• Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og kan variere i styrke over tid. Grad og varighet av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Å være i arbeid helt eller delvis kan bedre prognosen.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak i stedet for vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan likevel være nødvendig ved mild til moderat depresjon. Det gjelder ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarig full sykmelding kan føre til unødig funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan øke muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved utmattelse, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og selvmordsfare, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller blir verre ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og selvmordsfare. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor få sykmelding når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig ved alvorlige, langvarige eller tilbakevendende forløp. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Symptomer ved depressiv lidelse er senket stemningsleie, redusert glede og interesse og redusert aktivitets-og energinivå. Man kan også ha depressive tanker, selvmordstanker eller –planer, dårlig søvn og appetitt, angst og konsentrasjonssvikt
  • Symptomene skal ha vart i minst 2 uker.
  • Inndeling:
    • Dystymi: Lavgradig depresjon som varer i mer enn 2 år.
    • Mild depresjon: MADRS <20.
    • Moderat depresjon: MADRS 20-34
    • Alvorlig depresjon: MADRS >34
    • Psykotisk depresjon: Alvorlig depresjon med stemningskongruente vrangforestillinger som ekstreme selvbebreidelser, tanker om økonomisk ruin, skyldfølelse.
    • Post partum depresjon: Opptrer innen 4-6 uker etter fødsel.
    • Tilbakevendende depresjoner: Betegnelse brukes ved to eller flere depressive episoder, svarer til unipolar depressiv lidelse.
  • Sykdommen kan være knyttet til (utløst eller vedlikeholdt av) annen psykisk sykdom (som feks. affektiv lidelse, se P73), fysisk sykdom, bruk av rusmidler, personlighet eller livssituasjon.
  • Depresjon går som regel over etter 6-8 måneder. God behandling forkorter forløpet.
  • Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidet. Motsatt kan kontakt med arbeidslivet i form av tilrettelegging og gradert sykmelding bidra til bedring. Opplevelse av mestring er viktig

Råd om belastning / avlastning

  • opprettholde kontakt med arbeidsplassen
  • være fysisk aktiv
  • opprettholde normale daglige rutiner, også måltider
  • ha god søvnhygiene
  • unngå rusmidler og vanedannende legemidler
  • unngå sosial isolasjon
  • sette seg oppnåelige mål

Arbeid og sykmelding

  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og kan variere i styrke over tid. Grad og varighet av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Å være i arbeid helt eller delvis kan bedre prognosen.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak i stedet for vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan likevel være nødvendig ved mild til moderat depresjon. Det gjelder ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarig full sykmelding kan føre til unødig funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan øke muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved utmattelse, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og selvmordsfare, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller blir verre ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og selvmordsfare. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor få sykmelding når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig ved alvorlige, langvarige eller tilbakevendende forløp. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561.
  • Se mulighetene, Berge og Falkum
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

  • recommendationId: 14053
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 17
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-22T12:45:22.02
  • updatedDate: 2016-08-25T13:27:53.107
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan unntaksvis være nødvendig ved milde depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke hvis sykmelding er nødvendig fordi det kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild depresjon og sykmeldingsbehov ut over 2 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved konflikter på arbeidsplassen og spesielle tilretteleggingsbehov.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Symptomer ved depressiv lidelse er senket stemningsleie, redusert glede og interesse og redusert aktivitets-og energinivå. Man kan også ha depressive tanker, suicidaltanker eller –planer, dårlig søvn og appetitt, angst og konsentrasjonssvikt
  • Symptomene skal ha vart i minst 2 uker.
  • Inndeling og definisjoner:
    • Dystymi: Lavgradig depresjon som varer i mer enn 2 år.
    • Mild depresjon: MADRS <20.
    • Moderat depresjon: MADRS 20-34
    • Alvorlig depresjon: MADRS >34
    • Psykotisk depresjon: Alvorlig depresjon med stemningskongruente vrangforestillinger som ekstreme selvbebreidelser, tanker om økonomisk ruin, skyldfølelse.
    • Post partum depresjon: Opptrer innen 4-6 uker etter fødsel.
    • Tilbakevendende depresjoner: Vil oftest være synonymt med unipolar depressiv lidelse.
  • Sykdommen kan være knyttet til annen psykisk sykdom (som feks. affektiv lidelse, se P73), fysisk sykdom, bruk av rusmidler, personlighet eller livssituasjon.
  • Depresjon går som regel over etter 6-8 måneder. God behandling forkorter forløpet.
  • Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidet. Motsatt kan kontakt med arbeidslivet i form av tilrettelegging og gradert sykmelding bidra til bedring. Opplevelse av mestring er viktig

Råd om belastning / avlastning

  • Generelle tiltak ved depresjon:
    • Opprettholde kontakt med arbeidsplassen
    • Fysisk aktivitet
    • Opprettholde normale daglige rutiner
    • God søvnhygiene
    • Unngå rusmidler og vanedannende legemidler
    • Unngå sosial isolasjon
    • Sette mål som er mulig å mestre

Arbeid og sykmelding

  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, men kan variere i styrke over tid. Graden av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan være nødvendig ved milde til moderate depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved moderat til alvorlig depresjon ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode som må bestemmes individuelt. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor sykmeldes når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlige og kompliserte forløp. Dette gjelder særlig ved dystymier. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561.
  • Se mulighetene, Berge og Falkum
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • recommendationId: 14054
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 19
  • strength: null
  • createdDate: 2016-06-22T12:48:03.583
  • updatedDate: 2016-08-24T09:10:30.93
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved moderat depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan være nødvendig ved moderate depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke hvis sykmelding er nødvendig fordi det kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved moderat ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved konflikter på arbeidsplassen og spesielle tilretteleggingsbehov.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Symptomer ved depressiv lidelse er senket stemningsleie, redusert glede og interesse og redusert aktivitets-og energinivå. Man kan også ha depressive tanker, suicidaltanker eller –planer, dårlig søvn og appetitt, angst og konsentrasjonssvikt
  • Symptomene skal ha vart i minst 2 uker.
  • Inndeling og definisjoner:
    • Dystymi: Lavgradig depresjon som varer i mer enn 2 år.
    • Mild depresjon: MADRS <20.
    • Moderat depresjon: MADRS 20-34
    • Alvorlig depresjon: MADRS >34
    • Psykotisk depresjon: Alvorlig depresjon med stemningskongruente vrangforestillinger som ekstreme selvbebreidelser, tanker om økonomisk ruin, skyldfølelse.
    • Post partum depresjon: Opptrer innen 4-6 uker etter fødsel.
    • Tilbakevendende depresjoner: Vil oftest være synonymt med unipolar depressiv lidelse.
  • Sykdommen kan være knyttet til annen psykisk sykdom (som feks. affektiv lidelse, se P73), fysisk sykdom, bruk av rusmidler, personlighet eller livssituasjon.
  • Depresjon går som regel over etter 6-8 måneder. God behandling forkorter forløpet.
  • Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidet. Motsatt kan kontakt med arbeidslivet i form av tilrettelegging og gradert sykmelding bidra til bedring. Opplevelse av mestring er viktig

Råd om belastning / avlastning

  • Generelle tiltak ved depresjon:
    • Opprettholde kontakt med arbeidsplassen
    • Fysisk aktivitet
    • Opprettholde normale daglige rutiner
    • God søvnhygiene
    • Unngå rusmidler og vanedannende legemidler
    • Unngå sosial isolasjon
    • Sette mål som er mulig å mestre

Arbeid og sykmelding

  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, men kan variere i styrke over tid. Graden av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan være nødvendig ved milde til moderate depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved moderat til alvorlig depresjon ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode som må bestemmes individuelt. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor sykmeldes når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlige og kompliserte forløp. Dette gjelder særlig ved dystymier. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561.
  • Se mulighetene, Berge og Falkum
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • recommendationId: 14055
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 18
  • strength: null
  • createdDate: 2016-06-22T12:50:44.813
  • updatedDate: 2016-08-24T09:09:47.787
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode som må bestemmes individuelt. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Full sykmelding bør vurderes ved alvorlig depresjon ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Gradert sykmelding kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved alvorlig depresjon og sykmeldingsbehov ut over 8 uker revurder tilstand og situasjon. De individuelle forskjellene er store.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlige og kompliserte forløp. Dette gjelder særlig ved dystymier. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Symptomer ved depressiv lidelse er senket stemningsleie, redusert glede og interesse og redusert aktivitets-og energinivå. Man kan også ha depressive tanker, suicidaltanker eller –planer, dårlig søvn og appetitt, angst og konsentrasjonssvikt
  • Symptomene skal ha vart i minst 2 uker.
  • Inndeling og definisjoner:
    • Dystymi: Lavgradig depresjon som varer i mer enn 2 år.
    • Mild depresjon: MADRS <20.
    • Moderat depresjon: MADRS 20-34
    • Alvorlig depresjon: MADRS >34
    • Psykotisk depresjon: Alvorlig depresjon med stemningskongruente vrangforestillinger som ekstreme selvbebreidelser, tanker om økonomisk ruin, skyldfølelse.
    • Post partum depresjon: Opptrer innen 4-6 uker etter fødsel.
    • Tilbakevendende depresjoner: Vil oftest være synonymt med unipolar depressiv lidelse
  • Sykdommen kan være knyttet til annen psykisk sykdom (som feks. affektiv lidelse, se P73), fysisk sykdom, bruk av rusmidler, personlighet eller livssituasjon.
  • Depresjon går som regel over etter 6-8 måneder. God behandling forkorter forløpet.
  • Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidet. Motsatt kan kontakt med arbeidslivet i form av tilrettelegging og gradert sykmelding bidra til bedring. Opplevelse av mestring er viktig

Råd om belastning / avlastning

  • Generelle tiltak ved depresjon:
    • Opprettholde kontakt med arbeidsplassen
    • Fysisk aktivitet
    • Opprettholde normale daglige rutiner
    • God søvnhygiene
    • Unngå rusmidler og vanedannende legemidler
    • Unngå sosial isolasjon
    • Sette mål som er mulig å mestre

Arbeid og sykmelding

  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, men kan variere i styrke over tid. Graden av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan være nødvendig ved milde til moderate depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved moderat til alvorlig depresjon ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode som må bestemmes individuelt. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor sykmeldes når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlige og kompliserte forløp. Dette gjelder særlig ved dystymier. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561.
  • Se mulighetene, Berge og Falkum
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • recommendationId: 14056
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 20
  • strength: null
  • createdDate: 2016-06-22T12:53:14.53
  • updatedDate: 2016-08-24T09:11:08.13
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Depresjonsfølelse er en normaltilstand.
  • Depresjonsfølelse kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver
    • bekymring
    • følelse av utilstrekkelighet
    • ulykkelighet
  • Teksten beskriver ikke P76 (depressiv lidelse)/P73 (affektiv lidelse) eller P02 (psykisk ubalanse situasjonsbetinget).
  • Diagnosen brukes i et begrenset tidsrom under utredning eller ved en kortvarig avlastning. Ved varighet over 2 uker bør tilstanden revurderes.

Råd om belastning/ avlastning

  • Dette er en symptomdiagnose og tilsier et kortvarig forløp av plagene.
  • Fysisk aktivitet kan være gunstig
  • Reduksjon av bekymring /stress gjennom oppgaveanalyser og sortering
    • hva er nødvendig å fokusere på nå?
    • hva kan jeg vente med ?
  • regelmessig livsførsel, herunder måltider
  • god søvnhygiene
  • unngå rusmidler og vanedannende medikamenter
  • unngå isolasjon

Arbeid / sykmelding

  • Depresjonsfølelse er en normaltilstand.
  • Depresjonsfølelse kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Kortvarig sykmelding eller egenmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 25.08.2016 Versjon 1.0

  • recommendationId: 11827
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-10-16T13:55:44.983
  • updatedDate: 2016-08-25T11:45:10.593
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge