• Depresjonsfølelse er en normaltilstand.
  • Depresjonsfølelse kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver
    • bekymring
    • følelse av utilstrekkelighet
    • ulykkelighet
  • Teksten beskriver ikke P76 (depressiv lidelse)/P73 (affektiv lidelse) eller P02 (psykisk ubalanse situasjonsbetinget).
  • Diagnosen brukes i et begrenset tidsrom under utredning eller ved en kortvarig avlastning. Ved varighet over 2 uker bør tilstanden revurderes.

Råd om belastning/ avlastning

  • Dette er en symptomdiagnose og tilsier et kortvarig forløp av plagene.
  • Fysisk aktivitet kan være gunstig
  • Reduksjon av bekymring /stress gjennom oppgaveanalyser og sortering
    • hva er nødvendig å fokusere på nå?
    • hva kan jeg vente med ?
  • regelmessig livsførsel, herunder måltider
  • god søvnhygiene
  • unngå rusmidler og vanedannende medikamenter
  • unngå isolasjon

Arbeid / sykmelding

  • Depresjonsfølelse er en normaltilstand.
  • Depresjonsfølelse kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Kortvarig sykmelding eller egenmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 25.08.2016 Versjon 1.0

  • recommendationId: 11827
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-10-16T13:55:44.983
  • updatedDate: 2016-08-25T11:45:10.593
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Anorexi/bulimi kan utvikle seg på en slik måte at det kan føre til funksjonstap og arbeidsuførhet.
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke der helsen er stabil, men der det er behov for avlastning.
  • Full sykmelding kan være nødvendig ved alvorlige somatiske komplikasjoner eller for å begrense energiforbruk.
  • Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt ved langvarige behandlingsserier.
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen beskriver spiseforstyrrelsene anorexi og bulimi, der pasienten har en forstyrrelse av eget kroppsbilde og overdreven opptatthet av kontroll over kroppsvekten sin.
  • Anbefalingen beskriver ikke fedme. Diagnosen skal ikke brukes dersom det er påvist somatisk sykdom.
  • Anorexi er ofte langvarig, med kronisk forløp med forverringer. Den er preget av selvpåført vekttap og forstyrret kroppsoppfatning. Behandlingstilbudet er stort sett poliklinisk basert og langvarig.
  • Bulimi kan også være langvarig. Pasienten kan ha normal vekt, tross fremprovosert oppkast.
  • Det er stor variasjon i styrke og varighet av symptomer:
    • Mange behandles i allmennpraksis og blir helt friske.
    • Ved eksaserbasjoner kan pasienten få elektrolyttforstyrrelser, økende vekttap, redusert kognitiv fungering eller utmattelse.
    • Det er også en betydelig psykisk komorbiditet (dystymi, depresjon, rusmiddelbruk og personlighetsforstyrrelser)

Råd om belastning/ avlastning

  • Personer med anorexi i en alvorlig fase, skal ikke utføre sterkt energikrevende øvelser.
  • Fysisk aktivitet tilpasset tilstanden og sykdomsfasen kan være gunstig.
  • Alternative aktiviteter som demper fokus på spiseatferd tilrådes.
  • Legen og pasienten bør bli enige om et behandlingsmål og hvilke tiltak som skal igangsettes hvis dette ikke oppfylles. Eks vektnedgang/tap av menstruasjon.
  • Øvrige generelle råd:
  • regelmessig livsførsel, herunder måltider
    • god søvnhygiene
    • unngå rusmidler og vanedannende medikamenter
    • unngå sosial isolasjon

Arbeid / sykmelding

  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke der helsen er stabil, men der det er behov for avlastning.
  • Full sykmelding kan bidra til at pasienten får økt symptomtrykk og hindre tilfriskning, men kan være nødvendig ved alvorlige somatiske komplikasjoner eller for å begrense energiforbruk.
  • Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt ved langvarige behandlingsserier.
  • Fritak fra arbeidsgiverperioden kan lette relasjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Alvorlige spiseforstyrrelser - retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten (PDF)
  • Statens helsetilsyn 2000
  • recommendationId: 14049
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 27
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-22T12:19:08.017
  • updatedDate: 2016-08-23T09:51:47.13
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Unngå full sykmelding så langt det er mulig ved angstlidelser. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen. Full sykmelding kan føre til at pasienten utvikler unngåelsesatferd overfor arbeidsplassen.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak ved økt symptomtrykk. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan unntaksvis være nødvendig når pasienten må tilpasse seg et stort symptomtrykk, ved komorbiditet eller når behandlingen krever det. Dette kan være aktuelt ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse, sterke emosjonelle reaksjoner og søvnvansker.
  • Velg gradert sykmelding om mulig. Det sikrer kontakt med arbeidsplassen og kan forebygge unngåelsesatferd.
  • Sykmelding på enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt. Behandling av panikklidelse vil medføre eksponering som kan være krevende.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger.
  • Ved sykmeldingsbehov ut over 2 uker: vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen dekker generell angstlidelse (GAD: General anxiety disorder) og panikklidelse.
  • Anbefalingen dekker ikke angst ved depresjon (P 76) eller fobisk angst/obsessiv lidelse (P79). Se egne anbefalinger for disse tilstandene.
  • Generell angstlidelse omfatter primært det vi kaller bekymringsangst, eksempelvis helseangst. Pasienten sliter med trusselmonitorering, unnvikende atferd og/eller trygghetsstrategier som forsterker lidelsen.
  • Pasienter med bekymringstilstander har en mindre dramatisk opplevelse av sin lidelse, men går i stadig beredskap. Dette er energikrevende og fører ofte til sammensatte tilstander med depresjon, muskelsmerter, hodepine og tretthet.
  • Pasienter med panikklidelse med eller uten agorafobi vil ofte katastrofetolke angstsymptomene som tegn på alvorlig somatisk lidelse. Sykmelders oppgave blir å trygge pasienten gjennom en fornuftig somatisk utredning og etter dette psykoedukasjon om angstens fysiologi. Sykmelding og utstrakt utredning vil forsterke pasientens tro på at dette er en alvorlig / farlig lidelse.

Råd om belastning/ avlastning

  • Pasienter med angstlidelser skal generelt oppfordres til å konfrontere angsten. Angst er ubehagelig, men ved å søke sikkerhetsstrategier og unngåelse vedlikeholdes sykdommen.
  • Pasienten trenger psykoedukasjon om angstens fysiologi
  • Generelle tiltak ved angst:
    • opprettholde kontakt med arbeidsplassen
    • fysisk aktivitet
    • opprettholde normale daglige rutiner
    • god søvnhygiene
    • unngå rusmidler og vanedannende legemidler
    • unngå sosial isolasjon
    • sette seg oppnåelige mål
  • Reduksjon av bekymring og stress ved oppgaveanalyser og sortering
    • hva er nødvendig å fokusere på nå?
    • hva kan jeg vente med?

Arbeid / sykmelding

  • Unngå full sykmelding så langt det er mulig ved angstlidelser. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen. Full sykmelding kan føre til at pasienten utvikler unngåelsesatferd overfor arbeidsplassen.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak ved økt symptomtrykk. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan unntaksvis være nødvendig når pasienten må tilpasse seg et stort symptomtrykk, ved komorbiditet eller når behandlingen krever det. Dette kan være aktuelt ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse, sterke emosjonelle reaksjoner og søvnvansker.
  • Velg gradert sykmelding om mulig. Det sikrer kontakt med arbeidsplassen og kan forebygge unngåelsesatferd.
  • Sykmelding på enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt. Behandling av panikklidelse vil medføre eksponering som kan være krevende.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger.
  • Ved sykmeldingsbehov ut over 2 uker: vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste
    og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 06.09.2016 Versjon 1.1

