Samhandling innen kommunehelsetjensten

Svangerskapspenger og Helsekort for gravide

Praksiskonsulenter ble kontaktet av kommuneoverlege i Sarpsborg etter anmodning fra jordmortjenesten i kommunen. Det så ut som at jordmødre og leger tolket rett til svangerskapspenger ulikt. 

Helsekort for gravide

Mange leger finner det hensiktsmessig å fylle helsekort for gravide i løpet av 2-3 første konsultasjoner i svangerskapet. Svar på diverse prøvesvar som kommer inn fortløpende føres i helsekortet i løpet av disse konsultasjoner.  Hvis en gravid får time hos jordmor under den tiden, kan helsekortet se ufullstendig ut. Forslag fra PKO: Når gravide avtaler time hos jordmor, bør de få beskjed å oppsøke resp. fastlegekontor for å få med de opplysninger som kommet etter gravides seneste besøk hos fastlegen, før første konsultasjon hos jordmor.

Svangerskapspenger vs. sykepenger

Ved diverse plager i svangerskapet hvor behov for avlastning fra arbeid vært nødvendig, har fastleger brukt gradert sykemelding. Jordmortjenesten har derimot brukt Svangerskapspenger for samme/tilsvarende plager. Som en ledd i å bedre samhandlingen mellom fastleger og jordmortjenesten har praksiskonsulenter i samråd med kommuneoverlege, Grete Vidar, bedt NAV-østfold om nærmere avklaring av regelverk og har fått følgende svar:

From: Edvardsen, Kari

Sent: mandag 6. juni 2016 12.32 To: Benny Adelved Cc: Hjortland, Arild

Subject: Sykepenger vs. Svangerskapspenger

 

Sykepenger vs. svangerskapspenger

NAV er opptatt av at våre brukere skal ha «rett ytelse til rett tid». Det betyr at svangerskapspenger ikke skal erstatte sykepenger der sykepenger er rett ytelse. Av statistikken under framkommer det at Østfold, i 2015, hadde den høyeste andelen svangerskapspenger med sine 17.9 prosent. Nummer 2 på listen lå på 9.6 prosent. Østfold har, som tabellen viser, vært på topp i bruken av svangerskapspenger i alle år siden 2009. Den høyeste andelen hadde vi i 2011 med 21.1 prosent av det totale forbruket i landet. Andelen sykefraværstilfeller som skyldes svangerskapssykdommer er noe lavere i Østfold enn landet for øvrig, men dette kan likevel ikke forklare den høye andelen svangerskapspenger i fylket. Kvinner med svangerskapspenger i løpet av året, fordelt på fylke. Prosent.
Fylke 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
I alt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100
Østfold 5,0 6,4 10,0 17,1 20,7 21,1 19,1 18,0 17,4 17,9
Akershus 6,2 5,2 4,2 5,0 4,6 5,0 5,6 6,4 8,5 8,0
Oslo 7,2 5,6 6,4 7,1 6,0 5,2 5,7 5,5 5,6 6,7
Hedmark 2,2 2,4 2,4 2,2 2,1 2,1 2,8 2,8 2,2 2,1
Oppland 2,3 2,2 2,2 1,7 1,7 1,4 0,9 0,9 1,5 1,4
Buskerud 2,8 2,8 2,7 1,9 2,1 1,8 1,9 2,2 3,4 3,4
Vestfold 7,1 6,4 5,7 4,8 5,1 6,4 7,4 7,7 7,6 7,9
Telemark 7,3 6,8 4,7 4,8 5,5 6,4 5,8 5,8 5,6 5,3
Aust-Agder 1,9 1,7 1,3 0,8 1,2 1,5 1,4 1,9 2,3 2,2
Vest-Agder 2,4 2,6 1,6 2,2 2,1 2,1 2,4 2,1 2,4 2,6
Rogaland 4,5 5,2 5,6 4,8 4,5 4,5 4,9 5,6 4,7 4,2
Hordaland 8,9 7,0 6,3 5,2 3,8 3,8 4,8 4,1 4,6 4,8
Sogn og Fjordane 3,8 2,9 2,1 1,9 1,8 1,5 1,7 1,5 1,7 1,5
Møre og Romsdal 4,4 6,6 6,9 6,0 6,0 8,4 8,9 8,6 8,0 8,6
Sør-Trøndelag 13,6 16,0 14,9 12,0 10,8 8,4 7,4 7,9 6,7 6,6
Nord-Trøndelag 4,2 3,4 4,6 2,9 2,7 2,5 2,0 2,1 2,2 1,9
Nordland 9,2 10,8 11,9 11,6 11,0 10,6 10,9 10,8 10,1 9,6
Troms 2,4 3,2 3,2 4,1 4,8 4,3 3,4 3,6 3,0 3,1
Finnmark 4,1 2,6 2,8 3,4 2,7 2,0 1,9 1,2 1,1 1,3
  Svangerskapssykdommer. Andel sykefraværstilfeller
Fylke 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Landet 4,6 4,5 4,4 4,6 4,3 Ingen statistikk
Østfold 3,2 3,3 3,1 3,3 2,9
Akershus 4,6 4,6 4,4 4,5 4,2
Oslo 5,9 5,9 5,6 6,2 5,6
Hedmark 3,4 3,5 3,3 3,4 3,4
Oppland 3,9 3,7 3,5 3,7 3,4
Buskerud 4,2 4,3 4,0 4,2 4,0
Vestfold 4,4 3,7 3,5 3,8 3,7
Telemark 3,8 3,4 3,1 3,3 3,1
Aust-Agder 4,2 4,7 4,3 4,5 4,0
Vest-Agder 4,7 4,8 4,7 5,0 5,1
Rogaland 5,6 5,8 5,2 5,5 5,2
Hordaland 4,7 4,6 4,7 4,7 4,7
Sogn og Fjordane 4,2 3,8 3,9 4,0 4,3
Møre og Romsdal 4,5 4,3 4,5 4,4 4,1
Sør-Trøndelag 4,6 4,7 4,6 4,8 4,4
Nord-Trøndelag 4,3 4,2 4,1 3,6 3,4
Nordland 3,9 3,8 3,9 3,7 3,5
Troms 4,3 3,9 3,9 3,8 4,2
Finnmark 3,9 4,3 3,9 3,7 3,6
  Av våre retningslinjer knyttet til svangerskapspenger framkommer bla.: «Det er den gravides lege eller jordmor som etter lov eller forskrift skal vurdere om det er forhold ved arbeidsplassen som kan være en risiko for fosteret. Hvis legen eller jordmoren mener så er tilfelle, skal skjema “Omplassering/tilrettelegging” fylles ut. Kvinnen tar skjemaet med seg til arbeidsgiver som vurderer omplassering. Dersom omplassering ikke er mulig, må arbeidsgiver fylle ut skjemaet. Den gravide leverer deretter skjemaet på NAV kontoret. NAV skal ikke overprøve legens eller jordmorens risikovurdering i det enkelte tilfellet. Vilkårene for denne risikovurderingen er fastsatt i lover/forskrifter som ikke administreres av NAV. Vi har derfor ikke faglig eller juridisk kompetanse til å utføre kontroll av den medisinske risikovurderingen som er gjort i disse sakene. NAV skal derfor legge legens eller jordmorens vurdering til grunn. Risikovurderingen anses tilstrekkelig dokumentert når det fremlegges dokumentasjon fra lege eller jordmor om at tilrettelegging eller omplassering er nødvendig, for eksempel gjennom Arbeidstilsynets blankett nr. 474b. NAV har heller ingen kontrollfunksjon når det gjelder hvorvidt plikten til omplassering eller tilrettelegging er forsøkt. Også i denne sammenhengen har ikke NAV faglig eller juridisk kompetanse til å vurdere uttalelsen om omplassering eller tilrettelegging ikke er mulig.»

Presisering:

Dersom en fastlege vurderer at den gravide har plager som kan sees uavhengig av graviditet (vondt i ryggen e.l) er sykepenger rett ytelse. Dersom det etter noen dagers hvile vurderes at arbeidstakeren kan graderes til arbeid eller full friskmelding, sendes det samtidig signaler til arbeidsgiver som, om mulig, kan legge til rette for gradert sykmelding. Når det er forhold på arbeidsplassen som ikke er forenlig med gravides eller fostrets helse f.eks. forekomst av kjemikalier på den normale arbeidsplassen eller fare for uforutsigbar vold osv. vurderer fastlege svangerskapspenger som riktig ytelse. Svangerskapspenger er regulert i folketrygdloven §14-4 første ledd: «En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i sitt arbeid fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften». Begrepet svangerskapspenger er reservert for rettighetene til gravide som må slutte i «farlig arbeid», det vil si til fare for fosteret. Ordningen for arbeidstakere ble innført ved lov 11. desember 1987 nr. 7 som en utvidet rett til fødselspenger for kvinner i risikofylt arbeidsmiljø. På generelt grunnlag gis det her bestemmelser for å hindre forplantningsskader på grunn av uegnet og farlig arbeidsmiljø for gravide. Vilkårene er generelle og gjelder alle yrkesgrupper og alle sider ved ethvert arbeidsmiljø som kan være helsefarlige for fosteret. Arbeidstilsynet påpeker i kommentarene til forskriften at alle gravide på utsatte arbeidsplasser har rett til svangerskapspenger om de ikke kan omplasseres. Retten til svangerskapspenger er betinget av at kvinnen blir pålagt å slutte med sine arbeidsoppgaver fordi hun er gravid, på grunn av fare for fosteret. I tillegg kreves at det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften. Rett til svangerskapspenger oppstår dersom begge nevnte vilkårene er oppfylt. Påstand om at « NAV helst ser at det benyttes mer svangerskapspenger enn sykepenger slik at statistikken ser bedre ut" er ukjent for oss i NAV Østfold. Statistikkene skal gjenspeile den faktiske situasjonen. Vi er, som tidligere presisert, opptatt av at brukerne får rett ytelse til rett tid. Med vennlig hilsen

Kari Edvardsen

Seniorrådgiver // Oppfølging og utvikling

NAV Østfold www.nav.no


 Bakgrunn

From: Benny Adelved

Sent: torsdag 31. mars 2016 11.48 To: 'Edvardsen, Kari'

Cc: 'Grete Vidar' Subject: Sykepenger vs. Svangerskapspenger

  Hei, Som du vet, fungerer praksiskonsulenter som «informasjonskanal» mot fastleger. På forespørsel fra Kommuneoverlege i Sarpsborg, Grete Vidar, ønsker vi avklaring og retningslinjer rundt Sykepenger til gravide vs. Svangerskapspenger. Bakgrunnen for dette er forskjellige perspektiv blant de involverte aktører som praksiskonsulentene samarbeider med. Fastlegers forståelse av saken er følgende: Vurderer fastlege at den den gravide har plager som kan sees uavhengig av graviditet (vondt i ryggen e.l) er sykepenger rett ytelse. Vurderes det videre at etter noen dagers hvile kan arbeidstaker graderes til arbeid eller full friskmelding, sendes det samtidig signaler til arbeidsgiver som, om mulig, kan legge til rette for gradert sykmelding. Det er tross alt få medisinske tilstand som trenger langvarig anbefaling om å holde seg borte fra arbeidsplassen, med mindre enn det er den ordinære arbeidsplassen som inneholder helseskadelige faktorer. Når det er forhold på arbeidsplassen som ikke er forenlig med gravides eller fostrets helse f.eks. forekomst av kjemikalier på den normale arbeidsplassen eller fare for uforutsigbar vold osv. vurderer fastlege svangerskapspenger som riktig ytelse. Jordmødre i kommunen, som ikke har rett til å sykemelde, bruker forholdsvis svangerskapspenger i betydelig større omfang enn fastleger generelt anser å være motivert. Nevnte perspektivforskjell kommuniseres ofte til pasienter fra respektive parter og skaper dessverre forvirring for arbeidstaker/pasient. Under en tidligere drøfting, ble det nevnt at NAV "helst ser at det benyttes mer svangerskapspenger enn sykepenger slik at «statistikken» ser bedre ut". Jeg mener selv å har hørt noe tilsvarende i møte med NAV, men da oppfattet jeg at NAV ønsker at fastleger husker på ytelsen svangerskapspenger når det er indisert og ikke bare fortsette med 100% sykepenger når regelverket tilsier bruk av svangerskapspenger. Spørsmål: Det er behov for å avklare bruk og rutine av svangerskapspenger kontra sykepenger. Det er sikkert mange forskjellige hensyn som kan være aktuelle her, men fastlege bør forholde seg til funksjonsevne utfra medisinske forhold og om disse er knyttet til svangerskapet eller er uavhengig av svangerskap. Hvem kan jeg kontakte i NAV vedrørende mitt mandat til å avklare retningslinjer som gir mest mulig lik praksis for alle gravide i et arbeidsforhold. Med vennlig hilsen Benny Adelved Praksiskoordinator ved SØ og Fastlege i Sarpsborg