1 Mistanke om kreft

Mistanke om testikkelkreft oppstår ved følgende symptomer:

  • Tumor i testikkel eller forstørret testikkel uten
    infeksjonstegn
  • Mistenkt epididymitt/orkitt og fortsatt symptomer
    ved kontroll etter 3 uker

2 Filterfunksjon

Klinisk undersøkelse av skrotum, glandelstasjoner. Blodprøver inkludert hCG og AFP dersom det ikke er åpenbart at pasienten skal henvises umiddelbart. Forhøyet hCG eller AFP kontrolleres og utredes videre ved urologisk avdeling. Negativ hCG eller AFP utelukker ikke testikkelkreft, og henvising er derfor uavhengig av svar på blodprøver.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om testikkelkreft oppstår ved:

  • Diffus forstørret testikkel uten infeksjonsmistanke eller andre forklaringer
  • Tumor i testikkelen
  • Nylig oppstått gynekomasti hos yngre menn (hCG-produserende tumor)
    Forhøyet AFP i blodet som ikke kan forklares av
    leversykdom

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for testikkelkreft. Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

5 Kommunikasjon

Pasienten skal ved henvisning til pakkeforløp informeres om:

  • Den begrunnede mistanken om testikkelkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

  • Kontralateral testikkelkreft
  • Manglende descens/kryptorkisme, der testiklene ikke ligger i pungen. Menn født med kryptorkisme har fire til fem ganger økt risiko for kreft i testikkelen. Risikoen er ytterligere økt ved bilateral kryptorkisme
  • Kreft i testikkelen hos førstegradsslektninger, spesielt hos bror
  • Dårlig sædkvalitet

Se også Pakkeforløp for testikkelkreft og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft.

  • recommendationId: 806
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 29
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-18T13:46:31.49
  • updatedDate: 2018-08-23T12:05:50.687
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Mistanke om kreft i blære oppstår ved følgende symptomer alene eller i kombinasjon:

  • Blod i urinen
  • Smerter i blæreregionen
  • Palpabel oppfylling i mage

Ved alle disse symptomene vil det være kreft kun hos et fåtall av pasientene.

2 Filterfunksjon

Det må foreligge en kombinasjon av symptomer og/eller kjente risikofaktorer for at mistanken om kreft i blære er sterkt nok begrunnet til at pasienten skal henvises til pakkeforløp.

Pasienter som oppfyller kriteriene for mistanke om blærekreft kan utredes hos fastlegen i samarbeid med bildediagnostisk avdeling og eventuelt praktiserende spesialist i urologi eller på urologisk avdeling med CT-urografi og cystoskopi. Denne utredningen inngår da i filterfunksjonen før eventuell inklusjon i pakkeforløp.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om blærekreft oppstår når ett eller flere symptomer foreligger:

  • Makroskopisk hematuri uten annen åpenbar forklaring som for eksempel katetermanipulasjon eller førstegangs urinveisinfeksjon hos yngre (<40 år), ikke røykende kvinner
  • Gjentatte (tre prøver med minst en måned mellom hver) episoder med mikroskopisk hematuri påvist ved urinstix eller mikroskopi hos personer over 50 år og som røyker eller har arbeid knyttet til håndtering av kjemikalier eller kombinert med smerter i blæreregionen
  • Bildemessig påvist malignitetssuspekt lesjon i blære
  • Tilfeldig påvist malignitetssuspekte forandringer i blære

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for blærekreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Eventuelle biopsisvar legges ved.

5 Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om blærekreft skal det informeres om:

  • Den begrunnede mistanken om blærekreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Røyking er den viktigste risikofaktoren for blærekreft. Eksponering for aromatiske aminer og benzenderivater i yrkessammenheng er også kjente risikofaktorer.

Se også Pakkeforløp for blærekreft og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av blærekreft.

  • recommendationId: 807
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-19T11:18:27.807
  • updatedDate: 2018-07-02T14:07:13.73
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke

Mistanke om kreft i nyre oppstår ved følgende symptomer alene eller i kombinasjon:

  • Blod i urinen
  • Smerter i flankene
  • Palpabel oppfylling i flanke

2 Filterfunksjon

Ved alle disse symptomene vil det være kreft kun hos et fåtall av pasientene. Det må foreligge en kombinasjon av symptomer og/eller kjente risikofaktorer for at mistanken om kreft i nyre er sterkt nok begrunnet til at pasienten skal henvises til pakkeforløp.

Pasienter med mistanke om nyrekreft kan utredes hos fastlegen i samarbeid med bildediagnostisk avdeling med CT av nyrer/abdomen og eventuelt praktiserende spesialist i urologi eller på urologisk avdeling. Denne utredningen inngår da i filterfunksjonen før eventuelt inklusjon i pakkeforløp.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

  • Ved hematuri er det større sannsynlighet for blærekreft enn for nyrekreft. Pasienten bør derfor fortrinnsvis inkluderes i Pakkeforløp for blærekreft
  • Påvist malignitetssuspekt lesjon i nyre

4 Henvisning

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Eventuelle biopsisvar legges ved.

5 Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om nyrekreft, skal det informeres om:

  • Den begrunnede mistanken om nyrekreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Røyking er den viktigste risikofaktor for nyrekreft. Nyrekreft er hyppigere hos pasienter med overvekt og langtkommen nyresvikt. Noen svært få pasienter har genetisk økt risiko for nyrekreft.

Se også Pakkeforløp for nyrekreft og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av nyrecellekreft.

  • recommendationId: 808
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 22
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-19T11:24:31.283
  • updatedDate: 2018-08-17T13:27:23.773
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke

En stor gruppe pasienter med mistanke om kreft i spiserør eller magesekk har uspesifikke symptomer. De fleste har abdominalsmerter, vekttap, nedsatt appetitt, kvalme og tretthet. Disse pasientene vil i enkelte tilfeller henvises til Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom, som kan være kreft.

2 Filterfunksjon

Hvis pasienten har symptomene beskrevet nedenfor, kan pasienten henvises direkte til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk. Er symptomene mindre uttalt, kan det være aktuelt å henvise til øvre endoskopi som ledd i filterfunksjon.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om kreft i spiserør eller magesekk oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:

  • Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet
  • Vedvarende brekninger uten annen forklaring
  • Nyoppstått dyspepsi eller reflukssymptomer hos pasienter over 45 år
  • Gastrointestinal blødning
  • Nyoppstått oppfylling i abdomen

Ved mindre uttalte symptomer av samme karakter som nevnt ovenfor, men som ikke gir grunnlag for henvisning til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk, kan pasienten henvises til øvre endoskopi som ledd i filterfunksjon, gjerne hos praktiserende spesialist/avtalespesialist. Ved begrunnet mistanke om kreft, basert på symptomer eller funn ved øvre endoskopi, henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk.

4 Henvisning

Henvisningen merkes «Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk». Det skal fremgå tydelig hva som utløser
begrunnet mistanke om kreft, samt legges ved eventuelt biopsisvar.

5 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om kreft i spiserør eller magesekk
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Personer med økt risiko for kreft i spiserør eller magesekk:

  • Personer med familiær overrepresentasjon av kreft i spiserør og magesekk
  • Familiemedlemmer til pasienter med for eksempel mutasjon i E-Cadherin
  • Pasienter med kjent Barretts øsofagus og histologisk verifisert dysplasi

Personer med økt risiko for kreft i magesekk er:

  • Personer med to eller flere tilfeller av diffus kreft i magesekk i familien, minst ett diagnostisert før 50 års alder
  • Familie med ett tilfelle av kreft i magesekk før 35 års alder, eller familie med opphopning av tilfeller med kreft i magesekk
  • Familie med tilfeller av diffus kreft i magesekk og samtidig mammacancer eller signetringcellecarcinom i colon

Friske personer i disse kategoriene bør følges og undersøkes (utenfor pakkeforløp) på avdelinger med høyt spesialisert funksjon for tidlig oppdagelse av kreft.

Kjente risikofaktorer for utvikling av kreft i magesekk:

  • Infeksjon med Helicobacter pylori, røyking, tidligere gjennomgått operasjon for magesår

Se også:

  • recommendationId: 841
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 28
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-27T09:22:32.543
  • updatedDate: 2018-08-23T12:01:08.143
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke

Mistanke om hode-halskreft oppstår ved følgende alarmsymptomer:

Generelt:

Følgende symptomer ved mer enn tre ukers varighet:

  • Sår i slimhinne uten tilheling
  • Tumor colli eller tumor i leppe, slimhinner eller hud
  • Heshet

Kreft i leppe, munnhule- og oropharynks:

  • Sår uten tilheling eller ikke-traumatiske sår >1 cm
  • Synlig eller palpabel tumor i munnhule eller svelg
  • Uforklart tannløsning, eller protesemistilpasning

Kreft i larynks og hypopharks (kreft i strupe og svelg):

  • Heshet i mer enn tre uker uten forklaring eller bedring hos pasienter over 40 år
  • Svelgebesvær og/eller globulusfornemmelse med smerteutstråling til øre
  • Nyoppdaget recurrensparese

Nese-/bihulekreft:

  • Nyoppstått ensidig nasalstenose uten forklaring og/eller blodig sekresjon fra nesen
  • Sår i nese uten tilheling
  • Synlig tumor i vestibulum nasi eller nesekavitet

Kreft i nasopharynks (nesesvelg):

  • Ensidig sekretorisk otitis media hos voksne uten infeksiøs forklaring
  • Hjernenervepåvirkning

Kreft i spyttkjertler:

  • Nytilkommet tumor i spyttkjertel
  • Vekst i kjent tumor i spyttkjertel
  • Tumor i spyttkjertel med påvirkning av ansiktsmimikk (nervus facialis)

Metastaser på halsen:

  • Tumor colli eller forstørrede lymfeknuter på halsen uten infeksiøs eller annen benign forklaring
  • Cyste lateralt på hals hos pasienter eldre enn 40 år

Kreft i thyreoidea:

  • Tumor thyreoidea med heshet (recurrensparese)
  • Hurtig vekst av knute i thyreoidea
  • Fast immobil knute i thyreoidea

2 Filterfunksjon

ØNH spesialist vurderer om det foreligger begrunnet mistanke om malign lidelse. Finnålsaspirasjonscytologi (FNAC) eller biopsi utføres vanligvis ved ØNH avdeling. Ved åpenbar malignitet eller ikke tilgjengelig lokal ØNH spesialist skal fastlegen henvise direkte til ØNH avdeling.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om hode-halskreft oppstår:

  • Hvis en grundig øre-nese-hals-undersøkelse foretatt av ØNH spesialist gir begrunnet mistanke
  • Bekreftet biopsi eller cytologi hos fastlege eller tannlege
  • Synlige svulster/sår med malignt preg

4 Henvisning

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for hode-halskreft.

I henvisningen skal det fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt vedlegges eventuelt svar på biopsi, røntgen og blodprøver.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til Pakkeforløp for hode-halskreft skal pasienten informeres om:

  • Den begrunnede mistanken om kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Risikofaktorer:

  • Langvarig tobakksforbruk, og/eller stort alkoholforbruk
  • Tidlig eksponering for Epstein-Barr virus

Se også Pakkeforløp for hode-halskreft.

  • recommendationId: 842
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 9
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-27T09:23:06.903
  • updatedDate: 2018-08-02T14:05:21.6
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke

Følgende symptomer eller funn kan alene eller i kombinasjon gi mistanke om lymfom:

  • Økt infeksjonstendens
  • Vedvarende feber av ukjent årsak
  • Blødningstendens
  • Blodpropp i armer/ben eller lunger
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette
  • Forstørrede lymfeknuter
  • Forstørret milt

Ved mistanke om lymfom bør fastlegen ta følgende blodprøver: Hb, Hct, Plater, Hvite, Diff telling, CRP, SR, Kreatinin, Calcium, Urinsyre, ALAT, LDH, ALP, Bilirubin, Albumin.

2 Filterfunksjon

Lett forstørrede lymfeknuter er en vanlig problemstilling i primærhelsetjenesten og i de fleste tilfeller vil ikke lymfom være årsaken. Fastlegen kan henvise pasienten til biopsi og/eller radiologisk utredning. Gir undersøkelsene begrunnet mistanke om lymfom, henvises pasienten til Pakkeforløp for lymfomer.

Er fastlegen i tvil om pasienten bør inkluderes i pakkeforløp anbefales kontakt med spesialist for rådføring.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

En eller flere av følgende situasjoner gir begrunnet mistanke om lymfom:

  • En eller flere forstørrede lymfeknuter > 2 cm uten annen forklaring
  • Påvirket allmenntilstand, spesielt nattsvette, feber og vekttap, i tillegg til forstørrede lymfeknuter
  • Pasienten som har vært undersøkt radiologisk på grunn av uklare symptomer og der disse undersøkelser gir mistanke om lymfom
  • Biopsi av lymfeknute eller svulst viser lymfom

4 Henvisning

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for lymfomer. Det skal fremgå i henvisningen hvilke faktorer som utløser begrunnet mistanke. Henvisningen sendes til sykehus med spesialistkompetanse innen hematologi/onkologi.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til Pakkeforløp for lymfomer skal pasienten informeres om

  • Den begrunnede mistanken om kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Immunsupprimerte og pasienter med autoimmune sykdommer.

Se også Pakkeforløp for lymfomer og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer.

  • recommendationId: 843
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 18
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-27T09:23:26.487
  • updatedDate: 2018-08-29T13:26:48.947
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke

Symptomene er ofte ukarakteristiske:

  • Følelse av trykk og oppfylthet i magen, og økt abdominalomfang
  • Endret avførings- eller vannlatingsmønster som diaré, obstipasjon eller hyppig vannlatning
  • Uforklarlig vekttap eller vektøkning
  • Appetittløshet og generelle allmennsymptomer
  • Kortpustethet
  • Vaginalblødning - av og til
  • Akutte smerter - kan oppstå ved torkvering eller ruptur/blødning av eggstokksvulsten
  • Symptom på dyp venetrombose i underekstremitet
  • Paraneoplastiske fenomener

2 Filterfunksjon

Ved mistanke om eggstokkreft henviser fastlegen eller annen henvisende instans til gynekologisk avdeling eller privatpraktiserende gynekolog som har «filterfunksjon».

Gynekologen konkluderer om det er begrunnet mistanke om kreft på bakgrunn av:

  • Gynekologisk undersøkelse og ultralyd av ovariene og livmor for å vurdere om svulsten har godartet eller ondartet utseende
  • Markører i blod: CA125, HE4
  • RMI=Risk of Malignancy Index, som er basert på gynekologisk undersøkelse og ultralydfunn, CA125, menopausal status

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Det er begrunnet mistanke om kreft ved:

  • RMI> = 200 Algoritme som predikerer høy risiko for kreft (Risk of Malignancy Index)
  • Samlet klinisk bedømmelse av gynekolog

4 Henvisning

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for eggstokkreft.

Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som utløser begrunnet mistanke om kreft.

5 Kommunikasjon

Gynekolog eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp for eggstokkreft informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om eggstokkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Årsak til eggstokkreft er delvis ukjent og sannsynlig multifaktoriell. Alder er viktigste risikofaktor, kun 20 prosent forekommer før menopausen. Rundt 15 prosent skyldes genmutasjoner i BRCA1 og BRCA2 og Lynch syndrom.

Se også Pakkeforløp for eggstokkreft.

  • recommendationId: 844
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-27T09:24:01.48
  • updatedDate: 2018-08-17T14:06:03.253
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke

Mistanke om livmorkreft oppstår ved:

  • Vaginalblødning etter overgangsalder
  • Tilhører pasienten noen av risikogruppene, kan unormal blødning før overgangsalder gi grunn for undersøkelse

2 Filterfunksjon

Utføres av gynekolog/gynekologisk avdeling. Fastlege eller andre som har mistanke om livmorkreft henviser til gynekolog/gynekologisk avdeling for vurdering av om det foreligger begrunnet mistanke om livmorkreft.

Gynekologisk avdeling/gynekolog gjør følgende undersøkelser:

  • Gynekologisk undersøkelse
  • Inspeksjon av vagina og livmorhals
  • Måling av livmorslimhinnetykkelse ved ultralyd
  • Vevsprøve fra livmorslimhinne og eventuelt mistenkelige områder på livmorhals og vagina
  • Samlet klinisk bedømmelse av gynekolog

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Påvist forstadier til livmorkreft eller livmorkreft i vevsprøve gir begrunnet mistanke og pasienten henvises til Pakkeforløp for livmorkreft.

4 Henvisning

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for livmorkreft.

Av henvisningen skal det fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp informeres pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om livmorkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Risikogrupper og risikofaktorer for livmorkreft er:

  • Overvekt, BMI>30 gir tre til fire ganger økt risiko
  • Økt ensidig østrogenpåvirkning på livmorslimhinnen, PCO, Tamoxifenbehandling, anovulasjon, nullipara
  • Høyt blodtrykk
  • Diabetes
  • Genetikk (Lynch syndrom)

Se også Pakkeforløp for livmorkreft.

  • recommendationId: 845
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 16
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-27T09:24:19.747
  • updatedDate: 2018-08-17T13:48:48.77
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke

Mistanke om livmorhalskreft oppstår ved følgende symptomer:

  • Blødningsforstyrrelser
  • Blødning etter samleie
  • Underlivssmerter og/eller blodig utflod
  • Synlige suspekte forandringer på livmorhalsen

2 Filterfunksjon

Filterfunksjon: Utføres av gynekolog/gynekologisk avdeling, unntaksvis fastlege eller annen lege.

Gynekologisk undersøkelse, eventuelt mikroskopi (koloskopi) med vevsprøvetaking av livmorhals.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om livmorhalskreft oppstår når det er:

  • Påvist / mistenkt livmorhalskreft i vevsprøve fra livmorhals
  • Synlig og/eller palpabel svulst på livmorhalsen

4 Henvisning

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for livmorhalskreft.

Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser begrunnet mistanke om kreft

5 Kommunikasjon

Den som henviser til pakkeforløpet skal informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om livmorhalskreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Langvarig infeksjon med onkogen type av humant papillomavirus (HPV) er en nødvendig forutsetning for å utvikle livmorhalskreft.

Se også Pakkeforløp for livmorhalskreft.

  • recommendationId: 846
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 15
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-27T09:24:40.143
  • updatedDate: 2018-08-17T14:01:17.537
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Det er ingen symptomer som entydig peker mot lungekreft. Mistanken bygger pa? en samlet vurdering av pasienten inkludert alder og risikofaktorer.

Følgende symptomer gir mistanke om lungekreft og skal føre til at røntgen thorax (front og side) tas:

  • Hemoptyse eller
  • Et av følgende uforklarlige og vedvarende (over 3 uker) symptomer eller funn. Hoste, bryst-/skuldersmerter, dyspne, vekttap, thorax- funn, heshet, finger-clubbing

2 Filterfunksjon

Røntgen thorax (front og side) bør tas snarlig og primært innen en virkedag na?r en pasient har symptomer som gir mistanke om lungekreft. Alternativt kan fastlege henvise direkte til CT thorax.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om lungekreft oppsta?r:

  • Røntgen eller CT thorax viser malignitetssuspekt forandring i lunge, inklusiv ensidig pleuravæske og lungefortetninger som ga?r langsomt tilbake
  • Biopsi tyder pa? at det foreligger kreftsykdom med primært utgangspunkt i lungen

Pasienter bør ogsa? uten opphold og uten a? vente pa? svar pa? røntgen thorax henvises til Pakkeforløp for lungekreft ved:

  • Vedvarende hemoptyse i mer enn en uke hos røyker/eks-røyker over 40 a?r
  • Tegn pa? obstruksjon av vena cava superior: Øyeblikkelig hjelp-henvisning bør vurderes
  • Stridor: Øyeblikkelig hjelp-henvisning bør vurderes

Ved fortsatt klinisk mistanke om lungekreft til tross for normale eller uspesifikke funn ved røntgen thorax skal pasienten henvises til Pakkeforløp for lungekreft.

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for lungekreft.

Det skal fremga? tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Eventuelt biopsisvar skal legges ved.

Henvisningen må også inneholde andre relevante opplysninger, som f.eks. bruk av blodfortynnende medikamenter og vesentlig komorbiditet.

5 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om lungekreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

  • Røykere og tidligere røykere i aldersgruppen over 40 a?r

Se også Pakkeforløp for lungekreft og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft, mesoteliom og thymom.

  • recommendationId: 379
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 17
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-10T10:26:26.067
  • updatedDate: 2018-08-02T14:25:13.4
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Mistanke om prostatakreft oppstår primært når forhøyet PSA påvises ved generell helseundersøkelse. Vannlatingsbesvær eller smerter som følge av prostatakreft skyldes oftest at sykdommen er lokalt avansert eller har spredt seg til skjelettet.

Ved mistanke om prostatakreft gjøres:

  • Generell klinisk undersøkelse
  • Digital rektal eksplorasjon (DRE)
  • Ved patologisk palpasjonsfunn skal pasienter henvises uavhengig av PSA
  • Måling av PSA. Ved normal DRE måles PSA to ganger med 3 ukers mellomrom.
  • Ved forhøyet PSA skal urinretensjon og infeksjon utelukkes. Ved infeksjon skal PSA-måling gjentas etter 1-2 måneder

2 Filterfunksjon

Filterfunksjonen ivaretas av urolog.

Følgende undersøkelser/tester skal utføres:

  • Klinisk undersøkelse, inkludert DRE
  • Vurdere PSA-måling
  • Vurdere komorbiditet og pasientens allmenntilstand

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Urolog/urologisk poliklinikk (unntaksvis fastlege) vurderer om det er begrunnet mistanke om kreft i prostata på bakgrunn av:

  • Forhøyet PSA
  • Suspekt palpasjonsfunn
  • Samlet klinisk vurdering

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for prostatakreft.

Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om prostatakreft.

5 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om prostatakreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

  • Menn med påvist prostatakreft hos to første-gradslektninger under 60 år
  • Menn med påvist prostatakreft hos tre nære førstegradsslektninger uavhengig av alder
  • Menn med påvist mutasjon i BRCA2-genet

Se også Pakkeforløp for prostatakreft.

  • recommendationId: 380
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 25
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-12-10T10:27:21.49
  • updatedDate: 2018-08-02T14:07:58.637
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Mistanke om føflekkreft oppstår hos personer med ett av følgende symptomer:

  • Nyoppstått pigmentert lesjon med avvikende morfologi, eller endring i farge, vekst, avgrensning, i allerede eksisterende pigmentert lesjon. Spesielle faretegn er kløe og blødning
  • Knuter eller andre avgrensede lesjoner i huden med og uten pigmentering som ikke lar seg klassifisere som benign ut fra det kliniske bildet

Lege som mistenker føflekkreft, tar beslutning om henvisning til filterfunksjon.

2 Filterfunksjon

Filterfunksjon ivaretas av:

  • Fastlege, hudlege, plastikkirurg, kirurg

Ved mistanke om føflekkreft foretas eksisjon i tråd med retningslinjene fra NMG. Ved lokalisasjon i ansikt/nese, øyelokk og ytre øre kan det være hensiktsmessig at eksisjonsbiopsi foretas av lege med erfaring i slike inngrep.

Dermatoskopi er standardmetode til undersøkelse av suspekte pigmenterte hudforandringer. Metoden kan med stor sikkerhet skille føflekkreft fra hudforandringer som ikke har sitt opphav i pigmentceller, som for eksempel seborrhoiske (gammelmanns-)vorter, karsvulster og basalcellekreft.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke føflekkreft oppstår hos personer med:

  • Opplagt føflekkreft i henhold til ABCDE-regelen, klinisk og/eller dermatoskopisk. Klinisk undersøkelse av lege er en forutsetning

A: Assymetri

B: Begrensning, uregelmessig

C: Color, fargevariasjon, sorte partier

D: Diameter, som regel større enn 6 mm

E: Endring, som vekst, kløe, blødning

  • Histologisk undersøkelse, som viser føflekkreft eller mistanke om dette

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henviser fastlegen, eller annen henvisende instans, til utredning ved Kirurgisk/Plastikkirurgisk avdeling.

Henvisningen merkes «Pakkeforløp for føflekkreft» og skal inneholde opplysninger om begrunnet mistanke om kreft.

5 Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om føflekkreft, skal det informeres om:

  • Den begrunnede mistanke om føflekkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Et mindre antall familier har kjent familiær opphopning av føflekkreft, med en livstidsrisiko nær 100 prosent. Disse pasienter henvises til genetisk veiledning. Den eneste kjente ytre risikofaktor er eksponering for sollys, og spesielt korte intense eksponeringer som medfører solbrenthet.

Noen personer har økt risiko:

  • Personer som har eller har hatt føflekkreft eller multiple atypiske nevi, selv eller i familien
  • Hudtype 1: lys hud, lyst hår, fregner
  • Overdreven soling eller solariebruk

Se også Pakkeforløp for føflekkreft og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer.

  • recommendationId: 5293
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-07-20T09:17:24.3
  • updatedDate: 2018-07-02T14:32:47.22
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft og filterfunksjon

Inngangen til Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt er 2-delt:

  1. Klinisk eller radiologisk funn uten histologisk diagnose
  2. Histologisk/cytologisk svar som viser malignitet

Målet er å identifisere primærtumor så raskt som mulig. Ved uspesifikke symptomer som gir mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft, henvises pasienten til Diagnostisk pakkeforløp.

2 Begrunnet mistanke – kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om metastase i lymfeknute

  • Lymfeknute på hals: Pakkeforløp for hode- og halskreft
  • Lymfeknuter i armhule hos kvinner: henvises til Pakkeforløp for brystkreft
  • Lymfeknuter ved andre lokalisasjoner, uten organspesifikt funn: henvises til Pakkeforløp metastase med ukjent utgangspunkt

Begrunnet mistanke om metastase i leveren

  • Tilsier ikke anamnestiske eller billeddiagnostiske opplysninger origo: henvises pasienten til Pakkeforløp for metastase med ukjent utgangspunkt
  • Mulige levermetastaser med samtidig organspesifikke funn: henvises til organspesifikt pakkeforløp

Begrunnet mistanke om metastase i lunger

  • Henvises til Pakkeforløp for metastase med ukjent utgangspunkt
  • Ved radiologisk begrunnet mistanke om primær lungekreft henvises til Pakkeforløp for lungekreft

Begrunnet mistanke om metastase i skjelett

  • Ved radiologisk suspekte skjelettmetastaser uten annet origo: henvises til Pakkeforløp for metastase med ukjent utgangspunkt

Begrunnet mistanke om metastase i hjernen

  • Sannsynliggjør MR eller CT primær hjernekreft: Henvisning til Pakkeforløp for hjernekreft
  • I øvrige tilfeller henvises til Pakkeforløp for metastase med ukjent utgangspunkt

Begrunnet mistanke om malign pleuravæske, ascites-, eller spinalvæske med eller uten verifiserte maligne celler ved cytologi

  • Malign pleuraeffusjon: henvisning til Pakkeforløp for lungekreft
  • Malign ascitesvæske eller maligne celler i spinalvæske: henvisning til Pakkeforløp for metastase med ukjent utgangspunkt

3 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til relevant pakkeforløp, se over.

Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som gir begrunnet mistanke om kreft, inklusiv relevante symptomer og kliniske funn, samt opplysninger om komorbiditet, allmenntilstand og eventuelle biopsisvar og relevante bildediagnostiske funn.

4 Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp informeres pasienten om:

  • At det er begrunnet mistanke om kreft, men at det er uklart hvor sykdommen har startet
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Se også Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

  • recommendationId: 5294
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 19
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-07-20T09:37:00.88
  • updatedDate: 2016-08-29T13:36:23.987
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: anne.birgit.aga

1 Mistanke om kreft

Høyt og middels differensierte svulster er ofte langsomtvoksende og symptomene kommer gjerne gradvis, av og til over år.

  • Tynntarm: Uspesifikke magesmerter, ofte hormonsymptomer som diare og flushing, tretthet, vekttap, kvalme, oppkast, magesmerter som tegn på tarmavklemming, anemi
  • Pankreas:
      1. Svulst uten hormonproduksjon: Ingen karakteristiske symptomer, oftest smerte ved avansert sykdom
      2. Svulst med hormonproduksjon: Kan gi symptomer avhengig av hvilket hormon som produseres
  • Lunge: Luftveisinfeksjoner, hoste, blodig oppspytt og pusteproblemer. Noen ganger også hormonelle symptomer som diare, flushing og av og til astma-liknende plager og tåreflod
  • Tykktarm/endetarm: Magesmerter, en sjelden gang hormonsymptomer som diare og flushing, allmennsymptomer og sjeldnere gastrointestinal blødning
  • Appendiks: De fleste svulstene påvises ved appendectomi
  • Binyre (feokromocytom): Hypertensjon, hjertebank
  • Ventrikkel/duodenum: De fleste av disse svulstene er små og oppdages ofte tilfeldig ved undersøkelser for andre tilstander, men de kan av og til produsere hormoner som gastrin

Lavt differensierte nevroendokrine carcinom, Grad 3, gir normalt ikke hormonelle symptomer. De vokser ofte svært raskt og gir smerter lokalisert til området svulsten sitter i, samt redusert allmenntilstand.

2 Filterfunksjon

  • Radiologiske undersøkelser
  • Undersøkelser av vevsprøver

Mange pasienter kommer inn i pakkeforløpet ved at det er tatt vevsprøver under utredning av en svulst i et annet pakkeforløp og det viser seg at det er en nevroendokrin svulst. Rene symptomer forårsaket av overproduksjon av hormoner er ofte så uspesifikke at slike symptomer ikke vil være nok til at pakkeforløpet initieres uten radiologisk funn av svulsten eller laboratorieanalyser som gir meget sterk mistanke om hormonproduserende nevroendokrin svulst.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om nevroendokrin svulst oppstår ved:

  • Påvist nevroendokrin svulst ved histologisk undersøkelse hos pasient som er utredet eller operert under mistanke om annen type kreft
  • Påvist svulst ved bildediagnostikk som ut fra utseende gir sterk mistanke om at den er nevroendokrin

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke skal fastlege eller annen henvisende lege henvise direkte til pakkeforløp. Henvisningen sendes til det sykehus som har ansvaret for utredning og behandling av pasienter med nevroendokrine svulster innenfor sin helseregion.

I henvisningen skal det fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft. Eventuelle biopsisvar legges ved.

5 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanke om nevroendokrin svulst
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

I utgangspunktet er det ingen kjente risikofaktorer for utvikling av nevroendokrine svulster. Det er imidlertid enkelte svært sjeldne arvelige syndromer hvor det i noen familier kan være betydelig økt forekomst av nevroendokrine svulster.

Se også Pakkeforløp for nevroendokrine svulster.

  • recommendationId: 5295
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 21
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-07-20T11:12:32.333
  • updatedDate: 2016-08-29T13:37:08.233
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: anne.birgit.aga

1 Mistanke om kreft

Klinisk mistanke om peniskreft, eller forstadier, oppstår hos pasienter med følgende symptomer alene eller i kombinasjon:

  • Nyoppstått misfarging på glans penis
  • Blomkållignende utvekst på penishode eller forhud
  • Nyoppstått forhudsinnsnevring, som umuliggjør retraksjon av forhuden, eventuelt hvis pasienten plages av utflod eller blødning

2 Filterfunksjon

Fastlege eller annen lege som finner synlig eller palpabel tumor på penis kan henvise til Pakkeforløp for peniskreft.
Fastlege eller annen lege som avdekker mulige symptomer på peniskreft ( ikke synlig eller palpabel tumor på penis) skal henvise pasienten til avtalespesialist eller lokal urologisk avdeling. Spesialist tar eventuelt biopsi, eller bestiller biopsi, med svar til mottakende avdeling, samt bestiller radiologiske undersøkelser etter avtale med mottakende avdeling. Dette må ikke forsinke forløpet. Urolog som finner begrunnet mistanke om peniskreft er ansvarlig for henvisning til pakkeforløp.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke oppstår hos pasienter med:

  • Synlig eller palpabel tumor på penis
  • Tumor, hvor biopsi viser kreft

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for peniskreft.

Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt eventuelt biopsisvar.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp skal pasienten, og eventuelt pårørende, informeres om:

  • Den begrunnede mistanken om peniskreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Plateepitelcarcinomer, utgjør over 95 prosent av alle tumores på penis.

Det er økt risiko for peniskreft ved phimose, hos røykere, ved kroniske inflammatoriske tilstander som balanopostitis og lichen sclerosus et atroficus. Det er sannsynlig assosiasjon med Humant papilloma virus, HPV.

Se også Pakkeforløp for peniskreft.

  • recommendationId: 5296
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 23
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-07-20T11:32:15.467
  • updatedDate: 2018-08-17T13:31:01.37
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Bensarkom mistenkes ved:

  • Palpabel tumor i knokkel
  • Uklar diagnose og vedvarende dype murrende smerter og nattesmerter uten annen forklaring

Bløtvevssarkom i ekstremiteter, trunkus eller ØNH region mistenkes ved:

  • Alle dype svulster uansett størrelse, immobile mot kontrahert muskulatur
  • Alle subkutane svulster over fem cm
  • Alle malignitetssuspekte svulster som vokser, tilbakefall etter tidligere kirurgi uansett histologi, uvanlige smerter eller andre symptomer

Retroperitoneale og viscerale sarkom

  • Sarkom i retroperitoneum og indre organer gir ofte langvarige og diffuse plager og er store før de blir oppdaget. Symptomer er ofte ukarakteristiske og vanskelig å skille fra andre abdominale tilstander som smerter, anemi og abdominal oppfylling

2 Filterfunksjon

Anbefalt primær undersøkelse ved mistanke om sarkom:

  • MR ved mistanke om bløtvevssarkom
  • Røntgen og MR ved mistanke om bensarkom
  • Pasienter med retroperitonealt eller abdominalt sarkom kan som regel ikke identifiseres på dette tidspunktet og vil primært inngå i utredningsforløpet til mer vanlige abdominale kreftformer

Ved klinisk mistanke om sarkom skal det bestilles relevant bildediagnostisk undersøkelse eller tas kontakt med sarkomsenter. Ved mistanke om sarkom skal det ikke utføres biopsi eller operasjon før henvising.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Beslutning om begrunnet mistanke baseres på samlet vurdering av symptomer, objektive kliniske funn og resultater av MR, eventuelt røntgen eller CT-undersøkelse.

Begrunnet mistanke om sarkom i ben og bløtvev i ekstremiteter, trunkus eller øre/nese/hals- region oppstår ved:

  • Suspekt funn på røntgen av skjelett
  • Malignitetssuspekte forandringer i ben eller bløtvev ved MR
  • Uventet histologisk diagnose sarkom i kirurgisk preparat, biopsi eller cytologi (FNAC)
  • Klinisk mistanke om tilbakefall hos tidligere sarkompasienter

Begrunnet mistanke om sarkom i retroperitoneum og viscera oppstår ved:

  • Funn av retroperitoneal tumor ved CT- eller MR- undersøkelse uten annen primærtumor
  • Funn av tumor i viscera hvor sarkom mistenkes radiologisk
  • Uventet funn av sarkom ved histologisk undersøkelse av fjernet organ

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistan ke henvises pasienten til Pakkeforløp for sarkom.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser begrunnet mistanken om kreft, samt eventuelt biopsisvar.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp informeres pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om sarkom
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Sarkom oppstår oftest uten kjent utløsende årsak. Personer som tidligere har mottatt strålebehandling eller som har kronisk lymfødem, har noe økt risiko. Pasienter med noen sjeldne arvelige syndromer har økt risiko for sarkom.

Se også Pakkeforløp for sarkom og Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom.

  • recommendationId: 5297
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 26
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-07-20T11:44:12.033
  • updatedDate: 2018-08-23T12:14:32.237
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Mistanke om hjernesvulst utløses av mange ulike nevrologiske symptomer og hendelser. Uklare eller vage symptomer som ikke fyller kriteriene nevnt under kan utredes og følges opp av fastlege og andre leger utenfor sykehus.

2 Filterfunksjon

Filterfunksjonen ivaretas av fastlege, nevrolog eller annen lege.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om svulst i hjernen oppstår når minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

  • CT- eller MR-skanning, ofte utført på andre indikasjoner, har påvist romoppfyllende prosess i hjernevevet
  • Nyoppståtte objektive fokale nevrologiske utfallssymptomer som for eksempel halvsidig parese, styringsproblemer eller språkforstyrrelser uten andre sannsynlige forklaringer som for eksempel hjerneslag
  • Nyoppstått epileptisk anfall hos voksne
  • Nyoppståtte, raskt progredierende endringer i adferd, personlighet eller kognisjon. Mindre endringer med langsom progresjon hvor mistanken om hjernesvulst er liten, kan utredes av fastlegen med MR
  • Nyoppstått, progredierende hodepine eller alvorlig forverring av kronisk hodepine (trykkpreget) uten andre sannsynlige årsaker enn hjernesvulst. Hodepine som ikke virker trykksuspekt og med langsom progresjon hvor mistanken om svulst er liten, kan utredes av fastlegen med MR

Lege utenfor sykehus vil ikke kunne avgjøre om en svulst i hjernen er høygradig eller ikke. Alle pasienter med begrunnet mistanke om hjernesvulst bør derfor henvises Pakkeforløp for hjernekreft.

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke om hjernesvulst henvises pasienten til nevrologisk eller nevrokirurgisk avdeling via telefonisk kontakt med vakthavende nevrolog eller nevrokirurg. Denne avgjør om pasienten skal legges inn eller tas imot til poliklinisk utredning. Henvisning sendes med pasienten ved akutt innleggelse, elektronisk hvis mulig eller per faks. Henviser/henvisende avdeling har ansvar for at eventuelle CT- og/eller MR-bilder sendes nevrologisk eller nevrokirurgisk avdeling elektronisk eller på CD.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp informeres pasienten og eventuelle pårørende om:

  • Den begrunnede mistanken om hjernesvulst
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Fordi noen hjernesvulster påvirker pasienten kognitivt er det viktig at pårørende informeres sammen med pasienten.

6 Risikogrupper

De aller fleste pasienter som får kreft i hjernen tilhører ikke noen definert risikogruppe.

Se også Pakkeforløp for hjernekreft.

  • recommendationId: 4023
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:24:02.07
  • updatedDate: 2018-08-02T14:09:05.517
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Mistanke om kreft oppstår ved:

  • Alarmsymptomer definert som kombinasjon av: Palpabel knute i skjoldbruskkjertelen og ett eller flere av følgende symptomer/tegn: Fiksert tumor, rask tumorvekst, nyoppstått heshet, blodig hoste, nyoppstått svelge- og pustevansker, nyoppståtte smerter
  • Barn <18 år med knute i skjoldbruskkjertelen
  • Spesielle ultralydfunn eller spesielle celleforandringer

2 Filterfunksjon

Fastlege eller annen lege henviser pasienter med knute i skjoldbruskkjertelen men uten alarmsymptomer til utredning ved lokalsykehus med bryst- og endokrinkirurgiske senter. Utredningen inkluderer ultralyd og cytologikompetanse.

Lokalsykehus har filterfunksjon for eventuell henvisning til pakkeforløp ved begrunnet mistanke.

Pasienter med begrunnet mistanke henvises videre til pakkeforløp ved regionsykehus eller lokalsykehus, basert på gjeldende oppgavedeling:

  • Pasienter med alarmsymptomer bør henvises umiddelbart og uten videre utredning
  • For pasienter med påvist kreft ved ultralyd og cytologi (FNC Bethesda VI og/eller BRAF positiv) eller veldig suspekte funn (FNC Bethesda V eller spesielle ultralydfunn) skal lokalsykehus starte pakkeforløpet

Ved alarmsymptomer kan fastlegen henvise umiddelbart til regionssykehus. Vakthavende endokrinkirurg bør da varsles telefonisk.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke om kreft skal pasienten henvises til Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft, vanligvis ved regionssykehus.

Det er begrunnet mistanke om kreft ved

  • Alarmsymptomer, FNC Bethesda V, suspekte ultralydfunn

Ved påvist kreft ved Bethesda VI og/eller påvist BRAF mutasjon henvises også til pakkeforløp.

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft.

Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

5 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om skjoldbruksskjertelkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Det finnes ingen spesifikke risikogrupper for skjoldbruskkjertelkreft. Det bør likevel tas hensyn til familiær belastning og tidligere strålebehandling på halsen hvor risikoen er noe økt.

Se også Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft.

  • recommendationId: 4024
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 27
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:25:12.427
  • updatedDate: 2018-08-23T12:07:56.25
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Mistanke om myelomatose oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:

  • Skjelettsmerter, oftest i rygg eller thorax
  • Anemi
  • Økt infeksjonstendens, ofte luftveisinfeksjon
  • Redusert nyrefunksjon
  • Hyperkalsemi, med dehydrering, kvalme, obstipasjon

2 Filterfunksjon

Ved mistanke om myelomatose skal fastlegen ta:

  • Proteinelektroforese
  • Serum/plasma lette kjeder eller urinelektroforese
  • Hgb, leukocytter, nøytrofile, trombocytter, kreatinin, Ca eller ionisert Ca, albumin, IgG, IgA, IgM, LD

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om myelomatose oppstår ved påvist M-komponent i serum og/eller urin, kombinert med ett eller flere av symptomene:

  • Anemi
  • Skjelettsmerter
  • Påvist osteolyse eller kompresjonsfraktur
  • Redusert nyrefunksjon
  • Hyperkalsemi
  • Klinisk mistanke om medullakompresjon/nevrologiske symptomer fra underekstremiteter

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke om myelomatose henvises pasienten til Pakkeforløp for myelomatose ved Avdeling for blodsykdommer eller indremedisinsk avdeling som har samarbeid med hematolog eller kreftavdeling med mulighet for strålebehandling.
Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om myelomatose.

Ved begrunnet mistanke om medullakompresjon skal pasienten henvises telefonisk og skriftlig/elektronisk for akutt innleggelse i sykehus med mulighet for strålebehandling/laminektomi.

5 Kommunikasjon

Den som henviser til pakkeforløpet skal informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om myelomatose
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Alder og tidligere monoklonal gammopati av usikker betydning (MGUS) er de viktigste risikofaktorene for myelomatose.

Se også Pakkeforløp for myelomatose og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer.

  • recommendationId: 4025
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 20
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:26:11.43
  • updatedDate: 2018-08-16T13:17:52.827
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Mistanke om KLL kan oppstå ved:

  • Tilfeldig funn av leukocytose
  • En eller flere forstørrete lymfeknuter
  • Anemisymptomer
  • Infeksjonstendens
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette

2 Filterfunksjon

Ved mistanke om KLL bør fastlege/annen lege ta følgende blodprøver:
Hgb, leukocytter, differensialtelling, blodutstryk, trombocytter, nøytrofile, kreatinin, bilirubin, ALP, ALAT, LD.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om KLL oppstår ved funn av:

  • Absolutt lymfocytose >5 x 109/l i blod med moden morfologi

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke om KLL henviser fastlegen eller annen henvisende lege pasienten til Pakkeforløp for KLL ved Avdeling for blodsykdommer eller medisinsk avdeling med spesialist i blodsykdommer, eventuelt med kontakt til slik spesialist.

Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

5 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp for KLL skal informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Familiær forekomst av lymfoproliferativ sykdom gir noe økt risiko for KLL.

Se også Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer.

  • recommendationId: 4027
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 14
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:27:17.397
  • updatedDate: 2018-08-16T13:00:03.727
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

  • Ikterus – uten typisk gallesteinsklinikk eller mistanke om infeksiøs årsak
  • Abdominale smerter, eventuelt lumbalsmerter
  • Vekttap – mer enn fem til 10 prosent ufrivillig vekttap siste fire til seks uker
  • Nedsatt appetitt
  • Kvalme
  • Tretthet og nedsatt almenntilstand
  • Nydiagnostisert diabetes mellitus uten risikofaktorer for diabetes
  • Pankreatitt – ukjent årsak

2 Filterfunksjon

God anamnese og klinisk undersøkelse gir grunnlag for følgende tiltak ved mistanke om bukspyttkjertelkreft:

  • Blodprøver: Hgb, leukocytter, CRP, bilirubin, leverenzymer, ALP, ASAT, ALAT, gGT, kreatinin, lipase/amylase, INR ved ikterus
  • Avklarende bildediagnostikk i form av CT eller UL av abdomen, med mindre pasienten henvises direkte til pakkeforløp på grunn av ikterus uten annen forklaring

Det skal ikke tas biopsi av mistenkt/påvist lesjon i bukspyttkjertelen.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om kreft i bukspyttkjertelen foreligger ved:

  • Ikterus uten opplagt forklaring som for eksempel gallesteinssykdom eller leversykdom
  • Malignsuspekt lesjon i bukspyttkjertelen ved bildediagnostikk

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft.

Henvisningen merkes Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft og skal inneholde opplysninger om hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp informeres pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om bukspyttkjertelkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Årsaken er uavklart. Økt risiko er assosiert med røyking, overvekt og kronisk pancreatitt. Mindre enn 10 prosent av dem som får bukspyttkjertelkreft kan ha arvelig disposisjon.

Se også Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft.

  • recommendationId: 4028
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:27:50.183
  • updatedDate: 2018-08-23T12:27:03.827
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Den vanligste inngangen til dette forløpet vil være påvist levertumor, ofte tilfeldig funn, sjeldnere som del av et oppfølgingsprogram for erkjent cirrhose eller annen leversykdom.

2 Filterfunksjon

Ved mistanke om primær leverkreft, for eksempel på bakgrunn av risikofaktorer eller radiologisk funn, foreligger begrunnet mistanke om primær leverkreft. Pasienten henvises til Pakkeforløp for primær leverkreft.

Er levertumor påvisk radiologisk og det ikke foreligger risikofaktorer eller radiologiske funn som tyder på primær leverkreft, henvises pasienten til Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om primær leverkreft når det radiologisk påvises tumor i lever med HCC som mest sannsynlig diagnose eller differensialdiagnose.

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkforløp for primær leverkreft.

Henvisningen skal tydelig merkes Pakkforløp for primær leverkreft og det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

Pasienten skal henvises til utredning ved universitetssykehus med HPB- kirurgisk service.

5 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om primær leverkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Sykdommen opptrer vanligvis i forløpet av levercirrhose, særlig cirrhose forbundet med Hepatitt B og C, samt alkoholbetinget levercirrhose. Andre risikogrupper er personer med betydelig overvekt, insulin resistens og utvikling av fettlever, medfødte tilstander som hemokromatose, cystisk fibrose, Wilsons sykdom og andre sjeldne sykdommer. I Norge har litt under halvparten av pasientene ikke kjent leversykdom fra før.

Se også Pakkeforløp for primær leverkreft.

  • recommendationId: 4029
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 24
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:28:30.543
  • updatedDate: 2018-08-23T12:30:31.56
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Mistanke oppstår ved:

  • Gulsott/ikterus med tegn på gallegangsobstruksjon som ikke kan forklares av sten alene

Bortsett fra ikterus er det ingen sykdomsspesifikke alarmsymptomer som indikerer kreft i gallegangene. Noen pasienter med ikterus vil utvikle feber som tegn på samtidig infeksjon i galleveiene.

Pasienter med avansert sykdom vil også kunne ha abdominalsmerter, vekttap, nedsatt appetitt, kvalme og tretthet.

2 Filterfunksjon

Pasientene utredes primært bildediagnostisk med ultralyd av lever og galleveier, eventuelt med CT eller MR for å påvise galleveisobstruksjon og utelukke stensykdom i galleveiene. Dette kan være initiert hos fastlege eller ved lokalsykehus.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke oppstår ved:

  • Bildediagnostisk påvisning av tumor, som gir mistanke om kreft i galleveiene
  • Gallegangsobstruksjon/okklusiv ikterus som ikke kan forklares med konkrement i galleveiene

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke skal pasienten henvises direkte til Pakkeforløp for galleveiskreft, fortinnsvis ved Gastrokirurgisk avdeling ved universitetssykehus.

Henvisningen skal tydelig merkes Pakkeforløp for galleveiskreft og inneholde opplysninger om begrunnet mistanke om kreft.

5 Kommunikasjon

Den som henviser til pakkeforløpet skal informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om galleveiskreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Pasienter med skleroserende kolangitt, kroniske intraductale stener, gallegangsadenomer eller papillomer, gallegangscyster eller
hepaticoenterostomi har økt risiko for å utvikle kreft i galleveiene.

Se også Pakkeforløp for galleveiskreft.

  • recommendationId: 4030
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:28:56.14
  • updatedDate: 2018-08-22T07:43:32.743
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

Mistanke om leukemi oppstår når det foreligger ett eller flere av følgende symptomer og funn:

  • Residiverende eller langvarige alvorlige infeksjoner
  • Anemi
  • Blødningstendens
  • Uforklarlige skjelettsmerter, leddsmerter, eller halting over mer enn en uke
  • Uforklarlig forstørrelse av lever og/eller milt
  • Uforklarlige lymfeknutehevelser regionalt eller generelt
  • Allmennsymptomer som feber i mer enn en uke, nattesvette, dårlig trivsel, vekttap
  • Unormale blodprøver med minst ett av følgende: Nedsatt hemoglobin, blodplater eller hvite blodlegemer, forhøyet lactatdehydrogenase, urinsyre eller SR

2 Filterfunksjon

Ved mistanke om leukemi bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling som fungerer som «filter»:

Fastlege eller privatpraktiserende barnelege

  • Klinisk undersøkelse
  • Blodprøver: hemoglobin, leukocytter, differensialtelling, trombocytter

Lokal barneavdeling

  • Klinisk undersøkelse
  • Blodprøver: hemoglobin, leukocytter, differensialtelling, blodutstryk, trombocytter, lactatdehydrogenase, urinsyre, CRP, senkningsreaksjon
  • Rtg thorax
  • Eventuelt ultralyd hals, abdomen

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om leukemi hos barn oppstår ved:

  • Påvirkning av benmargsfunksjonen i to eller tre cellerekker, anemi, trombocytopeni, leukopeni eller leukocytose
  • Mistanke om blaster i perifert blod
  • Påvirkning av benmargsfunksjonen i én cellerekke, kombinert med ett eller flere av følgende symptomer:
  • Uforklarlige skjelettsmerter, leddsmerter eller halting over mer enn en uke
  • Uforklarlige lymfeknutehevelser
  • Allmennsymptomer som feber i mer enn en uke, nattesvette, dårlig trivsel, vekttap
  • Forhøyet lactatdehydrogenase eller urinsyre

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke om leukemi henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft hos barn ved en barneonkologisk avdeling.

Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp informeres barnet hvis mulig og foreldrene om:

  • Den begrunnede mistanken om leukemi
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Det finnes noen få risikogrupper for leukemi hos barn. Den viktigste er Down syndrom. I tillegg finnes noen andre, meget sjeldne arvelige tilstander med en viss økt risiko for leukemi i barnealderen.

Se også Pakkeforløp for kreft hos barn og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn.

  • recommendationId: 4031
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 12
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:29:28.94
  • updatedDate: 2017-03-21T12:20:47.337
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: hsten

1 Mistanke om kreft

Mistanke om kreft i hjernen oppstår ved ett eller flere av følgende uforklarlige symptomer og funn:

  • Symptomer på forhøyet intrakranielt trykk som hodepine, spesielt dersom den er nyoppstått eller markant endret, morgenhodepine, kvalme og oppkast, synsforandringer eller stasepapiller
  • For stor eller raskt økende hodeomkrets hos spedbarn. Irritabilitet og slapphet
  • Fremstående øyne
  • Nyoppståtte epileptiske anfall eller fokale nevrologiske utfall som nyoppståtte, hel eller delvis lammelse av armer eller ben. Hjernenerveutfall som skjeling, dobbeltsyn eller unormale øyebevegelser, nedsatt syn, hørsel eller svelgevansker. Påvirket gangfunksjon og koordinasjon. Nyoppstått ataksi. Uforklarlig skjevhet eller tvangsdreining av hals/hode
  • Utilsiktet vekttap. Veksthemning. For tidlig pubertet
  • Endokrinologiske forstyrrelser

Mistanke om kreft i ryggmarg eller ryggrad oppstår ved følgende uforklarlige symptomer og funn:

  • Nedsatt kontroll med vannlating eller avføring
  • Endret gangfunksjon og koordinasjon
  • Fokal kraftnedsettelse
  • Smerter i ryggen
  • Skjevhet i ryggen

2 Filterfunksjon

Ved mistanke om kreft i hjerne og ryggmarg skal pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling som fungerer som filterfunksjon:

Fastlege eller privatpraktiserende barnelege

  • Klinisk undersøkelse med nevrologisk undersøkelse

Lokal barneavdeling

  • Klinisk undersøkelse med nevrologisk undersøkelse
  • Blodprøver med tumormarkører
  • MR-undersøkelse av hjerne og spinalkanal. Foreligger klar tumormistanke, bør det konfereres med barneonkologisk/nevrokirurgisk avdeling om
    MR-undersøkelsen skal utføres der etter overflytting. Dette gjelder spesielt barn som trenger narkose under MR-undersøkelsen
  • Eventuelt CT-undersøkelse av hjerne og hjernestamme som øyeblikkelig hjelp
  • Eventuelt ultralydundersøkelse hos spedbarn

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om kreft i hjerne eller ryggmarg oppstår når ultralyd, CT eller MR påviser romoppfyllende prosess i hjerne eller ryggmarg.

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft hos barn.

Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som gir begrunnet mistanke om kreft.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp informeres barnet hvis mulig og foreldrene om:

  • Den begrunnede mistanken om kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Barn med nevrofibromatose type 1 har økt risiko for kreft i hjernen.

Se også Pakkeforløp for kreft hos barn og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn.

  • recommendationId: 4032
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 10
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:30:23.387
  • updatedDate: 2017-03-21T12:19:20.963
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: hsten

1 Mistanke om kreft

Mistanke om ondartet sykdom i thorax, abdomen, skjelett eller bløtvev oppstår ved ett eller flere av følgende symptomer og funn:

  • Langvarig hoste uten åpenbar infeksiøs årsak eller effekt av antibiotika
  • Nyoppstått stridor uten behandlingseffekt, smerter i brystet, betydelig tungpusthet uten behandlingseffekt, eller økt venetegning på hals/thorax
  • Vedvarende ryggsmerter i mer enn to uker som ikke kan forklares av traume, fraktur eller annet
  • Tegn på trykk på nerverot som smerter, hel eller delvis lammelse
  • Tegn på trykk på ryggmargen som smerter, hel eller delvis lammelse av arm eller ben, nyoppstått manglende kontroll på vannlating eller avføring
  • Horners syndrom
  • Palpabel tumor i abdomen som ikke er feces/obstipasjon
  • Økende bukomfang
  • Makroskopisk hematuri
  • Forhøyet blodtrykk for alder
  • Vedvarende magesmerter
  • Tegn på avklemming i mage/tarm eller urinveier, for eksempel vedvarende kvalme, oppkast, forstoppelse, tarmslyng, gjentatte urinveisinfeksjoner eller besværlig vannlating
  • Forstørret lever og/eller milt
  • Tegn på hormonproduserende tumor som økt produksjon av binyrebarkhormon, Cushing syndrom, og utvikling av kjønnskarakteristika utenfor normal pubertet
  • Palpabel bløtdelstumor
  • Vedvarende skjelett- eller leddsmerter i en til to uker eller mer
  • Palpabel, hard tumor i relasjon til skjelett
  • Patologisk fraktur
  • Symptomer på påvirkning av benmargsfunksjon som anemi og/eller økt blødningstendens på bakgrunn av lavt blodplatetall og/eller høyt eller lavt antall hvite blodlegemer
  • Allmennsymptomer som uforklarlig feber i mer enn en uke, nattesvette, uforklarlig vekttap, dårlig trivsel

2 Filterfunksjon

Ved mistanke bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling, som fungerer som filterfunksjon i samarbeid med andre relevante spesialister. Ortopedisk avdeling kan i visse tilfeller ivareta filterfunksjon ved mistanke om kreft i skjelett og/eller bløtvev. Kirurgisk avdeling kan ha denne funksjonen ved tilfeldig oppdaget mistanke om kreft i abdomen, for eksempel under en akutt operasjon.

Fastlege eller privatpraktiserende barnelege

  • Klinisk undersøkelse
  • Blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, eventuelt LD

Lokal barneavdeling

  • Klinisk undersøkelse
  • Eventuelt supplerende blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, CRP, senkning
  • Røntgen thorax
  • Ved mistanke om tumor i abdomen: ultralyd abdomen
  • Ved mistanke om kreft i skjelettet: røntgen av området
  • Ved mistanke om kreft i bløtvev: ultralyd av området
  • MR av området bør vanligvis vente til utredning ved barneonkologisk avdeling. All MR/CT primærutredning av ultralyd- påvist tumor bør utføres på sykehus med barneonkologisk avdeling hvor pasienten skal behandles

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om kreft i thorax, abdomen, skjelett eller bløtvev oppstår ved:

  • Ikke infeksiøs oppfylning i thorax påvist ved røntgen eller annen billeddiagnostikk
  • Tumor i abdomen påvist ved ultralyd eller annen billeddiagnostikk
  • Tumor i bløtvev som gir mistanke om malignitet, påvist ved MR eller annen billeddiagnostikk. Krever MR generell anestesi henvises pasienten til pakkeforløp basert på funn på ultralyd
  • Malignt utseende tumor i skjelettet påvist ved røntgen, CT eller MR. Krever MR generell anestesi henvises pasienten til pakkeforløp basert på røntgen og/eller CT funn for å tillate eventuell biopsi i samme narkose

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft hos barn ved en barneonkologisk avdeling.

Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp informeres barnet hvis mulig og foreldrene om:

  • Den begrunnede mistanken om kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Se også Pakkeforløp for kreft hos barn og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn.

  • recommendationId: 4033
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 11
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:31:48.277
  • updatedDate: 2017-03-21T12:20:01.76
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: hsten

1 Mistanke om kreft

Mistanke om ondartet sykdom ved lymfeknutesvulst på halsen oppstår ved ett eller flere av følgende symptomer og funn:

  • Uøm, fast lymfeknutesvulst >to cm i størrelse, uten ledsagende feber eller infeksjonstegn, som vokser i mer enn to uker eller som ikke normaliseres etter fire uker. Lokalisasjon lavt på halsen eller over kragebenet tilsier begrunnet mistanke
  • Lymfeknutesvulst kombinert med et eller flere av følgende:
    • Kreftsymptomer fra thorax eller abdomen som for eksempel langvarig hoste uten åpenbar infeksiøs årsak eller effekt av antibiotika, nyoppstått stridor uten behandlingseffekt, smerter i brystet, nyoppstått tungpusthet, økt venetegning på hals/thorax, palpabel tumor i abdomen, se avsnitt om kreft i thorax og abdomen
    • Symptomer på påvirkning av benmargsfunksjon som anemi og/eller lavt blodplatetall med økt blødningstendens og/eller høyt eller lavt antall hvite blodlegemer
    • Allmennsymptomer som uforklarlig feber i >en uke, nattesvette, vekttap eller dårlig trivsel

2 Filterfunksjon

Ved mistanke om lymfekreft bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling, som har filterfunksjon i samarbeid med andre relevante spesialister. Privatpraktiserende ØNH-lege eller lokal ØNH-avdeling kan også i visse tilfeller ivareta filterfunksjon.

Fastlege, privatpraktiserende barnelege eller ØNH-lege

  • Klinisk undersøkelse
  • Blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, leverprøver, virusserologi (EBV, CMV)

Lokal barneavdeling

  • Klinisk undersøkelse
  • Eventuelt supplerende blodprøver: Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, leverprøver, virus serologi, CRP, SR, eventuelt blodutstryk og eventuelt prøver for bindevevssykdommer
  • Ultralyd av hals. Ultralyd armhuler, lysker og abdomen bør vanligvis vente til utredning i barneonkologisk avdeling ved begrunnet mistanke
  • Røntgen thorax

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om lymfekreft på halsen oppstår ved:

  • Patologisk og atypisk utseende på lymfeknute som kan gi mistanke om malignitet og ikke infeksjon ved ultralydundersøkelse eller annen billeddiagnostikk
  • Lokalisasjon av lymfeknuten supraklavikulært uansett størrelse
  • Uforklarlig tumor i lymfeknute på hals kombinert med en eller flere av følgende:
    • Påvirkning av benmargsfunksjonen i en eller flere rekker
    • Allmennsymptomer som vedvarende og uforklarlig feber, nattesvette og/eller vekttap
    • Forhøyet LD

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft hos barn ved en barneonkologisk avdeling.

Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp informeres barnet hvis mulig og foreldrene om:

  • Den begrunnede mistanken om kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Se også Pakkeforløp for kreft hos barn og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn.

  • recommendationId: 4034
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 13
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:33:09.927
  • updatedDate: 2017-03-21T12:21:15.87
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: hsten

1 Mistanke om kreft

Mistanke om kreft oppsta?r ved følgende (alarm) symptomer:

  • Ethvert nyoppsta?tt symptom eller palpatorisk funn i et bryst. Det gjøres en klinisk vurdering og tas beslutning om hvorvidt det er grunn til ytterligere utredning med billeddiagnostikk
  • Enhver nyoppdaget kul i bryst hos en kvinne over 50 a?r ma? oppfattes som suspekt malign

2 Filterfunksjon

Fastlegen skal gjøre en klinisk undersøkelse av bryst og aksiller før henvising til pakkeforløp.

Fra privat røntgeninstitutt skal mammografi og ultralyd med na?lprøve, fortrinnsvis grovna?l, være utført.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om brystkreft oppsta?r:

  • Palpatorisk suspekt tumor (vanligvis fast og ikke velavgrenset). Den kan være fiksert til omgivende vev, hud eller fascie
  • Nytilkommet inndratt og ikke retraherbar brystvorte
  • Nytilkommet hudinndragning
  • Sa?r eller eksem pa? brystvorte eller areola
  • Klinisk suspekte lymfeknuter i armhulen

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for brystkreft.

Det skal fremga? tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Eventuelle biopsisvar legges ved.

5 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om brystkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Risiko for utvikling av brystkreft er avhengig av en rekke faktorer.

Arvelig brystkreft mistenkes hvis:

  • Brystkreft før fylte 40 a?r
  • Ba?de bryst- og eggstokkreft
  • To 1. grads slektninger med brystkreft før fylte 50 a?r eller eggstokkreft
  • Tre 1. grads slektninger slektninger med brystkreft over minst to generasjoner og minst en før fylte 50 a?r
  • Brystkreft hos menn
  • Pa?vist mutasjon av brystkreftgener i familien

Ved mistanke kan fastlege henvise til genetisk veiledning og eventuell prøvetakning.
Hvis mistanken bekreftes skal pasienten inn i et spesielt kontrollprogram.

Ikke-arvelige faktorer, som øker risikoen for utvikling av brystkreft, omfatter blant annet:

  • Tidlig alder for første menstruasjon
  • Ingen eller sene barnefødsler
  • Overvekt
  • Sen overgangsalder
  • Hormonbehandling i overgangsalderen
  • Alkohol

Se også Pakkeforløp for brystkreft og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft.

  • recommendationId: 201
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-11-11T14:49:02.267
  • updatedDate: 2018-07-02T14:24:01.167
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om kreft

I dette pakkeforløpet er «mistanke» ensbetydende med «begrunnet mistanke» om tykk- og endetarmskreft.

2 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Det er begrunnet mistanke om kreft i tykk- og endetarm hos pasienter over 40 a?r med ett eller flere av følgende symptomer eller funn:

  • Uavklart blødning fra tarmen
  • Funn av tumor eller polypp ved ano-/rektoskopi
  • Endring av et ellers stabilt avføringsmønster i over fire uker

3 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft. Henvisningen merkes Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft og skal inneholde opplysninger om:

  • Eventuell økt risiko for tarmkreft
  • Detaljerte symptomer og funn fra abdominal palpasjon, rektaleksplorasjon, eventuelt rektoskopi samt gynekologisk undersøkelse hos kvinner
  • Hemoglobinverdi
  • Undersøkelse pa? okkult blod i avføringen
  • Opplysning om pasientens allmenntilstand, andre sykdommer og medisiner

4 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om tykk- eller endetarmskreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

5 Risikogrupper

Det er fa? kjente risikofaktorer for kreft i tykk- og endetarm, men noen personer har økt risiko:

  • Personer som har eller har hatt tarmkreft, tarm- polypper eller kronisk inflammatorisk tarmsykdom
  • Personer med førstegradsslektninger som har hatt tykk- og endetarmskreft eller endometriekreft før 50-a?rsalder

Se også Pakkeforløp for Tykk- og endetarmskreft og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm.

  • recommendationId: 205
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 30
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2014-11-12T12:37:22.243
  • updatedDate: 2018-08-17T13:00:38.743
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no

1 Mistanke om alvorlig sykdom - uspesifikke symptomer

Basis for henvisning til Diagnostisk pakkeforløp vil være at:

  • Symptomer/funn gir mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom det haster å avklare, og sykdomsbildet ikke tilsier organspesifikk utredning

Som oftest foreligger følgende primært nyoppståtte symptomer og funn:

  • Allmenn sykdomsfølelse
  • Uttalt tretthet
  • Større utilsiktet vekttap
  • Feber uten kjent årsak
  • Uforklarlig lav blodprosent
  • Diffuse skjelettsmerter
  • En eller flere alarmerende laboratorieprøver, som ikke umiddelbart kan forklares
  • Markant økning i antall kontakter med helsevesenet hos en pasient med lavt forbruk av helsetjenester tidligere
  • Markant økning i medisinforbruk, for eksempel antibiotika eller analgetika, hos en pasient med tidligere lavt medisinforbruk

2 Innledende diagnostikk - undersøkelser før henvisning

  • Anamnese og grundig klinisk undersøkelse som omfatter undersøkelse av hjerte, lunger, abdomen, samt inspeksjon av hud, palpasjon av lymfeknuter, mamma eller testis, gynekologisk undersøkelse og rektal eksplorasjon
  • Blodprøver: Hgb, MCV, MCH, leukocytter m/diff, retikulocytter, trombocytter, CRP, natrium, kalium, kreatinin (eGFR), calcium (total), albumin,glucose, HbA1c, bilirubin, ALAT, ALP, pancreasspesifikk amylase, LD. Hos menn > 50 år også PSA. Ytterligere blodprøver ut fra konkret mistanke
  • Temperatur, vekt
  • Urinprøve, stiks for glukose, protein, leukocytter, nitritt og blod
  • Feces for blod. Ved positiv prøve vurderes henvisning direkte til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft

3 Henvisning til pakkeforløp

Pasienter hvor årsaken til symptomene fortsatt er uavklart etter primær utredning, henvises til lokalt Diagnostisk senter eller tilsvarende enhet merket «Diagnostisk pakkeforløp – mistanke om alvorlig sykdom».

4 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om alvorlig sykdom som kan være kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Se også Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

  • recommendationId: 756
  • sectionId: 1164
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-02-16T10:24:34.197
  • updatedDate: 2016-08-29T13:28:36.197
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: anne.birgit.aga

1 Mistanke om kreft

Mistanke om akutt leukemi oppstår ved symptomer på beinmargssvikt:

  • Økt infeksjonstendens
  • Langvarig feber av ukjent årsak
  • Langvarig munnsår/tannkjøttbetennelse
  • Blødningstendens i hud eller slimhinner
  • Ufrivillig vekttap og/eller nattesvette
  • Anemisymptomer
  • Skjelettsmerter

2 Filterfunksjon

Ved mistanke om akutt leukemi bør fastlegen ta følgende: Hgb, leukocytter, nøytrofile, trombocytter, differensialtelling, blodutstryk, CRP, Ca, urat, bilirubin, Alp, ALAT, LD, albumin, kreatinin, PT-INR.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om akutt leukemi oppstår ved følgende:

  • Uforklart forhøyet leukocyttall med forekomst av blaster i blod
  • Blaster i blod uansett leukocyttall
  • Bi- eller pancytopeni (anemi, nøytropeni, trombopeni uten holdepunkt for mangeltilstand som B12, folat, jern). Noen etniske grupper har lavere normalt nøytrofiltall enn etnisk hvite

4 Henvisning til pakkeforløp

Fastlege eller annen henvisende lege henviser ved begrunnet mistanke om akutt leukemi telefonisk til pakkeforløp ved Avdeling for blodsykdommer eller indremedisinsk avdeling med spesialist i blodsykdommer for akutt innleggelse.

Oppstår begrunnet mistanke om akutt leukemi, for eksempel på klinisk kjemisk laboratorium, bør fastlege motta beskjed telefonisk for rask henvisning til pakkeforløp.

Henvisningen skal tydelig merkes Pakkeforløp for akutt leukemi.

5 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp for akutt leukemi informere pasienten om:

  • Den begrunnede mistanken om akutt leukemi
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Pasienter som tidligere har gjennomgått kreftbehandling med enkelte typer kjemoterapi, spesielt i kombinasjon med strålebehandling, har noe økt risiko.

Se også Pakkeforløp for akutt leukemi og Nasjonalt handlingsprogram med diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer.

  • recommendationId: 4026
  • sectionId: 1164
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-06-09T07:26:36.357
  • updatedDate: 2018-08-16T13:21:53.553
  • createdBy: borghild
  • updatedBy: gunnar.misvaer@helsedir.no