• Sykmelding er ikke nødvendig hvis pasienten ønsker å arbeide.
  • 1-3 dagers sykmelding eller egenmelding er ofte nødvendig etter aborten, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Emosjonelle reaksjoner kan forlenge sykmeldingsbehovet. Førstevalg bør være gradert sykmelding
  • Ved behov for sykmelding lenger enn 1 uke, revurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • WHOs grense for fødselsstatistikk er 22 fullgåtte uker eller fødselsvekt 500 gram. I praksis er en abort at avsluttet svangerskap før denne grensen. Man skiller mellom tidlig- og senabort, før og etter uke 12.
  • 4 av 5 spontanaborter skjer i første trimester.
  • Følgene av en abort blir som regel større jo lengre svangerskapet har kommet. Ved senabort er det mere vanlig med større blødninger, smerter og psykisk belasting, samt lengre oppfølging.
  • Ved inkomplett abort (inkludert missed abortion) er det et dødt foster/svangerskapsrester igjen i uterinhulen som enten skal tømmes spontant eller ved hjelp av medisinsk/kirurgisk tiltak.
  • Funksjonen kan være nedsatt på grunn av blødning, smerter og eventuelle psykiske reaksjoner.
  • Komplikasjoner er eksempelvis infeksjoner, blødning, smerter og psykiske følgereaksjoner.

Råd om belastning/ avlastning

  • Pasienten tilpasser aktivitet til symptomene. Ingen spesielle krav til avlastning ved ukompliserte forløp, men det er store forskjeller i psykiske reaksjoner.
  • Ved senabort er avlastning som regel nødvendig, vurderes individuelt.
  • For alle typer abort gjelder det at psykiske reaksjoner må tas med i vurderingen av belastning.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis pasienten ønsker å arbeide.
  • 1-3 dagers sykmelding eller egenmelding er ofte nødvendig etter aborten, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Emosjonelle reaksjoner kan forlenge sykmeldingsbehovet. Førstevalg bør være gradert sykmelding
  • Ved behov for sykmelding lenger enn 1 uke, revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanse

  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i generell gynekologi 2009"
  • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • Griebel CP, Halvorsen J, Golemon TB, Day AA. Management of spontaneous abortion. Am Fam Physician 2005; 72: 1243-50. AFP
  • Everett C. Incidence and outcome of bleeding before the 20th week of pregnancy: prospective study from general practice. BMJ 1997; 315: 32-4. BMJ
  • The American College of Obstetricians and Gynecologists.Practice bulletin no. 150: Early pregnancy loss. Obstet Gynecol 2015 May; 125:1258. PMID: 25932865 PubMed
  • recommendationId: 12929
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 10
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T12:23:48.637
  • updatedDate: 2016-10-31T10:20:53.177
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis pasienten ønsker å arbeide.
  • 1-3 dagers sykmelding eller egenmelding er ofte nødvendig etter aborten, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Emosjonelle reaksjoner kan forlenge sykmeldingsbehovet. Førstevalg bør være gradert sykmelding
  • Ved behov for sykmelding lenger enn 1 uke, revurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Deles i selvbestemt abort t.o.m. uke 12 og nemdbehandling f.o.m uke 13. Provoserte aborter deles inn i medisinske og kirurgiske.
  • Medikamentell abort kan i utgangspunktet tilbys til alle som ønsker svangerskapsavbrudd, mens kirurgisk abort utføres frem til uke 12.
  • Ved medikamentell abort gis det medisin dag 1 på sykehuset, mens medisiner på dag 3 kan tas hjemme frem til ca uke 9. Aborten skjer på dag 3, vanligvis i løpet av 3- 6 timer, kjennetegnes av takvise magesmerter/rier og kraftig blødning. Vanlig forløp kjennetegnes av avtagende blødning i 1-4 uker.
  • Ved kirurgisk abort utføres det vanligvis en vakumaspirasjon fra uterus som dagkirurgisk inngrep. Det er vanlig å ha mindre blødninger i noen dager etter inngrepet.
  • Ved provosert abort etter uke 12 legges kvinnen inn og standard metode er medikamentell.
  • Komplikasjoner er infeksjon, vedvarende blødning og smerter samt psykiske reaksjoner.

Råd om belastning/ avlastning

  • Ved selvbestemt medikamentell abort: Dag 1-3, vanlig aktivitet. På abortdagen skal kvinnen avlastes.
  • Kirurgisk abort: Som regel kun nødvendig med avlasting på abortdagen.
  • Pasienten tilpasser aktivitet til symptomene. Ingen spesielle krav til avlastning ved ukompliserte forløp, men det er store forskjeller i psykiske reaksjoner.
  • Nemdbehandlet abort vurderes individuelt.

Arbeid / sykmelding

  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis pasienten ønsker å arbeide.
  • 1-3 dagers sykmelding eller egenmelding er ofte nødvendig etter aborten, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Emosjonelle reaksjoner kan forlenge sykmeldingsbehovet. Førstevalg bør være gradert sykmelding
  • Ved behov for sykmelding lenger enn 1 uke, revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass) og eventuelle negative konsekvenser av fortsatt sykefravær.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Norges Gynokologiske Forening (NGF) (2014), "Veileder i generell gynekologi 2009"
  • Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • recommendationId: 12926
  • sectionId: 2484
  • sortOrder: 11
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-23T12:18:06.423
  • updatedDate: 2016-10-31T10:20:53.223
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge