Psykisk utviklingshemming (P85)

  • Psykisk utviklingshemming finnes i alle grader, så alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Mange personer med psykisk utviklingshemming har en uførepensjon, og har fått dette som ung ufør. Personer med uførepensjon kan ha tilrettelagt lønnet aktivitet. Ved sykmeldingsbehov kan personer med psykisk utviklingshemming likevel ha sykepengerettigheter for den aktive delen.
  • Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser som kan gi sykmeldingsbehov.
  • Dersom sykmelding er aktuelt, er kontakt mellom sykmelder og omsorgsperson /veileder på arbeidsplassen viktig for å få belyst situasjonen.
  • Gradert sykmelding over kort tid foretrekkes.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Psykisk utviklingshemming er ikke en psykisk lidelse , men en tilstand med reduserte kognitive og adaptive evner. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser.
  • Mange personer med utviklingshemming er i arbeid, både vernet, med bistand og i ordinære arbeidsforhold. God tilrettelegging på arbeidsplassen vil være av stor verdi.
  • Sykmelding på grunn av utviklingshemmingen vil da sjelden være indisert. Komorbiditet kan aktualisere sykmelding. Bruk da diagnosen for den aktuelle sykdommen.
  • Noen arbeidstakere i vernet bedrift vil ha gradert eller full uførepensjon. Med full uføretrygd har man ikke sykepengerettigheter. Det kan være behov for dokumentasjon overfor arbeidsgiver ved sykefravær.
  • Noen vil kvalifisere for uførepensjon med ytelse som ung ufør uten videre.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved interkurrente sykdommer vil nødvendig tilrettelegging være av særlig stor verdi. Man bør være bevisst på somatisk og psykiatrisk komorbiditet ved utviklingshemming. Det må tas særskilt hensyn til dette både i det daglige, ved nødvendige tilretteleggingstiltak og vurdering av sykmelding.

Arbeid / sykmelding

  • Tidlig kontakt med nære støtte-/omsorgspersoner etter tillatelse fra pasienten er verdifullt. Det vil ofte foreligge individuell plan/ansvarsgruppe.Husk også at arbeidstaker kan få begrensete arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Store endringer er ikke tilrådelig hos disse pasientene.
  • Vurdering av behovet for sykmelding vil være utpreget klinisk og tilpasset den enkeltes fungeringsnivå, individuell sårbarhet og evne til stressmestring. Kommunikasjon og refleksjon rundt helseproblemer vil ofte være preget av utviklingshemmingen.
  • For mange personer med psykisk utviklingshemming er kontakt med arbeidsplassen spesielt viktig. Sosial kontakt, selvfølelse og egenverd styrkes, og eventuell sykmelding må ta hensyn til dette. Ofte er det utført omfattende tilrettelegging ved inngang til arbeidslivet.
  • Pasientens kontaktperson /veileder kan belyse og gi råd når spørsmål om sykmelding kommer opp. Orientering til arbeidsgiver på sykmeldingen, uten å angi medisinske taushetsbelagte opplysninger, kan være av særlig verdi.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen.
  • Sykmelding bør være kort hvis mulig.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 14048
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 26
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-22T12:14:34.71
  • updatedDate: 2016-08-23T13:07:53.057
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge