Forhold som øker alvorlighet:

• nattlige symptomer
• høy symptomintensitet
• tidligere strålebehandling
• bruk av medikamenter som kan skade spiserør (for eksempel alendronat), magesekk og tolvfingertarm (eksempelvis ASA, NSAID, steroider, aldosteron, serotoninantagonister)
• klinisk assisierte utfall i laboratorieprøver
• neoplastisk sykdom i mage-tarmkanalen hos førstegradsslektning
• komorbiditet
• Helicobacterinfeksjon og tidligere ulcus

Kjennetegn ved tilstander der det ikke bryter med medisinsk forsvarlighet om det ikke gis rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:

• symptomer med lav alvorlighetsgrad og lav risiko (klart lavere enn realistisk risiko for alvorlig sykdom), og som derfor kan følges videre i primærhelsetjenesten
• symptomer med lav risiko som har "kommet og gått over tid" og som ikke progredierer
• fravær av individuelle faktorer som øker risiko, herunder: Normale blodprøver, avføringsprøver og andre relevante undersøkelser
• i praksis begrenset nytte av det tilbudet som er aktuelt
• pasienten har vært til en eller flere utredninger på grunn av tilsvarende symptomer i løpet av de siste årene, og symptombildet er ikke vesentlig endret