Referanser

  • recommendationId: 14050
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 15
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-22T12:22:52.903
  • updatedDate: 2016-09-06T07:59:36.903
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og kan variere i styrke over tid. Grad og varighet av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Å være i arbeid helt eller delvis kan bedre prognosen.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak i stedet for vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan likevel være nødvendig ved mild til moderat depresjon. Det gjelder ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarig full sykmelding kan føre til unødig funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan øke muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved utmattelse, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og selvmordsfare, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller blir verre ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og selvmordsfare. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor få sykmelding når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig ved alvorlige, langvarige eller tilbakevendende forløp. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Symptomer ved depressiv lidelse er senket stemningsleie, redusert glede og interesse og redusert aktivitets-og energinivå. Man kan også ha depressive tanker, selvmordstanker eller –planer, dårlig søvn og appetitt, angst og konsentrasjonssvikt
  • Symptomene skal ha vart i minst 2 uker.
  • Inndeling:
    • Dystymi: Lavgradig depresjon som varer i mer enn 2 år.
    • Mild depresjon: MADRS <20.
    • Moderat depresjon: MADRS 20-34
    • Alvorlig depresjon: MADRS >34
    • Psykotisk depresjon: Alvorlig depresjon med stemningskongruente vrangforestillinger som ekstreme selvbebreidelser, tanker om økonomisk ruin, skyldfølelse.
    • Post partum depresjon: Opptrer innen 4-6 uker etter fødsel.
    • Tilbakevendende depresjoner: Betegnelse brukes ved to eller flere depressive episoder, svarer til unipolar depressiv lidelse.
  • Sykdommen kan være knyttet til (utløst eller vedlikeholdt av) annen psykisk sykdom (som feks. affektiv lidelse, se P73), fysisk sykdom, bruk av rusmidler, personlighet eller livssituasjon.
  • Depresjon går som regel over etter 6-8 måneder. God behandling forkorter forløpet.
  • Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidet. Motsatt kan kontakt med arbeidslivet i form av tilrettelegging og gradert sykmelding bidra til bedring. Opplevelse av mestring er viktig

Råd om belastning / avlastning

  • opprettholde kontakt med arbeidsplassen
  • være fysisk aktiv
  • opprettholde normale daglige rutiner, også måltider
  • ha god søvnhygiene
  • unngå rusmidler og vanedannende legemidler
  • unngå sosial isolasjon
  • sette seg oppnåelige mål

Arbeid og sykmelding

  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og kan variere i styrke over tid. Grad og varighet av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Å være i arbeid helt eller delvis kan bedre prognosen.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak i stedet for vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan likevel være nødvendig ved mild til moderat depresjon. Det gjelder ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarig full sykmelding kan føre til unødig funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan øke muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved utmattelse, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og selvmordsfare, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller blir verre ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og selvmordsfare. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor få sykmelding når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig ved alvorlige, langvarige eller tilbakevendende forløp. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561.
  • Se mulighetene, Berge og Falkum
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

  • recommendationId: 14053
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 17
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-22T12:45:22.02
  • updatedDate: 2016-08-25T13:27:53.107
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan unntaksvis være nødvendig ved milde depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke hvis sykmelding er nødvendig fordi det kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild depresjon og sykmeldingsbehov ut over 2 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved konflikter på arbeidsplassen og spesielle tilretteleggingsbehov.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Symptomer ved depressiv lidelse er senket stemningsleie, redusert glede og interesse og redusert aktivitets-og energinivå. Man kan også ha depressive tanker, suicidaltanker eller –planer, dårlig søvn og appetitt, angst og konsentrasjonssvikt
  • Symptomene skal ha vart i minst 2 uker.
  • Inndeling og definisjoner:
    • Dystymi: Lavgradig depresjon som varer i mer enn 2 år.
    • Mild depresjon: MADRS <20.
    • Moderat depresjon: MADRS 20-34
    • Alvorlig depresjon: MADRS >34
    • Psykotisk depresjon: Alvorlig depresjon med stemningskongruente vrangforestillinger som ekstreme selvbebreidelser, tanker om økonomisk ruin, skyldfølelse.
    • Post partum depresjon: Opptrer innen 4-6 uker etter fødsel.
    • Tilbakevendende depresjoner: Vil oftest være synonymt med unipolar depressiv lidelse.
  • Sykdommen kan være knyttet til annen psykisk sykdom (som feks. affektiv lidelse, se P73), fysisk sykdom, bruk av rusmidler, personlighet eller livssituasjon.
  • Depresjon går som regel over etter 6-8 måneder. God behandling forkorter forløpet.
  • Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidet. Motsatt kan kontakt med arbeidslivet i form av tilrettelegging og gradert sykmelding bidra til bedring. Opplevelse av mestring er viktig

Råd om belastning / avlastning

  • Generelle tiltak ved depresjon:
    • Opprettholde kontakt med arbeidsplassen
    • Fysisk aktivitet
    • Opprettholde normale daglige rutiner
    • God søvnhygiene
    • Unngå rusmidler og vanedannende legemidler
    • Unngå sosial isolasjon
    • Sette mål som er mulig å mestre

Arbeid og sykmelding

  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, men kan variere i styrke over tid. Graden av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan være nødvendig ved milde til moderate depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved moderat til alvorlig depresjon ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode som må bestemmes individuelt. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor sykmeldes når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlige og kompliserte forløp. Dette gjelder særlig ved dystymier. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561.
  • Se mulighetene, Berge og Falkum
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • recommendationId: 14054
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 19
  • strength: null
  • createdDate: 2016-06-22T12:48:03.583
  • updatedDate: 2016-08-24T09:10:30.93
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved moderat depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan være nødvendig ved moderate depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke hvis sykmelding er nødvendig fordi det kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved moderat ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved konflikter på arbeidsplassen og spesielle tilretteleggingsbehov.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Symptomer ved depressiv lidelse er senket stemningsleie, redusert glede og interesse og redusert aktivitets-og energinivå. Man kan også ha depressive tanker, suicidaltanker eller –planer, dårlig søvn og appetitt, angst og konsentrasjonssvikt
  • Symptomene skal ha vart i minst 2 uker.
  • Inndeling og definisjoner:
    • Dystymi: Lavgradig depresjon som varer i mer enn 2 år.
    • Mild depresjon: MADRS <20.
    • Moderat depresjon: MADRS 20-34
    • Alvorlig depresjon: MADRS >34
    • Psykotisk depresjon: Alvorlig depresjon med stemningskongruente vrangforestillinger som ekstreme selvbebreidelser, tanker om økonomisk ruin, skyldfølelse.
    • Post partum depresjon: Opptrer innen 4-6 uker etter fødsel.
    • Tilbakevendende depresjoner: Vil oftest være synonymt med unipolar depressiv lidelse.
  • Sykdommen kan være knyttet til annen psykisk sykdom (som feks. affektiv lidelse, se P73), fysisk sykdom, bruk av rusmidler, personlighet eller livssituasjon.
  • Depresjon går som regel over etter 6-8 måneder. God behandling forkorter forløpet.
  • Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidet. Motsatt kan kontakt med arbeidslivet i form av tilrettelegging og gradert sykmelding bidra til bedring. Opplevelse av mestring er viktig

Råd om belastning / avlastning

  • Generelle tiltak ved depresjon:
    • Opprettholde kontakt med arbeidsplassen
    • Fysisk aktivitet
    • Opprettholde normale daglige rutiner
    • God søvnhygiene
    • Unngå rusmidler og vanedannende legemidler
    • Unngå sosial isolasjon
    • Sette mål som er mulig å mestre

Arbeid og sykmelding

  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, men kan variere i styrke over tid. Graden av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan være nødvendig ved milde til moderate depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved moderat til alvorlig depresjon ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode som må bestemmes individuelt. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor sykmeldes når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlige og kompliserte forløp. Dette gjelder særlig ved dystymier. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561.
  • Se mulighetene, Berge og Falkum
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • recommendationId: 14055
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 18
  • strength: null
  • createdDate: 2016-06-22T12:50:44.813
  • updatedDate: 2016-08-24T09:09:47.787
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode som må bestemmes individuelt. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Full sykmelding bør vurderes ved alvorlig depresjon ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Gradert sykmelding kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved alvorlig depresjon og sykmeldingsbehov ut over 8 uker revurder tilstand og situasjon. De individuelle forskjellene er store.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlige og kompliserte forløp. Dette gjelder særlig ved dystymier. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Symptomer ved depressiv lidelse er senket stemningsleie, redusert glede og interesse og redusert aktivitets-og energinivå. Man kan også ha depressive tanker, suicidaltanker eller –planer, dårlig søvn og appetitt, angst og konsentrasjonssvikt
  • Symptomene skal ha vart i minst 2 uker.
  • Inndeling og definisjoner:
    • Dystymi: Lavgradig depresjon som varer i mer enn 2 år.
    • Mild depresjon: MADRS <20.
    • Moderat depresjon: MADRS 20-34
    • Alvorlig depresjon: MADRS >34
    • Psykotisk depresjon: Alvorlig depresjon med stemningskongruente vrangforestillinger som ekstreme selvbebreidelser, tanker om økonomisk ruin, skyldfølelse.
    • Post partum depresjon: Opptrer innen 4-6 uker etter fødsel.
    • Tilbakevendende depresjoner: Vil oftest være synonymt med unipolar depressiv lidelse
  • Sykdommen kan være knyttet til annen psykisk sykdom (som feks. affektiv lidelse, se P73), fysisk sykdom, bruk av rusmidler, personlighet eller livssituasjon.
  • Depresjon går som regel over etter 6-8 måneder. God behandling forkorter forløpet.
  • Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidet. Motsatt kan kontakt med arbeidslivet i form av tilrettelegging og gradert sykmelding bidra til bedring. Opplevelse av mestring er viktig

Råd om belastning / avlastning

  • Generelle tiltak ved depresjon:
    • Opprettholde kontakt med arbeidsplassen
    • Fysisk aktivitet
    • Opprettholde normale daglige rutiner
    • God søvnhygiene
    • Unngå rusmidler og vanedannende legemidler
    • Unngå sosial isolasjon
    • Sette mål som er mulig å mestre

Arbeid og sykmelding

  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, men kan variere i styrke over tid. Graden av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan være nødvendig ved milde til moderate depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved moderat til alvorlig depresjon ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode som må bestemmes individuelt. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor sykmeldes når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlige og kompliserte forløp. Dette gjelder særlig ved dystymier. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561.
  • Se mulighetene, Berge og Falkum
  • NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
  • recommendationId: 14056
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 20
  • strength: null
  • createdDate: 2016-06-22T12:53:14.53
  • updatedDate: 2016-08-24T09:11:08.13
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • Nervøsitet er en normaltilstand.
  • Nervøsitet kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet.
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak; alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker: Vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der det er mulig.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Teksten beskriver milde, kortvarige symptomer som:
    • nervøsitet
    • angstfølelse
    • anspenthet
    • fryktfølelse
    • panikkfølelse

  • Teksten beskriver ikke diagnosene P74 (angstlidelse), P79 (fobi/obsessiv kompulsiv lidelse) eller P29 ( psykiske symptomer og plager). Disse har egne anbefalinger.
  • Det er viktig ikke å sykeliggjøre/medikalisere normale reaksjoner på livshendelser. Sykmelders utfordring er å hjelpe pasienten til å finne en balanse i livets aktiviteter uten å unnvike oppgaver helt.

Råd om belastning/ avlastning

  • Dette er en symptomdiagnose og tilsier et kortvarig forløp av plagene
  • Fysisk aktivitet kan være gunstig
  • Reduksjon av bekymring /stress gjennom oppgaveanalyser og sortering
    • hva er nødvendig å fokusere på nå?
    • hva kan jeg vente med?
  • regelmessig livsførsel, herunder måltider
  • god søvnhygiene
  • unngå rusmidler og vanedannende medikamenter
  • unngå isolasjon

Arbeid / sykmelding

  • Nervøsitet er en normaltilstand.
  • Nervøsitet kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet.
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Kortvarig sykmelding eller egenmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen.
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker: Vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der det er mulig.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 25.08.16 Versjon 1.0

  • recommendationId: 13040
  • sectionId: 5714
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-11-24T11:17:38.9
  • updatedDate: 2016-08-25T11:26:23.013
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: bjarne.hegge
  • ADHD/ ADD-symptomer som konsentrasjonssvikt, impulsivitet og hyperaktivitet / indre uro må sees i sammenheng med arbeidskrav, og er i seg selv ikke sykmeldingsgrunn. Vurder alle sykmeldinger individuelt.
  • Ytre forhold, bruk av rusmidler, dårlig søvn og andre livsstilsfaktorer kan gi økt funksjonssvikt. Tilrettelegging av arbeid kan bidra til at pasienten kan opprettholde kontakt med arbeidsplassen. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Kortvarig full sykmelding kan være aktuelt ved økt funksjonssvikt. Denne kan bedres ved medisinjustering, livsstilsendring eller andre tiltak.
  • Ved behov for full sykmelding over 2 uker: revurder tilstand og situasjon, og vurdere å bruke andre sykmeldingsdiagnoser.
  • Risikovurdering: ved svekket dømmekraft, impulsivitet eller personlighetsmessige vansker knyttet til ADHD- tilstanden.
  • Husk helsekrav ved yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • P 81 Hyperkinetisk forstyrrelse omfatter ADHD – attention deficit hyperactivity disorder – og ADD- attention deficit disorder. Symptomer ved ADD er uoppmerksomhet / konsentrasjonsvansker. Symptomer ved ADHD er i tillegg impulsivitet og hyperaktivitet
  • ADHD og ADD er tilstander man har fra barnealder.
  • Symptomene er der kontinuerlig, men kan bli helt eller delvis borte med tiden.
  • Diagnosen ADHD/ ADD skal stilles av pediater, psykolog eller psykiater. Den nedsatte funksjonsevnen og symptomene kan bedre seg eller vare livet ut. Mange med ADHD / ADD har gode ressurser.
  • Vanligvis skyldes arbeidsuførhet ved ADHD / ADD ikke selve tilstanden, men at personen ikke fungerer innenfor rammene av det aktuelle arbeidet. Arbeidsuførhet uavhengig av type arbeid kan skyldes ADHD / ADD i alvorlig grad eller med tilleggsproblemer som personlighetsforstyrrelser, rusmiddelbruk eller andre psykiske og fysiske lidelser.
  • Tidlig og god yrkesveiledning kan bedre muligheten for at pasienten får et arbeid han/hun kan mestre.

Råd om belastning / avlastning

  • Personer med ADHD/ ADD kan være sårbare for tilleggsbelastninger og ha svekket stressmestring. Man må være oppmerksom på belastninger akkumulert over tid.
  • Generelle råd
    • Tilpasset fysisk aktivitet for å dempe uro og bedre konsentrasjon
    • pauser i lesing eller arbeid
    • variasjon i arbeidsoppgavene
    • lydbøker eller muntlige instrukser ved problemer med lesing
    • bruk av hjelpemidler for å huske og systematisere i egen hverdag

Arbeid/ sykmelding

  • ADHD/ ADD-symptomer som konsentrasjonssvikt, impulsivitet og hyperaktivitet / indre uro må sees i sammenheng med arbeidskrav, og er i seg selv ikke sykmeldingsgrunn. Vurder alle sykmeldinger individuelt.
  • Ytre forhold, bruk av rusmidler, dårlig søvn og andre livsstilsfaktorer kan gi økt funksjonssvikt. Tilrettelegging av arbeid kan bidra til at pasienten kan opprettholde kontakt med arbeidsplassen. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Kortvarig full sykmelding kan være aktuelt ved økt funksjonssvikt. Denne kan bedres ved medisinjustering, livsstilsendring eller andre tiltak.
  • Ved behov for full sykmelding over 2 uker: revurder tilstand og situasjon, og vurdere å bruke andre sykmeldingsdiagnoser.
  • Risikovurdering: ved svekket dømmekraft, impulsivitet eller personlighetsmessige vansker knyttet til ADHD- tilstanden.
  • Husk helsekrav ved yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
  • Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • recommendationId: 14046
  • sectionId: 5714
  • sortOrder: 24
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-22T12:07:54.62
  • updatedDate: 2017-05-18T15:08:40.743
  • createdBy: bjarne.hegge
  • updatedBy: hsten