siste tilbakefall, og hvordan vurderes risiko for tilbakefall? Er kontrollopplegget slik at det vil fange opp tilbakefall/forverring før kjøreevnen svekkes?
  • Foreligger det andre helsesvekkelser eller komorbide tilstander, herunder kognitiv svikt og rusmiddellidelse?

Svekket psykisk helse kan påvirke evnen til å vurdere inntrykk fra omgivelsene og samhandle med andre trafikanter på en trafikksikker måte.

Lovdata.no: Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 33 Generelle helsekrav ved psykiske lidelser og svekkelser
  • recommendationId: 13909
  • sectionId: 10666
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T07:36:33.257
  • updatedDate: 2018-04-12T12:55:22.33
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Ved schizofreni og andre kroniske psykoser er ikke kjøring tillatt i perioder med sykdomsforverring, herunder med funksjonstap og/eller forverrede psykotiske symptomer. Eventuelle restsymptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger, redusert kognitivt funksjonsnivå, postpsykotisk depresjon eller affeksjonsforstyrrelser skal vurderes til ikke å ha betydning for kjøreevnen. Ved schizofreni er det spesielt viktig å vurdere hvordan søker forholder seg til andre i trafikken. Det kan være restsymptomer og brå skifter i stemningsleie som bare eller særlig kommer fram under kjøring. Kjørevurdering skal da gjennomføres i stabil fase.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i ett år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13910
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T08:02:46.64
  • updatedDate: 2016-10-07T11:38:17.367
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Ved maniske episoder vil vurdering av risiko for nye episoder være sentral. Mani er forbundet med en betydelig økt risiko i trafikken. En relativt høy andel av pasienter har bare en manisk episode. Der maniske episoder opptrer på nytt, kreves derfor lengre perioder med symptomfrihet. Sannsynligheten for tilbakefall skal vurderes ved første maniske episode. Der relevant spesialist vurderer høy sannsynlighet for at nye maniske episoder kan utløses, bør observasjonstiden forlenges.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i ett år for gruppe 2 og i to år for gruppe 3
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13911
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T08:17:08.293
  • updatedDate: 2016-10-07T11:38:40.327
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Ved maniske episoder vil vurdering av risiko for nye episoder være sentral. Mani er forbundet med en betydelig økt risiko i trafikken. En relativt høy andel av pasienter har bare en manisk episode. Der maniske episoder opptrer på nytt, kreves derfor lengre perioder med symptomfrihet. Sannsynligheten for tilbakefall skal vurderes ved første maniske episode. Der relevant spesialist vurderer høy sannsynlighet for at nye maniske episoder kan utløses, bør observasjonstiden forlenges.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i seks måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i tre år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13912
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T08:24:14.587
  • updatedDate: 2016-10-07T11:39:22.65
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Kjøring er ikke tillatt i den akutte sykdomsfasen. Det skal etter enkeltstående psykotiske episoder ikke foreligge andre symptomer eller helsesvikt som, etter vurdering av spesialist, antas å kunne påvirke kjøreevnen.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgendevurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for vanlig varighet, dersom relevant spesialist anbefaler det.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i ett år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for vanlig varighet, dersom relevant spesialist anbefaler det.

  • recommendationId: 13914
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T12:15:44.583
  • updatedDate: 2016-10-07T11:39:38.94
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Personlighetsforstyrrelser, eller andre lignende tilstander, som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt eller atferdsforstyrrelse som svekker kjøreevnen er ikke forenlig med å inneha førerett.

Særlig oppmerksom skal man være på personer med aggressiv, utagerende eller voldelig atferd. Dersom også tidligere kjørehistorie har vist nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt og lignende forhold hos søker, underbygger dette at vedkommende utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist dersom

  • dømmekraften vurderes god under stress,
  • det er tilstrekkelig impulskontroll og
  • det ikke foreligger atferdsavvik som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.

For førerkortgruppe 1: Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

For førerkortgruppe 2 og 3: Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis for inntil tre år av gangen.

  • recommendationId: 13915
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T12:44:47.553
  • updatedDate: 2016-10-07T11:39:53.163
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

For personer med hyperkinetisk forstyrrelse uten atferdsforstyrrelse vil førerkort vanligvis kunne utstedes for alle førerkortklasser. Lege/psykolog skal være oppmerksom på at denne pasientgruppen ofte har komorbide lidelser, herunder angsttilstander, affektive lidelser og bruk av rusmidler som omfattes av forskriftens øvrige bestemmelser.

For søkere der tilstanden er stabil, og helseattest er gitt med vanlig varighet, vil bruk av øvrige legemidler være etter de generelle reglene for bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

  • det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
  • det er god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13916
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T13:39:28
  • updatedDate: 2016-10-07T11:40:17.037
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

For personer som har hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) med atferdsforstyrrelse foreligger det en forhøyet trafikksikkerhetsrisiko.

De formene for atferdsforstyrrelse som i denne sammenhengen er særlig relevant, er dyssosial eller aggressiv atferd. Lege/psykolog skal vurdere om symptomene er av en slik art at kjøreevnen påvirkes vesentlig. Dersom tilstanden er preget av utagering, manglende impulskontroll eller annen atferdsforstyrrelse, eller hvis det er samtidig alvorlig personlighetsavvik, skal det ikke utstedes helseattest for noen førerkortgruppe.

Det er den behandlende legen som er ansvarlig for oppfølging av søker, som skal skrive ut helseattest. Dersom behandlende lege mener sentralstimulerende midler er indisert for førerkortsøkere med hyperkinetiske forstyrrelser, skal det kreves at disse inntas som avtalt med legen, og at nødvendig behandlingsopplegg følges. Sentralstimulerende midler tatt i denne sammenheng, under faglig betryggende kontroll, er altså en forutsetning for, ikke en kontraindikasjon mot, føring av motorvogn. Legemiddelbehandlingen skal ikke, i seg selv, utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved hyperkinetiske forstyrrelser med atferdsforstyrrelse er bruk av vanedannende legemidler uforenlig med samtidig bruk av sentralstimulerende midler.

Det vises for øvrig til kapittel om bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

  • behandling sikrer kjøreevne,
  • det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
  • det er god kognitiv funksjonsevne.

For førerkortgruppe 1: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to år av gangen.

For førerkortgruppe 2 og 3: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis for inntil to år av gangen.

  • recommendationId: 13917
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T13:54:03.28
  • updatedDate: 2016-10-07T11:40:35.517
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Ved autismespekterforstyrrelser kan helseattest ikke utstedes dersom tilstanden er alvorlig eller omfattende. Eksempelvis når det foreligger språkløshet, eller tilstanden medfører manglende evne til å klare seg selv i dagliglivet eller å være i arbeid eller annen vanlig funksjon.

Avgjørelsen om hvorvidt det kan gis førerett skal baseres på en grundig vurdering av lege/psykolog, eventuelt med nevropsykologisk undersøkelse. Man skal være særlig oppmerksom på tilleggslidelser, for eksempel synsfeltutfall, som kan være omfattet av forskriftens øvrige bestemmelser. Dersom behandlende leges/psykologs vurdering er klart positiv, kan søker på vanlig måte gjennomføre føreropplæring. Vedkommende må bestå praktisk og teoretisk førerprøve under ordinære betingelser.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom funksjonsnivået er forenlig med sikker føring av motorvogn.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

  • behandling sikrer kjøreevne,
  • det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
  • det er god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis for inntil to år av gangen.

  • recommendationId: 13918
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T13:58:08.63
  • updatedDate: 2016-10-07T11:40:52.31
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist vurderer at funksjonsnivået er forenlig med sikker føring av motorvogn.

For personer med lett psykisk utviklingshemming kan helsekrav for førerett i førerkortgruppe 1 være oppfylt. I praksis vil det være mest aktuelt for de personene som fungerer omkring den øvre grensen for psykisk utviklingshemming. Vurderingen bør gjelde: kommunikasjon i dagliglivet, egenomsorg, bokompetanse, sosiale ferdigheter, bruk av vanlige samfunnstilbud, ferdigheter i arbeid og fritid, basal innsikt i helse og sikkerhet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Det økte krav til trafikksikkerhet utgjør et hinder for førerett til psykisk utviklingshemmede i førerkortgruppe 2 og 3.

Grad av psykisk utviklingshemming blir vanligvis vurdert ut fra standardiserte tester, herunder intelligensprøver. Psykisk utviklingshemming defineres oftest ved klart nedsatt intelligens, tilsvarende IQ 70 eller lavere, med samsvarende funksjonsnivå.

Avgjørelsen om hvorvidt det kan gis førerett skal baseres på en grundig spesialistvurdering, ev. med nevropsykologisk undersøkelse. Relevant spesialist vil som regel være lege tilknyttet rehabiliteringsteam. Vurderingen skal inkludere rehabiliteringsteamets tverrfaglige kompetanse. Spesialisten skal også være oppmerksom på tilleggslidelser, herunder somatiske tilstander som kan være omfattet av forskriftens bestemmelser. Dersom spesialistens vurdering er klart positiv, kan personen på vanlig måte gjennomføre føreropplæring. Vedkommende må bestå praktisk og teoretisk førerprøve under ordinære betingelser.

Å føre motorvogn stiller store krav til bl.a. dømmekraft og konsentrasjonsevne. Selv om en psykisk utviklingshemmet gjennom praktisk trening kan bestå en teoretisk og praktisk prøve under tilnærmet ordinære betingelser, er det ikke sikkert at funksjonsevnen er tilstrekkelig i mer krevende situasjoner.

Lovdata.no: Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 34 Helsekrav ved noen spesifikke psykiske lidelser og svekkelser

Ved all psykisk helsesvekkelse gjelder bestemmelsene i § 33.

  • recommendationId: 13919
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 9
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T14:03:21.317
  • updatedDate: 2016-10-07T11:41:05.723
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Personer som er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern, er ikke strafferettslig tilregnelige, og førerett skal ikke gis så lenge særreaksjonen vedvarer. Disse personene skal vurderes strengt etter at særreaksjonen er opphørt. Førerett kan ikke vurderes før tidligst 12 måneder etter opphør av særreaksjonen.

Personer som har vært idømt særreaksjonen med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, skal ikke gis førerett for førerkortgruppe 2 og 3.

  • recommendationId: 13920
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 10
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T15:10:32.433
  • updatedDate: 2016-10-07T11:41:44.993
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10666
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:43:22.093
  • updatedDate: 2018-04-12T12:55:35.11
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 12